XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Investering. 97<br />
investeringsvolumet er høyt, eller at investeringsobjektene<br />
har steget i pris.<br />
Gjennom mengderestriksjoner av forskjellig<br />
art kan presset på den ytre og indre økonomi<br />
større eller mindre utstrekning hindres i å slå<br />
ut i betalingsvansker og prisstigning. En privat<br />
sparerate svarende til det investeringsnivå vi<br />
har hatt. i etterkrigstiden kan imidlertid vanskelig<br />
tenkes i en relativt fri økonomi, hvis<br />
den ikke , har en meget ujamn inntektsfordeling.<br />
Det er også grenser for hvor høy den offentlige<br />
sparing kan holdes. Det høye investeringsnivået<br />
har dei it'or naturlig nok resultert både i underskott<br />
p betalingsbalansen overfor utlandet, og i<br />
knappli et på arbeidskraft og prisstigningstendenser<br />
i den indre økonomi. For å redusere<br />
presset på vår ytre og indre økonomi har regjeringen<br />
i flere år tatt sikte på å begrense investeringe<br />
Den i irekte mengderegulering av investeringsvirksonlheten<br />
er imidlertid blitt stadig mindre<br />
omfattende. Det er nå ingen direkte regulering<br />
av etterspørselen etter norskproduserte maskiner<br />
og transportmateriell, og importen av de fleste<br />
typer investeringsvarer er fri. Byggevirksomheten<br />
er ennå under kontroll, men i praksis<br />
blir de fleste søknader om byggeløyve innvilget.<br />
For å bremse på investeringsetterspørselen satte<br />
Regjeringen siste år i verk enkelte mer indirekte<br />
virkende vedtak. Viktigst var den delvise<br />
opphevingen av tollfritakelsen for maskiner (se<br />
avsnittet om utenrikshandelen), begrensningen<br />
av statsbankenes utlånsvirksomhet, og de store<br />
offentlige låneopptak hos private kredittinstitutter<br />
med sikte på å redusere deres muligheter<br />
for kredittgivning til private. De foreløpige<br />
nasjonalregnskapstall tyder på at disse<br />
tiltak ennå ikke har fort til noen nedgang i<br />
det totale investeringnivået. Det er imidlertid<br />
mulig at virkningene vil slå ut i totaltallene i<br />
året som kommer.<br />
Tabell 91. Bruttoinvestering i fast kapital.<br />
1950 1951 1952 1953 <strong>1954</strong><br />
Regnet<br />
Regnet<br />
løpende priser, mill. kr.<br />
. 1950-priser, mill. kr.<br />
5 565<br />
5 565<br />
6 254<br />
5 608<br />
7 430<br />
5 882<br />
8 230<br />
6 293<br />
8 859<br />
6 710<br />
I prost :i:ìt av bruttonasjonalproduktet:<br />
Regnet i løpende priser<br />
Regnet i 1950-priser<br />
33,4<br />
33,4<br />
30,2<br />
32,5<br />
32,6<br />
33,2<br />
35,6<br />
34,7<br />
35,6<br />
35,6<br />
Regnet i løpende priser synes det som om<br />
investeringene fra 1953 til <strong>1954</strong> steg omtrent i<br />
samme takt som nasjonalproduktet. Da imidlertid<br />
prisstigningen var svakere for investeringsobjektor<br />
enn for de øvrige komponenter av<br />
nasjon ilproduktet, steg investeringene reelt<br />
sett, f. , i langt en kan dømme etter de foreløpige<br />
beregninger, også siste år sterkere enn<br />
nasjon d pro duktet.<br />
Selv om investeringsutgiftene totalt sett er<br />
høye, (.r de imidlertid åpenbart utilstrekkelige<br />
på fler områder. Det synes som om de økte private<br />
og offentlige inntekter fører til særlig sterk<br />
stigning i behovet for slike varig tjenesteytende<br />
goder :s DM boliger, telefonanlegg, sykehus, vannverk<br />
()g liknende. Den sterke stigning i bilholdet<br />
har skapt et stort behov for bedre veier,<br />
gater ig broer, og den utstrakte boligbygging<br />
omkring de gamle byområder reiser krav om<br />
nye k ommunikasjonslinjer. De fleste investeringer<br />
av denne type vil ikke gi resultater i<br />
form :t v . rask og umiddelbar produksjonsøking.<br />
De kan i så måte snarere sidestilles med varige<br />
konsumgoder enn med varige produksjonsmidler.<br />
Men n: ir det gjelder de krav som stilles til sparingen,<br />
ig de konsekvenser disse investeringer<br />
7 Økonomisk utsyn.<br />
vil ha for våre ytre og indre balanseproblemer,<br />
står de helt i klasse med andre former for investering.<br />
For å begrense det totale investeringsomfang<br />
har myndighetene i tidligere år holdt særlig<br />
sterkt igjen overfor denne slags investeringer,<br />
og det er fremdeles store udekkede behov. Selv<br />
om de direkte produksjonsfremmende investeringer<br />
går ned i tiden framover, vil det derfor<br />
kunne bli vanskelig å redusere de samlede<br />
investeringer.<br />
Det er neppe mulig å gi noe statistisk uttrykk<br />
for de faktorer som bestemmer de næringsdrivendes<br />
etterspørsel etter investeringsobjekter.<br />
En kan peke på en rekke forhold som trolig har<br />
stimulert investeringsetterspørselen særlig sterkt<br />
i etterkrigstiden, som f. eks. den stadige prisstigning,<br />
den høye likviditet, den lave rente,<br />
de høye skattesatser kombinert med adgangen<br />
til avskrivning, og de offentlige investeringstilskott.<br />
Men hvor sterkt hver enkelt av disse faktorer<br />
virker, er det uråd å si noe om. For vurdering<br />
av den aktuelle situasjon er det imidilertid<br />
tilstrekkelig å konstatere at investeringsettersporselen<br />
totalt sett er mer enn stor nok<br />
til å absorbere de ressurser son) er diponible
Change language