XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

134 Sluttord. består derfor i å bygge ut vår eksportevne i et tilsvarende tempo, slik at det ikke oppstår varige valutavansker. Hvor raskt eksportøkingen må skje, vil avhenge av stigningstakten i nasjonalproduktet og den grad av selvforsyning næringslivet blir utbygd for. Skjer utbyggingen av eksportnæringene for sakte i forhold til veksten i næringslivet ellers, kan det bli nødvendig å føre en politikk som bremser en naturlig produksjonsøking og i verste fall framkaller arbeidsløyse. Mot denne bakgrunn har utviklingen fra før krigen og fram til i dag krav på interesse. For all eksport av varer og tjenester tatt under et kan det regnes med en volumøking siden 1938 på 38 prosent. Særlig når en tar i betraktning at eksporten i det første fredsår lå førti prosent under førkrigsnivået, viser dette at utbyggingstakten for eksportnæringene ikke har vært liten i de senere år. Økingen i nasjonalproduktet og importen siden før krigen har imidlertid vært enda storre. Fra 1938 til 1954 har nasjonalproduktet steget med 56 prosent, og importen med om lag 57 prosent. En vesentlig del av importøkingen må ses som et tidsbestemt utslag av det høye investeringsnivået. På den andre siden blir det fortsatt opprettholdt importrestriksjoner for enkelte varer. Tolkningen av tallene må derfor bli noe usikker. Det kan se ut som. om eksportnæringene trass i alle anstrengelser fremdeles er for svakt utbygd til å kunne tjene inn den valuta som trenges ved det inntektsnivå, som landet nå har nådd opp på. Det gjør ikke problemet lettere at forholdet mellom eksportpriser og importpriser siden før krigen ser ut til å ha endret seg til vår ugunst. Med reservasjon for den usikkerhet som knytter seg til sammenlikninger av denne art, viser tallene at bytteforholdet for varer og tjenester tatt under ett stort sett har variert mellom 89 og 93 i årene 1948-54 (gjennomsnitt 1935-39 = 100). Bare årene 1951 og 1952 skiller seg ut med indekser på henholdsvis 105 og 101. Betydningen av tallene illustreres best ved at hvert poeng stigning eller fall i bytteforholdet betyr nærmere hundre millioner kroner i gevinst eller tap på betalingsbalansen. Av det som tidligere er sagt, går det fram at mulighetene for en tilfredsstillende løsning av vårt valutaproblem blant annet avhenger av hvor raskt vårt importbehov vil vise seg å øke med økende inntekt. Utviklingen siden 1951/52 — de to eneste etterkrigsår da driftsbalansen overfor utlandet ikke viste underskott — er fra dette synspunkt noe urovekkende. I de to årene fra 1952 til 1954 viser bruttonasjonalproduktet en volunimessig stigning på vel 6 prosent. Stigningen i det samlede importvolumet var i samme tidsrom hele 17 prosent. Holdes importen av skip utenfor, får vi en importstigning på 12 prosent. Eksporten steg i disse to årene med 11 prosent. Disse tallene kan tolkes på flere måter. Noe av importstigningen kan sikkert tilskrives den gradvise frigjøring av importen, men dette gir ikke hele forklaringen. Det mest nærliggende er da kanskje å ta den sterke stigning i importen som uttrykk for at presset i vår okonomi har vært stigende i de siste to år. Men også en annen forklaring er mulig, nemlig at næringslivet ikke tilstrekkelig raskt har tilpasset seg de forskyvninger i etterspørselen, som har fulgt med den sterke øking i nasjonalproduktet. Den beskyttelse som importrestriksjonene har gitt, kan ha bidratt til dette. Dette innebærer i så fall at Norge nå. er inne i en periode der ytterligere velstandsøking medfører et usedvanlig sterkt behov for importerte varer. Et studium av konsum og investeringsutviklingen i de senere år synes å bekrefte at den siste hypotesen kan ha noe for seg. 'Mingen i konsumentenes inntekter har slått særlig sterkt ut i etterspørsel etter utenlandske varer. Det kan være varer som i det hele tatt ikke produseres innenlands, eller som ikke produseres her i tilstrekkelige mengder, tilstrekkelig billig eller i kvaliteter som publikum ønsker. Ofte dreier det seg om mer luksuspregede artikler, som med den stigende levestandard er blitt tilgjengelige også for de mellomste og lavere inntektsgrupper, som for eksempel biler og motorsykler, støvsugere, symaskiner, barbermaskiner og andre elektriske artikler til hjemmene, golvtepper og finere klær og skotøy. — Også økingen av etterspørselen etter investeringsvarer har i de senere år særlig rettet seg mot importerte kapitalgjenstander. Hvis det er riktig at Norge for tiden har en usedvanlig høy marginal importtilbøyelighet, må vi være forberedt på at *selv en beskjeden årlig produksjonsøking — under ellers uforandrede forhold — vil resultere i en rask øking av importen. Vårt valutaproblem. kan i så fall vise seg å være langt mer fundamentalt og vanskeligere å løse enn vanligvis antatt. Den økonomiske situasjon ved inngangen til 1955 er likevel relativt lys, men den byr også på usikre momenter. Vest-Europa er inne i en oppgangskonjunktur som foreløpig ikke viser tegn til å slå om. Utviklingen i de siste måneder tyder på at
