XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

38 Hovedtrekk av produksjonsutviklingen. mer enn året før. Den vesentlige årsaken til oppgangen er stigningen i prisene på jordbrukets produkter. Særlig for kjøtt har det vært en betydelig prisoppgang. I sk ogbruk et ble det i hogstsesongen 1953/54 avvirket anslagsvis 7,5 millioner kubikkmeter bartretømmer for salg, som er litt mindre enn i foregående sesong da avvirkingen var '7,7 millioner kubikkmeter. Nettoproduktet i f isk et har i 1954 kommet opp i 365 millioner kroner mot 334 millioner i 1953. Sildefisket ga et rekordartet mengdeutbytte, idet den samlede fangsten av vintersild gikk opp i hele 11,6 mill. hl. Det høyeste resultat tidligere var 9,5 mill. hl, som ble nådd i 1951. Torskefiskeriene ga derimot meget dårlig resultat i 1954. Det samlede mengdeutbyttet av skrei- og loddetorsk kom bare opp i 84 000 tonn, mens det i 1951 var på 171 000 tonn. Vi må helt tilbake til 1918 og 1919 for å finne et så ugunstig fangstresultat. Av stigningen i nasjonalproduktet fra 1953 til 1954 faller en vesentlig del på industr ien. Nettoproduktet regnet i løpende priser i gruvedrift og industri tilsammen gikk opp fra noe over 6,0 milliarder i 1953 til 6,6 milliarder i 1954. Denne oppgangen på vel 600 millioner kroner representerer 45 prosent av oppgangen i nettonasjonalproduktet. Den nåværende oppgangskonjunktur for industrien begynte i annet kvartal 1953. Gjennom hele 1954 har produksjonsindeksen hver måned ligget høyere enn i de samme måneder i 1953. For månedene januar—september under ett var produksjonsindeksen 6,5 prosent høyere enn året før. Det har vært utvidd produksjon i de fleste industrigrener, men det er særlig produksjonsøkingen i treforedlingsindustrien, den kjemiske industri og jordog steinvareindustrien som har trukket indekstallet oppover. Av disse er de to første vesentlig eksportindustrier. I treforedlingsindustrien er det først og fremst de bedrede avsetningsforhold for produktene siden høsten 1953 som har gjort produksjonsøkingen mulig. I den kjemiske industrien er det i stor utstrekning utvidelser av produksjonskapasiteten som har gjort seg gjeldende. Dessuten muliggjorde det rike vintersildfisket en uvanlig høy produksjon i sildolje- og sildmjolindustrien i 1954. I alt har eksportindustrien økt produksjonen med 13 prosent, mens produksjonen hjemmemarkedsindustrien etter den månedlige produksjonsindeksen bare har gått opp med 4 prosent. For jernog metallindustrien som spiller en stor rolle i hjemmemarkedsindustrien, er imidlertid produksjonsindeksen mindre sikker enn for de fleste av de øvrige gruppene. IndekStallet or denne gruppen er i de første 9 månedene for 1954 omtrent det samme som gjennomsnittet for de tilsvarende måneder i 1953, men sysselsettingen i jernog metallindustrien etter sysselsettingsstatistikken er gått betydelig opp (se tabell 26). Det er derfor mulig at indeksen til en viss grad undervurderer stigningen i produksjonen for hjemmemarkedet. Også i hjemmemarkedsindustrien har det stort sett vært god kapasitetsutnytting, og bare i tekstilindustrien ligger produksjonen vesentlig lavere enn den tidligere har gjort. Selv der var imidlertid produksjonen høyere i de 9 første månedene enn i det samme tidsrom i 1953, men den var betydelig lavere enn i 1951. Bygge- og anleggsvirksomhet en har, som det går fram av sysselsettingsoppgavene i neste avsnitt, ligget på et høyt nivå i 1954 trass i en viss nedgang i de offentlige anleggsarbeidene i annet og tredje kvartal. Tallet på sysselsatte i byggevirksomheten har gjennom hele 1954 ligget høyere enn på tilsvarende tid i 1953. Byggevolumet (målt ved golvflate i bygg under arbeid) gikk imidlertid ned i første halvår 1954. Tallene for innvilgede byggeløyver i første halvår var også betydelig lavere enn året før, og det samlede volum av bygg under arbeid skulle derfor ligge forholdsvis lavt også i annet halvår. Den økte sysselsetting i byggesektoren må trolig bety at det har vært større virksomhet ved de bygg som er under oppførelse, slik at det nå skulle være muligheter for forkorting av byggetiden. Bygge- og anleggsvirksomhetens bi drag til nettonasjonalproduktet har etter de foreløpige beregninger gått opp fra 1 600 millioner kroner i 1953 til 1 '750 millioner i 1954. Stigningen er prosentvis betydelig sterkere enn stigningen i sysselsettingen og skyldes i stor utstrekning lønnsøking i byggefagene. Når det gjelder var ehandel en er det vanskelig å gi noe tilfredsstillende kvantitativt uttrykk for endringen i produksjonsvolumet. Men da innførselsvolumet (utenom skip) har gått opp med nesten 10 prosent, og detaljomsetningen innenlands også har steget noe, må det ha funnet sted en viss oppgang i virksomheten i varehandelen. Skipsf ar ten er en av de få næringene som har lavere nettoprodukt i løpende priser i 1954 enn i 1953. Det har gått ned med om lag 155 millioner kroner til 1 000 millioner. Bruttoinntektene i skipsfartsnæringen etter fradrag av utgiftene til driftsmidler m. v. har imidlertid vært omtrent de samme i 1954 som året før. Nedgangen i nettoproduktet kommer av at det beregnede kapitalslit er steget, i første rekke fordi de gjenanskaffelsespriser som ligger til grunn for beregningen er gått
