XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

30 Vareomsetningen med utlandet. masse med 6 prosent (se tabell 17). Økingen i utførselsverdien av mekanisk masse skyldes alene volumøking, da prisene for denne varegruppen har gått noe ned. For de øvrige treforedlingsproduktene har det imidlertid vært høyere priser i 1954. Utførselen av papp og kartong har økt med nesten 80 prosent, mens verdien av utført pakkpapir og av greaseproof og pergamyn har steget med over 40 prosent. For alle grupper av papir og papp har prisene steget i forhold til 1953. Også eksportvolumet har økt unntatt for avispapir. Tabell 17. Utførsel av papirmasse, Mengde 1000 tonn papir og papp og arbeider heray. Januar-september 1953 Januar-september 1954 Pris Mengde Verdi Verdi pr. tonn 1000 mill. kr. mill. kr. kr. tonn Pris pr. tonn kr. Mekanisk masse' Kjemisk massel Papp og kartong 2 Avispapir Pakkpapir Trykkpapir og skrivepapir2 Grea3eproof og pergamyn Trefiberplater Annet papir og papp og arbeider herav 211,5 219,3 19,6 99,6 30,2 59,8 13,6 16,8 3,5 106,0 229,0 20,9 84,8 43,6 79,5 23,3 9,5 6,0 501 1 044 1 066 851 1 447 1 329 1 715 565 1 714 282,3 216,9 29,7 97,6 40,4 68,9 19,0 18,6 5,7 138,1 243,1 37,5 87,3 61,9 101,1 33,0 10,9 8,3 489 1 121 1 263 894 1 532 1 467 1 733 586 1 456 I alt . . . . 673,8 602,6 779,1 721,2 Beregnet tørrvekt. 2 Skrive- og trykkartong inngår i tallene for trykkpapir og skrivepapir. Volumet av m a 1 m eksporten har gått noe opp, idet utførselen av svovelkis har økt sterkt, mens salget av jernmalm har vært ubetydelig lavere. Prisene har imidlertid sunket, og utførselsverdien i de første 9 måneder av 1954 var bare litt under 10 mill. kr. større enn året før. For metallene har prisnedgangen vært sterkere, og verdien av denne utførselen er gått ned med 9 prosent (tabell 18). Utførselsverdien av både ferromangan og ferrokrom er gått ned til det halve. Det er særlig eksporten til Sambandsstatene, Storbritannia og Belgia som har ligget lavere i 1954 enn i 1953. Tabell 18. Utførsel av viktigere malmer og metaller. Januar-september 1953 I Januar-september 1954 Mengde Verdi Pris pr. Mengde Verdi Pris pr. 1000 tonn mill. kr. tonn kr. 1000 tonn mill. kr. tonn kr. 659,9 Jernmalm 62,1 94 648,9 56,0 86 Svovelkis 219,5 26,7 122 323,5 36,7 113 Ferrosilisium 39,8 41,7 1 048 43,7 38,2 874 Ferrokrom 10,7 34,8 3 252 6,6 17,8 2 677 Ferromangan 55,3 92,0 1 664 35,1 45,3 1 288 Ferrosilicomangan 8,6 13,4 1 558 16,5 18,5 1 121 Rått kopper 8,3 39,1 4 711 8,9 39,4 4 438 Rått aluminium 37,1 116,8 3 148 34,9 105,5 3 021 Rå sink 22,3 36,9 1 655 23,4 38,0 1 624 Rå nikkel 10,8 97,3 9 009 11,7 106,9 9 167 Tilsammen 1 072,3 560,8 1 153,2 502,3 Eksporten av hvalolje levert direkte fra feltet blir som tidligere nevnt, ikke tatt med i handelsstatistikken. Det ble i de 9 første månedene av 1954 imidlertid tatt hjem og levert fra Norge rå hvalolje for 42 mill. kr. mer enn i 1953. Denne eksporten er tatt med i handelsstatistikken og er den viktigste årsak til stigningen i tallene for utførsel av olje og fett. Det har imidlertid også vært utført herdet fett og olje for 22 mill. kr. mer i 1954 enn i 1953. Det har i 1954 vært knappere tilgang på
