XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

132 Sluttord. fraktmarkedet i første halvdel av 1954 har handelsflåtens valutainntekter trolig ligget på omtrent samme nivå som i 1953 trass i veksten i tonnasjen. Verdien av var eu tf ørselen utenom skip men medregnet hvalolje har gått opp med vel 12 prosent. Oppgangen skyldes nesten i sin helhet stigning i utførselsvolumet. Stigningen i eksporten har vært sterkest for de varegrupper som framstilles på grunnlag av sild. Bortimot 60 prosent av stigningen i utforselsverdien faller på slike produkter. Dessuten har utførselen av treforedlingsprodukter, særlig papir og papp, gått sterkt opp. Det har vært øking i den norske utførselen til nesten alle land som betyr noe som markeder for våre eksportvarer med unntak av Sambandsstatene. Utførselen dit har vært 20 prosent lavere enn i 1953. Stigningen har vært relativt sterkest for utførselen til Sovjet-Samveldet og enkelte andre øst-europeiske land, men for våre eksportinntekter betyr dette ikke så mye som den prosentvis svakere oppgangen i salget til Vest-Europa. Landene i Øst-Europa har imidlertid hatt stor betydning det siste året som avtakere for en stor del av rekord-produksjonen av sild og sildeprodukter. Volumet av vareinnførselen utenom skip har steget med 12 prosent fra 1953 til 1954, men da prisene samtidig har gått noe ned, har verdien av innførselen bare gått opp med vel 5 prosent. Innførselen fra nesten alle europeiske land unntatt Storbritannia har økt, og stigningen har vært særlig sterk for innførselen fra Vest-Tyskland. Også fra Sambandsstatene har vi fått noe mer varer enn i 1953. Innførselsverdien for flere viktige forbruksvarer som korn og sukker har gått ned på grunn av lavere priser, men det har vært fortsatt sterk stigning i verdien av andre innforte forbruksvarer og av investeringsvarer, i første rekke maskiner og transportmidler. Det har særlig stor betydning for driftsbalansen at innførselsverdien for skip har gått opp med ikke mindre enn 400 millioner kroner, fra 900 millioner i 1953 til 1300 millioner i 1954. Det samlede eksportvolumet av varer og tjenester har i 1954 vært vel 8 prosent høyere enn i 1953, mens eksportprisene i gjennomsnitt har vært ubetydelig høyere. Volumet av den samlede vare- og tjenesteimport har gått opp med nærmere 11 prosent, og importprisene har gått ned med gjennomsnittlig 1,5 prosent. Bytteforholdet overfor utlandet for hele eksporten og importen har således bedret seg med om lag 2 prosent. For vareomsetningen alene har bedringen i bytteforholdet --- når inn- og utførsel av skip holdes utenfor — vært betydelig større, nemlig om lag 6 prosent. For hele 1954 har vi et underskott på driftsbalansen overfor utlandet, som blir noe høyere enn i 1953. Det er foreløpig anslått til 1,1 milliarder kroner, mens det i 1953 var noe under 1 milliard. Til delvis dekning av dette underskottet har staten i årets lop tatt opp faste lån i utlandet på 247 millioner. Det har dessuten vært en nettoopplåning på skip på om lag 450 millioner kroner. Disse kapitaltilførslene har imidlertid ikke vært tilstrekkelige, og en stor del av importoverskottet er finansiert ved en øking i den kortsiktige gjelden til utlandet. Norges gjeld til Den europeiske betalingsunionen økte med 137 millioner kroner i 1954. Prisnedgangen for innførte varer har ikke slått igjennom i det innenlandske pr isnivåe t, blant annet fordi prisene på en rekke norske varer har gått betydelig opp. Levekostnadsindeksen steg fra januar til august med bortimot 6 prosent fra 137 til 145 poeng (1949 = 100). Siden har den igjen gått noe ned. Den sterke stigningen fram ti 1 august skyldtes først og fremst prisstigningen på jordbruksvarer og kaffe. I gjennomsnitt for hele året har levekostnadsindeksen ligget om lag 4 prosent over 1953-nivået. Etter den prisindeks for det samlede konsum som beregnes i forbindelse med nasjonalregnskapet har stigningen i forbruksvareprisene vært noe svakere, nemlig om lag 21/2 prosent. Det har i 1954 funnet sted en vidtgående avvikling av den offentlige prisreguleringen, som nå bare opprettholdes på spes områder. Oppgangen i både produksjon og priser har økt de private ervervsinntekter med vel 1,2 milliarder kroner, eller 7 prosent fra 1953 til 1954. Av inntektsøkingen har om lag 55 prosent tilfalt lønnsmottakerne og 45 prosent selvstendige og aksjeselskaper. Dette tilsvarer temmelig nær fordelingen av de samlede ervervsinntekter i 1953. Fordelingen av ervervsinntektene har derfor i grove trekk vært praktisk talt uendret fra 1953 til 1954. Regnet i kroner har også de disponible private inntekter, dvs. ervervsinntektene minus direkte skatter pluss stønader fra det offentlige, økt med vel 1,2 milliarder kroner fra 1953 til 1954, da differansen mellom skatter og stønader har vært uforandret. Regnet prosentvis har de disponible private inntekter steget 8 prosent. Fordelingen av disse har imidlertid forskjøvet seg noe til fordel for bedriftene. Mens innbetalingen( av personlige skatter er økt med vel 100 millioner kroner fra 1953 til 1954, er skatter betalt av aksjeselskaper og større personlige bedrifter