etydelig opp. Fraktene har gjennomgående ligget pi4 et lavt nivå, og skipsoppleggene har hatt større omfang enn tidligere i etterkrigstiden. :rst tidlig på høsten begynte det å gjøre se:: gjeldende en alminnelig tendens til stigning i fraktene, og skipsoppleggene ble redusert i høstmånedene. I tabe 1 l 23 er det stilt sammen produksjonsindekser etter nasjonalregnskapet for årene fra og rued 1950. Indekstallene viser produksjonen i hvert år i forhold til produksjonen i 1938. Sysselsettingen. 39 Indekstallene for 1954 er resultatet av rent foreløpige overslag. De gir imidlertid et visst inntrykk av hvordan produksjonsvolumet har endret seg fra 1953 til 1954. Det går fram av disse oppgavene at bruttoproduktet (etter fradrag for råstoffer og driftsmidler m. v.) i faste priser, sammenliknet med slutten av 1930-årene, har ligget særlig høyt i industrien, bygge- og anleggs-. virksomheten og i gruppen «annen samferdsel». Sjøtransport og fiske har også hatt betydelig høyere produksjon enn i 1938, mens rl'abell 23. Produksjonsindekser (bruttoprodukt) for enkelte ncering3r. 1938 ---- 1 00 . 1950 1951 1952 1953 1954 96- Jordbru 98 93 98 Skogbru k og jakt Fiske Hvalfan :st Bergver ,sdrift Industri Bygge- 'lg anleggsvirksomhet Sjøtrans port Annen t mferdsel 89 118 74 83 156 164 116 210 92 151 74 91 164 167 121 217 119 151 76 101 164 189 127 229 96 132 66 113 168 212 131 232 97 99 145 74 110 178 219 137 236 Brutton; .sjonalprodukt 138 143 147 150 156 produla jonen i bergverkene først i 1952 kom opp på 1938-nivået. I jordbruk, skogbruk og hvalfan st har bruttoproduktet gjennomgående lig get lavere enn i 1938. Sysselsettingen. Sysse/soife phkiig syketrypiede /000 i oh'. 9 /000 PERSONER PERSONER _ • am. "I' .1* ... I . 970 t I :. I " • . ,, t , . .. • . .;.. / : 960 t •• i . %. .. / . • ‹—/952 .. _ .. _ i • 950 , .' '. _ . .. . 940 _ f./ 041FA7TEi WKE FAST ANSATTE VED NORGE!' STATSBANER / A _ — - 930 - 990 980 Tallet på sysselsatte lønnsmottakere har vært stigende i hele etterkrigstiden med unntak av 1952. I de første månedene av 1953 var sysselsettingstallene ikke høyere enn året før, men de gikk så over 1952-nivået og lå særlig i årets annen halvdel betydelig høyere. Denne stigning har fortsatt i 1954, idet vi etter sysselsettingsoppgavene ved slutten av hver måned har hatt en høyere sysselsetting enn i den tilsvarende måned året for. Vi har også i 1954 hatt en omlegging av sysselsettingen i samme retning som tidligere i etterkrigstiden. Jordbruk, skogbruk og husarbeid har avgitt arbeidskraft som er blitt trukket inn i industri, forretningsvirksomhet og andre næringer. Den løpende statistikk over sysselsettingen omfatter bare personer som er sysselsatt i andres tjeneste. Etter beregninger som er foretatt i Arbeidsdirektoratet kan vi imidlertid få en tilnærmet oversikt over den prosentvise fordeling av hele yrkesbefolkningen på næringer (se tabell 24). Forskyvningene i denne prosentfordelingen fra 1953 til 1954 har stort sett gått i samme retning som fra 1952 til 1953. Jordbrukets andel av den samlede yrkesbefolkningen har gått ytterligere ned, mens det har vært oppgang for de fleste andre næringer utenom husarbeid og rengjøring. Sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomhet har imidlertid, i motsetning
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65: 62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 72 and 73: 70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75: 72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77: 74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79: 76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81: 78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83: 80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85: 82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87: 84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89: 86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?