XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

120 Penge- og kredittmarkedet.
utlån var i den samme perioden vel 480
millioner kroner. I dette beløpet er bare de
ordinære utlån med, mens kjøp av ihendehaverobligasjoner
er holdt utenfor. Beløpet
omfatter således ikke de foran omtalte lån fra
bankene til staten for finansiering av statsbankenes
virksomhet. Tilsammen utgjorde
økingen av bankenes utlån til andre långivere
vel 120 millioner kroner, mens resten av bankenes
utlånsøking, nesten 360 millioner, representerer
en øking i kreditten til næringslivet
og private.
Utlånene fra forsikringsselskapene
og kredittforeningene har tilsammen
gått opp med nesten 300 millioner
kroner når forsikringsselskapenes tegning i
nye statslån holdes utenfor. Utlånsøkingen er
i det alt vesentlige gått til investering i næringslivet
og i boligbygg. Om lag 40 prosent
av utlånsøkingen faller på boligbyggingen.
Det vil her føre for langt å gi en mer detaljert
oversikt over fordelingen av de forskjellige
kredittinstitusjonenes utlån til de
enkelte næringer. I tabell 114 er imidlertid de
samlede utlån til næringslivet og private, som
vi kom fram til i tabell 113, fordelt på låntakergrupper.
Tabell 114. Kjente utlån til næringsliv og private. Fordelt etter låntakere.
31/12-52 30/6-53 31/12-53 30/6-54
Mill. kr.
Næringsliv og private :
1 Jordbruk og 191 skogbruk
1 253 1 297 1 342
Fiske-, sel- og småhvalfangst
222 236 255 243
Hvalfangst
2 2 2 3
Industri og bergverk
2 163 2 350 2 460 2 599
Bygge- og anleggsvirksomhet
347 269 180 190
Kraft- og vannforsyning
811 882 1 000 1 068
Varehandel
1 180 1 263 1 255 1 338
Finansieringsvirksomhet, ekskl. banker, forsikring
m. v
50 50 54 57
Boliger og forretningsbygg
4 628 5 173 5 431 5 823
Sjøfart
908 932 988 1 036
Land- og lufttransport
228 241 254 288
Offentlig og privat tjenesteyting
275 287 302 319
Private forbrukslån
330 340 352 375
Annen næringsvirksomhet
20 15 15 16
Total
12 355 13 293 13 845 14 697
De samlede utlån steg etter tabellens oppgayer
fra juni 1953 til juni 1954 med nokså
nøyaktig 1,4 milliarder kroner. Av denne
økingen falt nokså nær halvparten, nemlig
650 millioner kroner, på utlån til forretningsbygg
og boliger. Industriens lån gikk opp med
om lag 250 millioner kroner og lånene til
kraft- og vannforsyning med 190 millioner.
Disse tre gruppene tilsammen har således lagt
beslag på nesten 80 prosent av kredittøkingen.
Dernest har skipsfarten okt sine lån med 100
millioner kroner, og jordbruket og skogbruket
har fått nye kreditter for 90 millioner. Kreditten
til varehandelen er derimot bare utvidd
med 75 millioner kroner eller knapt 6 prosent
av dens lån pr. 30. juni 1953. Dette svarer
nokså nøyaktig til den prosentvise oppgang i
verdien av detaljomsetningen fra de forste tre
kvartaler i 1953 til det samme tidsrom i 1954.
Nedgangen i utlånene til bygge- og anleggsvirksomheten
etter tabellen kan føres tilbake
til endringer i grupperingen, og er således ikke
reell. Posten omfattet tidligere også en del
byggelån til private byggherrer, mens den fra
31. desember 1953 bare omfatter lån til entreprenører.
Det antas imidlertid at begge disse
typer av lån har gått noe ned.
Det må understrekes at tallene i tabell 114
ikke gir noen fullstendig oversikt over hvilke
kreditter de enkelte næringsgrupper har mottatt.
Oppgavene omfatter bare de ordinære
utlån, det vil i det vesentlige si pantelån,
veksel-, vekselobligasjons- og gjeldsbrevlån
samt kassekreditter og andre korte lån. For
enkelte sektorer, som boliger og forretningsbygg
og varehandel, dekkes det aller meste av
kredittbehovet ved en eller flere av disse låneformene.
Andre sektorer, som industri og