Sluttord. 133 gått noe ned på grunn av inntektssvikten fra 1952 til 1953. Ved vurderingen av disse tall må det også tas i betraktning at tallet på lønnsmottakere er økt 2 1/2 prosent siste år, mens ta I let på selvstendige er gått noe ned. Den gjennomsnittlige lønnsstigning pr. lønnsmo ttaker utgjorde om lag 5 prosent. Bortsett fra de lavest. betalte grupper ble det gitt rat tivt små lønnstillegg ved de omfattende t riffrevisjoner, som fant sted på vårparten. For store grupper av arbeidere ble det imid lertid ved vårens tariffoppgjør gjennomført godtgjørelse for bevegelige helligdager (34;,.; . for fravær som skyldes bedriftsulykker. For de grupper som fikk sine tariffer revidert på høstparten var tilleggene gjennomgående noe større. Videre har det også i 1954 funnet sted en viss lønnsglidning og en overgang fra lavt til høyere lønte yrker. Stigningen i lønnsinntektene har i 1954 liksom året før vært noe sterkere enn stigningen i prisene på forbruksvarer. Det må således ha funnet sted en viss bedring i lønnsmottakernes gjennomsnittlige realinntekt. Også de selvstendiges r( ilLinntekter er trolig gått opp. Grove beregninger synes å tyde på at de personlig disponit e inntekter totalt sett har okt med 7 prose r t, mens prisstigningen for konsumgoder et1:er de foreliggende indekser har vært 21/2-4 prosent. Denne utvikling har gitt grunnlag for en stigning i det samlede private konsum på vel 3 prosent. OppgH ngen i konsumetterspørselen har mer enn før rettet seg mot importerte varer. Forbruket ay innførte ferdigvarer og omfanget av utenlandsreiser har steget relativt sterkere enn det samlede konsum. De indirekte virkninger av konsumøkinger på innførselen av råstoffe r og halvfabrikata har en ikke oversikt ov( .r, men de må også antas å være betydelig( . Øking c,n i underskottet på driftsbalansen det sisti: , året må likevel først og fremst sees i samm(mheng med dét høye investeringsn i vå e t I volum har bruttoinvesteringen i fast kapital gått opp Med nesten 7 prosent frE 1953 til 1954. En forholdsvis stor del av utgi itsokingen til investering har i de senere ;:Lrene rettet seg mot kapitalvarer fra utlandet . Det er særlig importen av skip som slår ut. Bruttoinvesteringen har i de to siste årene svart til om lag 35 prosent av bruttonasjonEd produktet. Ved et så høyt investeringsniv A, må det importeres betydelige mengder ogs av byggematerialer og kapitalvarer, som vi ved et lavere investeringsnivå vil værë selvfor: , -nt med. Dessuten har den innenlandske imi., steringsvareindustrien et forholdsvis stort importbehov for 'råstoff og halvfabrikata. I 1954 har myndighetene av hensyn til betalingsbalansen søkt å begrense investeringen noe. Opphevelsen av den delvise tollfrihet for maskiner tok sikte på å ramme etterspørselen etter investeringsvarer fra utlandet, men maskinimporten har likevel gått noe opp. I første rekke for å frigjøre arbeidskraft for annen virksomhet ble byggevolumet søkt begrenset ved en nedskjæring av statsbankenes lånetilsagn med om lag 30 prosent. Tiltaket har i 1954 ikke ført til noen nedgang i byggevirksomheten, men arealet av igangsatte bygg har gått en del ned, og en skulle derfor vente resultater av denne politikken i 1955. Myndighetene har også søkt å begrense investeringen ved penge,politiske tiltak. Midlene til finansiering av statsbankenes virksomhet er i 1954 skaffet ved lån fra de private banker og forsikringsselskapene på i alt 570 millioner kroner. Trass i disse operasjoner har bankenes utlån til private økt med bortimot 700 millioner kroner, eller noe sterkere enn i 1953. Bankenes beholdninger av likvide midler har imidlertid gått betydelig ned i løpet av året. Da innskottene samtidig har økt sterkt, er bankvesenets likviditetsstilling ved slutten av året en god del strammere enn tidligere. Nettoinvesteringen i fast kapital og varelager utgjorde i 1954 4,2 milliarder kroner. Dette representerer en tilvekst til la,ndets realkapital på 4-5 prosent. Da underskottet på betalingsbalansen utgjorde 1,1 milliard kroner, økte nasjonalformuen med 3,1 milliarder kroner. Av denne kapitaltilveksten falt 2,0 milliarder kroner på private personer og bedrifter og 1,1 milliarder kroner på offentlige institusjoner. Mangelen på balanse i vår utenriksøkonomi må forklares først og fremst som en følge aV vårt usedvanlig høye investeringsnivå. Når den store investering ikke motsvares av en tilsvarende stor offentlig og privat sparing, må resultatet nødvendigvis vise seg i et importoverskott. Men sett under en langsiktig synsvinkel har problemet også andre sider. Gjennom hele vår nyere historie har importen vist tendens til å stige noenlunde i takt med nasjonalProduktet. Det er ingen ting som tyder på at denne stigende tendens for importen skal stanse opp. Tvert om, for et land med ensidige naturressurser og et begrenset innenlandsk marked synes det helt naturlig at velstandsutviklingen går hånd i hånd med et økende internasjonalt varebytte, og at stigende produksjon og forbruk vil betinge en stigende import. Vårt problem på lang sikt
Page 1 and 2:
N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3:
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7:
Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9:
(3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11:
8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13:
10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15:
12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17:
14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19:
16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21:
18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23:
20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25:
22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27:
24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29:
26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31:
28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33:
30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35:
32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37:
34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39:
• 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41:
38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43:
40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45:
42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47:
44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49:
46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51:
48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53:
50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55:
52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57:
54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59:
56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61:
58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63:
60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65:
62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85: 82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87: 84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89: 86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91: 88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93: 90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95: 92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97: 94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99: 96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101: 98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103: 100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105: 102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107: 104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109: , 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111: 108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113: 110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115: 112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117: 114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119: 116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121: 118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123: 120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125: 122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127: 124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129: 126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131: 128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133: 130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 136 and 137: 134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140: Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142: Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144: Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145: Tabell er
Page 148 and 149: *2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151: *4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153: *6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155: 1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157: *10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159: *12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161: *14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163: *16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165: *18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166: Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?