XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

116 Offentlige finanser.
slik at enkelte av tallene for 1953/54 og 1954/55
er forhøyd i forhold til de kommunale budsjettanslag.
Tabellen omfatter kommunenes
drifts- og kapitalregnskaper, mens inntektsgivende
kommunale bedrifter med særregnskap
er holdt utenfor.
Kommunal- og arbeidsdepartementet har i de
siste år oppfordret kommunene til å begrense
sin investeringsvirksomhet, særlig i sommerhalvåret.
Kommunene er i stedet anbefalt i størst
mulig utstrekning å føre opp avsetninger på
budsjettene, slik at finansieringen er i orden
når forholdene igjen ligger til rette for gjennomføring
av tiltakene. Bruttoinvesteringen i kommunal
konsumkapital (offentlige arbeider, skoler,
sykehus m. v.) har likevel vist en stadig
stigning, og i budsjettåret 1954/55 er det regnet
med at de vil komme opp i 642 millioner kroner,
som er om lag 18 prosent mer Venn i 1953/54.
Selv om stigningen for en del skyldes pris- og
lønnsøking, har det også vært en sterk stigning
i investeringsvolumet.
Også kommunenes utgifter ved kjøp av varer
og tjenester til konsumformål har steget betydelig
i de senere årene. Om lag to tredjeparter
av det kommunale konsum utgjøres av
lønnsutbetalinger til kommunenes egne tjenestemenn
ved skole, administrasjon m. v. Oppgaver
fra Arbeidsdirektoratet viser at sysselsettingen
ved denne virksomhet ikke har gått noe stone
opp. Stigningen i utgiftene må derfor antas
vesentlig å skyldes øking i lønningene.
I 1954/55 er det regnet med en stigning fra
foregående budsjettår på 71 millioner kroner i
tilskottene til private. Det er særlig de økte
utbetalinger under de sosiale trygdeordninger
som har bidratt til denne stigning. Foruten de
spesielle kommunale trygder, kommer aldersog
barnetrygden med her med hele sitt beløp.
Disse trygdene blir i det vesentlige finansiert
over statsbudsjettet, og statens utbetalinger er
ført til inntekt for kommunene i tabell 5 under
posten «overforinger fra staten og sosiale trygder».
Kommunenes løpende inntekter ventes å stige
med om lag 6 prosent fra 1953/54 til 1954/55.
Skattene er kommunenes viktigste inntektskilde.
De utgjør rundt regnet 65 prosent av de
løpende inntekter. I tabell 111 har en satt opp
hovedtall for den kommunale skattelikning for
1940/41 og for de senere årl).
Antatt inntekt og samlede skatter har stadig
okt i de senere år. Fra inntektsåret 1950 til
Det er ikke fullt samsvar mellom tallene for
samlede skatter i tabell 110 og i tabell 111. Tabell
110 viser nemlig i motsetning til skattestatistikken
de endelig utliknede beløp etter klagebehandlingen.
Videre inngår avgifter, sjømannsskatt og etterliknet
kommuneskatt, mens renteskatten er regnet
som tilskott fra staten.
1951 var det en særlig sterk stigning i antatt
inntekt, hele 22 prosent. Samtidig gikk summen
av samlede skatter opp med nesten 25
prosent. I inntektsåret 1952 (budsjettåret 1953/
54) var den antatte inntekt 11 768 millioner
kroner. Det er en øking på om lag 9 prosent
fra året for. Etter Byråets foreløpige oppgaver
over likningen for inntektsåret 1953 (budsjettåret
1954/55) er det regnet med at den antatte
inntekt vil stige 5-6 prosent i forhold til året
før.
Tabell 111. Hovedtall for den kommunole skattelikning.
Budsjett- Antatt
år inntekt'
1940/41
1947/48
1948/49
1949/50
1950/51
1951/52
1952/53
1953/54
Mill. kr.
3 087
5 478
6 521
7 328
7 972
8 824
10 760
11 768
Samlede
skatter
Mill. kr.
439,0
839,0
1 017,1
1 148,5
1 246,4
1 392,6
1 736,1
1 850,2
Gj.sn.
skattøre
av
skattbar
inntekt
16,32
17,53
17,37
17,29
17,35
17,37
17,27
17,15
Gj.sn.
skattøre
av
antatt
inntekt
11,23
12,89
13,28
13,23
13,22
13,37
13,83
13,50
Anntatt inntekt 1953/54 gjelder kalenderåret
1952.
Fra budsjettåret 1952/53 til 1953/54 gikk den
gjennomsnittlige skattøre av skattbar inntekt
noe ned. I landkommunene fant det sted en
fortsatt konsentrasjon om bruken av de middels
høye skattørene. Mens det i 1952/53 var 45 prosent
av landkommunene som nyttet skattørene
16,5, 17 og 17,5, nyttet 52 prosent disse skattørene
i 1953/54. Gjennomsnittlig skattøre av
antatt inntekt sank også, nemlig fra 13,83 i
1952/53 til 13,50 i 1953/54.
Ved lov av 19. desember 1952 er det vedtatt
nye reduksjonstabeller, som er tatt i bruk ved
den kommunale skattelikning for 1953/54. Tallet
på tabeller er satt ned fra 9 til 7, idet de
to minst gunstige tabeller er tatt bort. Samtidig
er det skattefrie fradraget satt opp i de andre
tabellene. Det ble hevet sterkest i de høyeste
skatteklassene.
Ved lov av 12. juni 1953 er det fastsatt nye
regler for utlikning av tilleggsskatten til kommunene.
Det skattefrie fradraget og skatteprosentene
skal være ens for alle kommuner. Den
skattbare inntekt beregnes etter den gunstigste
reduksjonstabell som det er adgang til ti nytte
ved den vanlige inntektslikning. På skattbar
inntekt som overstiger kr. 20 000, betales tilleggsskatt
som stiger med inntektens størrelse
fra 3 til_ 5 prosent av den ordinære inntekts-