XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

22 Vareomsetningen med utlandet. porten ved mengdereguleringer er nå betydelig mindre enn i de forste etterkrigsårene. Gjennom medlemskapet i Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC) og Den europeiske betalingsunionen (EPU) har Norge i stor utstrekning gitt avkall på å bruke mengdereguleringer og andre direkte inngrep i handelen med utlandet. Også ved tilslutningen til Generalavtalen for tolltariffer og handel (GATT) har Norge godtatt visse begrensninger for bruken av importrestriksjoner m. v. Dessuten er tollsatsene for størstedelen av vår import bundet ved internasjonale avtaler i tilknytning til GATT. Av særlig stor betydning er den frilisting som er gjennomført innenfor OEEC. Norge har siden 1. mai 1952 oppfylt sin minimumsforpliktelse ved å sette på friliste varer som i 1948 dekket 75 prosent av den private innførselen (medregnet skip) fra medlemslandene i OEEC. Dessuten er frilistene gjort gjeldende for enkelte land utenom OEEC, nemlig Finnland, Tsjekkoslovakia og det ytre sterlingområdet. De utenriksokonomiske problemer har i 1954 vært søkt lost innenfor den rammen som er gitt ved frilistene og de andre internasjonale overenskomster som er inngått. OEEC har fortsatt arbeidd for å få opphevet de gjenværende importrestriksjoner i medlemslandene. Flere land har nå en frilisteprosent som ligger betydelig over minimumskravet. Norge har imidlertid ikke funnet å kunne gå til en mer omfattende liberalisering av importen. I et memorandum til OEEC i begynnelsen av januar (St. meld. nr. 66) er det gjort utførlig rede for det norske standpunktet. Det blir der framholdt at Norges underskott overfor EPU er stort og økende. En vesentlig grunn til dette har vært de lave fraktinntekter, og en utvidd liberalisering vil være avhengig av skipsfartens valutainntekter. En avvikling av de ekstraordinære kredittrestriksjoner i medlemslandene vil også, på grunn av Norges behov for kapitalimport, være en forutsetning for utvidd frilisting. Fra norsk side vil det også bli lagt vekt på at de øvrige medlemsland setter på friliste enkelte viktige eksportvarer, som fisk, fiskeprodukter og treforedlingsprodukter. Endelig framholdes det at for visse varer tilsier beredskapshensyn og hensynet til innenlandske produsenter en fortsatt regulering av importen. Utenom den frilistede handel og handelen med dollarområdet er en stor del av vår utenrikshandel fremdeles regulert ved tosidige handelsavtaler. Norge har nå løpende avtaler med de fleste europeiske land og dessuten med Argentina, Brasil, Costa Rica, Ecuador, India, Indonesia, Israel og Pakistan. En del av disse avtalene inneholder riktignok bare forholdsvis generelle bestemmelser, men i en rekke tilfelle fastsetter de bestemte kvoter for varebyttet. For varer som ikke er bundet ved slike tosidige kvoteavtaler er det i mange tilfelle fastsatt såkalte globalkvoter som bestemmer størrelsen av den samlede innførsel. I 1954 har det vært tatt sikte på å opprettholde de tosidige kvoter på omtrent samme nivå som i 1953. Dette vil vanligvis være en f orutsetning for opprettholdelsen av eksporten til land som det er inngått kvoteavtaler med. Globalkvotene skulle etter programmet søkes noe redusert. Blant annet var det forutsetningen at innførselen av personbiler skulle bringes vesentlig ned. På gru nn av en omfattende såkalt «switch»-import - som einærmere forklart i avsnittet om utenriks handelens fordeling på land — og storre import på B-lisenser har bilimporten likevel gått betydelig opp. Importen fra dollarområdet er fortsatt gjenstand for lisensiering. Tilgangen på dollar har vært forholdsvis rommelig, og det har ikke vært særlig vanskelig å oppnå lisens for import som har kunnet foregå til la vere priser enn fra andre land, eller som har gitt andre fordeler. Tollbindingene innenfor GATT ble under den 8. sesjon av de kontraherende parter høsten 1953 forlenget til 1. juli 1955. Den 9. sesjon tok til i slutten av oktober 1954. En. av de viktigste saker på dagsordenen er revisjonen av generalavtalen. Etterat det er blitt klart at Havana-Charteret om internasjonal handel neppe kommer til å bli satt i kraft, har det vært arbeidd for å la GATT overta en del av de oppgaver som var tiltenkt den planlagte Organisasjonen for internasjonal handel. Fra norsk side har det vært framholdt at rammen for den gjeldende avtale som bare tar sikte på handelspolitikk i snevrere forstand, bør utvides