XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

•
36 Hovedtrekk av produksjonsutviklingen.
80
60
400
200
0
200
400
600
.• 'mi. .... al•
. .... • • . • • • . . . . •
Volutobeho/cfryhg.
Alii/ Ær
NETTO VALUTABEHOLDNING /
NORGES BANK
• . ■ • • . .
• , . . • • • AKSJEBANKENES NETTOFORDR/NGEP
/ UTLANDET —
■•• ....
BALANSE OVERFOR E. P U.
■ if
N..
%.
... ..„, ..,
....
-
—
—
• _
... ... —
-- .....
._ --- •
/.7 afr7)7A.54. D J ,Am ) )q3o ,v.I.J , As4,j) A, 3 I OI.VID
/952 /953 /954
Produksjon
Hovedtrekk av produksjonsutviklingen.
Den sterke stigningen i nasjonalproduktet
i etterkrigsårene ble etter 1951 avløst av en
mer moderat øking. Fra 1948 til 1951 var oppgangen
i bruttonasjonalproduktet (i faste
AM he
800
200
_
400
...
....
...
600
400
200
O
00
utnyttet. Etter de nye oppgjørsregler skal
50 prosent av det løpende underskottet betales
kontant, mens resten kan dekkes ved trekk på,
kredittkvoten uansett hvor mye det er trukket
på den. Etter de gamle reglene ville vi
høsten 1954 ha måttet dekke 70 prosent av
underskottene ved kontant betaling.
Mens det i de tre første kvartaler i 1954 ble
trukket 143 millioner kroner i nye kreditter
i EPU, er det som nevnt foran, betalt avdrag
på den gjelden som ble konsolidert pr. 30. juni
med om lag 100 millioner kroner. Vår nettogjeld
i EPU — medregnet den del av den konsoliderte
gjeld som ikke ble betalt kontant —
er således i de tre første kvartaler ikke økt
med mer enn 43 millioner.
Betalingsunionens virksomhet ble under forhandlingene
i juni forlenget til 30. juni 1955.
Etter en omregulering av kvoten, som var
nødvendig på grunn av de nye oppgjørsregler,
og en tilleggsbevilgning, var Norges gjenstående
kvote om lag 720 millioner kroner, hvorav
halvparten, 360 millioner, kan tas ut som kreditt.
Av dette siste beløpet var nærmere 140
millioner trukket ved midten av desember.
I de tre første kvartaler i 1954 har staten
tatt opp lån i utlandet for tilsammen 255 millioner
kroner mot vel 90 millioner i samme
tidsrom i 1953. Det er tatt opp et nytt lån i
Sverige på 50 millioner svenske kroner, og et
lån i Den internasjonale gjenreisningsbanken
på 25 millioner dollar. Tilsammen beløper
disse to lånene seg til 248 millioner norske
kroner. I tillegg er det trukket 7 millioner
kroner på det amerikanske lånet til Årdal og
Sunndal Verk.
Norske rederes opplå,ning på skip (netto)
var i de tre første kvartaler 1954 om lag 320
millioner kroner. Dette er også mer enn det
dobbelte av opplåningen i de samme kvartaler
i 1953.
De kjente kreditter i tidsrommet 1. januar
—30. september 1954 var i alt 718 millioner
kroner, mens de registrerte kapitalutgifter og
oppgangen i valutabeholdningen tilsammen var
885 millioner kroner. Differansen, 167 millioner
kroner, er en saldopost som det i øyeblikket
ikke er mulig å gjøre nærmere rede
for. Hvis underskottet på driftsbalansen er
riktig beregnet, må det ha vært tatt opp private
lån eller nyttet private utenlandske tilgodehavender
på tilsammen dette beløpet
(regnet netto) .
og sysselsetting.
priser) om lag 4 prosent pr. år, mens den i de
to følgende år ikke var større enn i gjennomsnitt
om lag 2 prosent pr. år. En tilsvarende
endring i vekstraten fant sted i det meste av
Vest-Europa. Siden sommeren 1953 har det,
som det er gjort nærmere rede for i over-