V arecmsetningen med utlandet. 31 j or db ruksvarer innenlands i forhold til etterspørselen enn i 1953, og utførselen av husdyrprodukter har vært ubetydelig. Utførselen av smør har sunket fra 29 mill. kr. i januar --september 1953 til 7 mill. kr. i samme tidsrom i 1954. Det har også vært nedgang i iitførselen av ost og egg. Utenrilo.handelens fordeling på land. Norge har i hele etterkrigstiden hatt et stort underskott i varebyttet med dollaro m r å 11 e t I 1953 gikk dette underskottet betydeli g ned i forhold til årene før, både ved at innførselen gikk ned og ved at utførselen steg. I 1954 har det igjen vært en øking i underskottet, i første rekke på grunn av svikt i eksporten til Sambandsstatene. Verdien av vår vareinnførsel fra dollarområdet har økt noe i det siste året, men relativt mindre enn vår totale vareinnførsel. Dets andel av vår samlede innførsel har gått ned fra 15 prosent i januar-september 1953 til 14 prosent i januar-september 1954. Utførselen til dollarområdet falt derimot med 16 prosent, og dets andel av vår samlede utførsel sank fra 14 til 10 prosent. Dette fallet må i første rekke ses i sammenheng med produksjonsnedgangen i Sambandsstatene, som er omtalt i første del av dette utsynet. Hele nedgangen i utførselen til dollarområdet faller nemlig på handelen med Sambandsstatene (se tabellverket side *7). Det har vært sterk nedgang i utførselen dit av uedle metaller, papirmasse og spinnestoffer. Utførselsverdien av sild- og fiskemjøl var derimot over dobbelt så stor i januar-september 1954 som i samme tidsrom i 1953. Tabell 19. Verdien av utenrikshandelen etter land- og valutaområder. Mill. kr. Januar-september 1953 Januar-september 1954 Inn- Innførsel Utførsel førsels- Innførsel Utførsel overskott Innførselsoverskot t Medlemmer av Organisasjonen for europeisk okonomisk samarbeidl Andre europeiske land2 Dollaror ir Adet3 Andre ci isTersjøiske land 3 286,6 1 637,8 1 648,8 3 672,2 267,9 245,5 22,4 344,2 711,8 377,1 334,7 726,3 467,7 401,4 66,3 451,1 1 884,7 357,7 315,5 487,8 1 787,5 13,5 410,8 ± 36,7 I alt 4734,0 2661,8 2072,2 5193,8 3045,7 2 148,1 I Mect emslandenes besittelser i andre verdensdeler er ikke tatt med. 2 Fini land, Spania og de østeuropeiske land. 3 Can 'Lda, Sambandsstatene med besittelser, Mellom-Amerika (unntatt Panama), Filippinene og Ver , ,zuela. Handelsbalansen med de andre over s j ø- is k e lan d sett under ett har bedret seg betydelig fra januar-september 1953 til januar -september 1954. Disse lands andel av vår samlede vareeksport er gått opp fra 15 prosent i d , 9 første' måneder av 1953 til 16 prosent i ;a:mme tidsrom i 1954, mens importandelen er gått ned fra 10 til 9 prosent. Vareutførselen er særlig steget til Brasil som i de 9 første månedene mottok klippfisk for 51,7 mill. kr, mot for 26,0 mill. kr. i samme tidsrom år( t før. Også utførselen til Austral- Sambarn let viser stor oppgang. På dette marked er t [et særlig stigningen i utførselen av trefored ingsprodukter som har vært utslagsgivende. Utførselen til Japan, Korea og India har derimot gått meget sterkt ned. Handelen med de eur op eisk e land som ikke er medlemmer av OEEC, det vil si landene i Øst-Europa samt Finnland og Spania, viser stor oppgang fra 1953 til 1954. Innførselen fra disse land økte med 28 prosent og utførselen med 46 prosent. Økingen faller bare på handelen med de øst-europeiske land og Finnland. Handelen med Spania var mindre i 1954 enn i 1953. En vesentlig årsak til denne oppgangen er den høye produksjonen av varer som utgjør en stor del av eksporten østover, nemlig sild, olje og fettstoffer. En viktig forutsetning for økt eksport til Ost-Europa har vært de såkalte «switch»-forretningene. Norge har videresolgt øst-europeiske varer til land i Vest- Europa som ikke har hatt handelsavtaler med
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65: 62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 72 and 73: 70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75: 72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77: 74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79: 76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81: 78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?