vesentlig. Blant annet bør avtalen etter den norske regjerings syn inneholde bestemmelser som sikrer opprettholdelsen av full og produktiv sysselsetting. Et viktig spørsmål i denne forbindelse er om det fortsatt skal være adgang for tilsluttede land til å benytte importrestriksjoner som ikke gjennomføres på lik måte overfor alle leverandørland. Blant annet har Storbritannia nå gått inn for å begrense den adgang til diskriminering som generalavtalen gir. Den 9. sesjon må også ta standpunkt til spørsmålet om fortsatt reduksjon av tolltariffene. Det er på fransk hold utarbeidd en plan for automatiske tollnedsettelser til avløsning av de flersidige forhandlinger som hittil har vært nyttet innenfor GATT. Det er imidlertid
Vareomsetningen med utlandet. 23 ennå for tidlig å si hvilken betydning det franske initiativet kan få. Regjeringen fremmet i november proposisjon til Stortinget om antidumping- og utjamningstoll (St.prp. nr. 123). Finansdepartementet uttaler i proposisjonen at det under de nåværende forhold — med den utstrakte binding av tollsatsene — kan forekomme tilfelle hvor det vil være formålstjenlig å møte dumpingimport med tollmessige mottiltak. Det hevder imidlertid også at bruken av antidumping- eller utjam.ningstoll i praksis vil by på mange vansker og at det forholdsvis sjelden vil bli aktuelt å nytte den. Den skal etter proposijonen bare kunne pålegges når dumpingen el. eller vil bli til vesentlig skade for innenlandsk næringsvirksomhet eller i vesentlig grad vil forsinke opprettelsen av slik virksomhet. Den sa miede vareomsetning med utlandet. Verdi ni av den samlede innførsel i 1953 var noe ho:, ere enn i 1952, mens den samlede ut- * førselsv erdi viste en betydelig nedgang. I de tre første kvartaler av 1954 lå innførselsverdien 464 mill. kr. eller 9,7 prosent over verdien i de samme kvartaler i 1953. Samtidig var dei en oppgang i den samlede utførselsverdi ra 390 mill. kr. eller 13,6 prosent. Tabell 7 . Den samlede utenrikshctndel. Mill. kr. Vareinnførsel uten skip etter handelsstatistikken Vareinnførsel utenom handelsst atistikkeni Innførsel av skip Total innførsel Vareutforsel uten skip etter handelsstatistikken Vareut rsel utenom handelss t a tistikken 2 UtførsJ. av skip Total utførsel Innførselsoverskott Jan.- Jan.- sept. sept. 1953 1954 4 085 4 330 46 50 649 864 4 780 5 244 2 530 2 919 216 221 131 127 2 877 3 267 ■•11111.1.1.1.1.■■■ 1 903 1 977 Omfatter bl. a. militær innførsel på B-lisens, flatningstømmer og varegaver. 2 Omfatter bl. a. utførsel av hvalolje dire kte fra feltet, fløtningstømmer, varegaver og norske leveranser på Off-shore-kontrakter av varer til bruk innenlands. Det samlede innførselsoverskott i de tre første kvartaler økte med 74 mill. kr. fra 1 903 mill. kr. i 1953 til 1 977 mill. kr. i 1954. Dette er en oppgang på 3,9 prosent. Holder vi kjøp og salg av skip utenfor, får vi et innførselsoverskott på 1 240 mill. kr. Det er 145 mill. kr. eller 10,5 prosent mindre enn i de samme måneder i 1953. Yoreomseln/hgen med uIlandei (inkl MO) G/ènnomsnilt pf: meined. he h.' A/NroPsa 1 600 SOO 400 300 200 /00 91AN - SEPT ....... }/AINFØRSELSOVERSKOTT I UTFØRSEL /949 /950 /95/ /952 /953 /954' AA& AP: 600 -500 400 300 - 200 /00 Tabell 8 gir en oversikt over volum- og pristallene for samhandelen med utlandet (uten skip og uten varer som ikke er med i handelsstatistikken) . For månedene januar—september under ett var innførselsvolumet omkring 13 prosent høyere i 1954 enn i 1953 (se tabell 12 side 27). I samme tidsrom viser pristallet for innførselen en nedgang på nær 5 prosent. Oppgangen i utførselsverdien fra januarseptember 1953 til januar—september 1954 skyldes i første rekke at det er blitt eksportert større varemengder. Volumtallet viser en betydelig øking, nemlig på 15 prosent. Utførselsprisene viser små endringer i løpet av 1954 og ligger stort sett på samme nivå som i 1953, bortsett fra tredje kvartal 1954 som viser en tydelig oppgang. Tabell 8 viser også endringene i Norges bytteforhold overfor utlandet (forholdet mellom pristallet for utførselen og pristallet for innførselen) fra 1952 til og med tredje kvartal 1954. Bytteforholdet var i 1953 gjennomgående betydelig mindre fordelaktig enn i 1952, men fra 1953 til 1954 har prisutviklingen vært gunstig for vår utenrikshandel.
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65: 62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 72 and 73: 70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?