Sluttord. 135 også Sw-nbandsstatene vil komme med i oppgangen. Under disse forhold synes det nesten sikkert at Norge står foran et ri-- 7tt år med produksjonsframgang. Av flere grunner er det imidlert:c1 ikke forsvarlig å regne med at produksjor. sokingen i 1955 vil kunne bli like sterk som den var i 1954. En må regne med at vår betalingsstilling overfor utlandet og de indre ris- og lønnsforhold vil skape problemer også i året som kommer. Det synes ved årsskiftet tvilsomt om eksportprc duksjonen vil kunne øke særlig sterkt i året som kommer. En kan således ikke gå ut fra at fjorårets rike sildefiske vil gjenta seg, og utsiktene for vinterens tømmerdrift er heller ikke de beste. Samtidig vil formodentlig importen ved en stigende produksjon ha en tendens til å øke, med mindre det settes i verk tiltak for å påvirke den innenlandske ettersporsel etter importvarer. Til gjengjeld synes det som om den internasjonale prisutvikling inntil videre vil bli gunstig for Norge. De int , 'rnasjonale prisindekser har den siste tid hol , t seg stabile, og dette skulle etter tidligere rfaringer gi. grunn til å vente stabile import priser i første del av 1955. Samtidig har del på eksportsiden i den siste tid weft notert en rekke prisforhøyelser, som etter hvert vil slå ut i høyere eksportpriser. Således er hvaloljen for sesongen 1954/55 forhåndssolgt til priser som ligger 10-11 prosent høyere enn forrige sesong, prisene på, pelsdyrskinn ved november—desember-auksjonene lå 15-20 prosent og mer over prisene et år tidligere, og treforedlingsprodukter for levering i første kvartal 1955 blir solgt til priser som ligger bortimot 5 prosent over gjennomsnittsprisene i 1954. Den sterke oppgang i fraktratene gir grunn til å vente at også fraktinntektene for handelsflåten vil stige. Det er etter dette ikke urimelig å anta at bytteforholdet overfor utlandet vil kunne bli bedre i forste halvår 1955 enn det har vært i 1954. Prisutviklingen på litt lengre sikt er derimot vanskeligere å bedømme. En må gå ut fra at en alminnelig internasjonal konjunkturoppgang før eller senere vil slå ut også i stigende importpriser. Skjer dette, vil det ikke bare kunne få konsekvenser for vårt bytteforhold overfor utlandet, men også gjøre den innenlandske pris- og lønnssituasjon mer komplisert.
Page 1 and 2:
N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3:
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7:
Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9:
(3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11:
8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13:
10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15:
12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17:
14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19:
16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21:
18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23:
20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25:
22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27:
24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29:
26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31:
28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33:
30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35:
32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37:
34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39:
• 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41:
38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43:
40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45:
42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47:
44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49:
46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51:
48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53:
50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55:
52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57:
54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59:
56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61:
58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63:
60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65:
62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87: 84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89: 86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91: 88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93: 90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95: 92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97: 94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99: 96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101: 98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103: 100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105: 102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107: 104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109: , 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111: 108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113: 110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115: 112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117: 114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119: 116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121: 118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123: 120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125: 122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127: 124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129: 126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131: 128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133: 130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135: 132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 139 and 140: Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142: Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144: Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145: Tabell er
Page 148 and 149: *2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151: *4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153: *6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155: 1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157: *10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159: *12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161: *14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163: *16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165: *18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166: Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?