XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
20 Verdensøkonomien.<br />
Tabell 6. Prisindekser for råvarer.<br />
1953 1. kvartal . ..<br />
2. » . • •<br />
3. »<br />
4. » . • •<br />
<strong>1954</strong> 1. kvartal . ..<br />
2. • •<br />
3.<br />
Oktober . . . .<br />
November . ..<br />
Reuter's<br />
råvareindeks<br />
1949 100<br />
122<br />
119<br />
117<br />
115<br />
117<br />
117<br />
115<br />
116<br />
117<br />
Moody's<br />
råvareindeks<br />
1949 = 100<br />
117<br />
118<br />
119<br />
114<br />
120<br />
124<br />
119<br />
115<br />
117<br />
Når indeksene viser så vidt store ulikheter i<br />
utviklingen, må det antas at det i første rekke<br />
kommer av at de tillegger de enkelte varene forskjellig<br />
vekt. Selv om prisnivået for råvarer som<br />
helhet kanskje ikke har vist særlig store endringer<br />
i det siste året, har nemlig en rekke<br />
varer steget eller falt sterkt i pris. Utslagene<br />
i de forskjellige indeksene kan i en slik situasjon<br />
lett bli ulike.<br />
Av matvarene har særlig kaffe det siste året<br />
gjennomgått en voldsom prisstigning. Den begynte<br />
allerede i mars 1953, da noteringene på<br />
børsen i New York var 56 cents pr. pund for<br />
Santos-kaffe. I begynnelsen av <strong>1954</strong> var noteringen<br />
steget til om lag 70 cents pr. pund, og<br />
fra januar til april satte det inn en voldsom<br />
prisstigning, som brakte noteringen opp i over<br />
90 cents. Noteringene holdt seg mellom 85 og<br />
90 cents pr. pund til i august. Bakgrunnen for<br />
stigningen er et knapt marked som følge av en<br />
dårlig høst og av stigende etterspørsel. Den<br />
brasilianske eksportpolitikken synes imidlertid<br />
også å ha spilt en betydelig rolle. Da de høye<br />
eksportpriser for Brasil-kaffe førte til en sterk<br />
nedgang i innkjøpene, ble eksportpolitikken lagt<br />
om etter de politiske omveltninger i august.<br />
Blant annet på grunn av de valutapolitiske tiltak<br />
som da ble gjennomført, falt prisen i løpet<br />
av* kort tid til bortimot det samme nivået som<br />
ved begynnelsen av året.<br />
For en rekke andre viktige jordbruksvarer<br />
har markedssituasjonen i de siste årene vært<br />
preget av fallende priser og økende lager.<br />
Det gjelder først og fremst for hvete, hvor<br />
lagrene i juli <strong>1954</strong> var hele 46 millioner tonn<br />
eller grovt beregnet det dobbelte av den<br />
årlige omsetning i verdenshandelen. De hadde<br />
da steget fra 34 millioner to år tidligere.<br />
Omtrent halvparten av de samlede lager i juli<br />
<strong>1954</strong> var i Sambandsstatene. Hensikten med lagringen<br />
har i første rekke vært å stabilisere prisene,<br />
og det må antas at prisfallet de siste årene<br />
ville blitt betydelig sterkere hvis ikke Sambandsstatenes<br />
regjering hadde foretatt lagringskjøp<br />
under støtteprogrammet for jordbruket. I <strong>1954</strong><br />
har imidlertid hvetehøsten over store deler av<br />
verden vært mindre enn året før, og det har<br />
allerede funnet sted en oppgang i noteringene.<br />
På grunn av de store lager er det uvisst om<br />
det vil oppstå noen større endringer i prissituasjonen.<br />
Prisutviklingen vil også kunne bli påvirket<br />
av de tiltak som nå settes i verk for salg<br />
fra de amerikanske overskottslager.<br />
Det synes å være en viss knapphet på kull i<br />
Vest-Europa høsten <strong>1954</strong> på grunn av den stigende<br />
industriproduksjonen. Særlig i Storbritannia<br />
venter en at forsyningene vil bli knappe<br />
vinteren <strong>1954</strong>/55. Det har allerede fort til at<br />
skipningene fra Sambandsstatene er gått opp.<br />
På grunn av nedgangen i industriproduksjonen<br />
har gruvene der betydelige lager, og regjeringen<br />
har søkt å stimulere eksporten. Prisene gikk en<br />
del ned i første halvdelen av <strong>1954</strong>, men markedet<br />
har siden vært fastere.<br />
For industrielle råvarer har det vært svært<br />
ulike tendenser i prisutviklingen. Blant metallene<br />
har jern og stål vært solgt til lavere priser<br />
i <strong>1954</strong> enn året før, men det har funnet sted<br />
en tilstramming på høsten på grunn av den<br />
store ordretilgangen til de europeiske verk. De<br />
amerikanske stålprodusentene har ikke gjennomført<br />
prissenkninger for å ta opp konkurransen<br />
med de europeiske, trass i at de gjennom<br />
en stor del av året bare har. kunnet nytte to<br />
tredjedeler av sin produksjonskapasitet. Blant<br />
de ikke jernholdige metallene har det derimot<br />
til dels vært betydelig prisstigning, men markedsforholdene<br />
har vært svært ulike for de<br />
forskjellige produkter.<br />
I løpet av <strong>1954</strong> er det på ny oppstått et selgermarked<br />
for treforedlingsprodukter. Dette har i<br />
første rekke gitt seg utslag i økende produksjon.<br />
Det gjorde seg også gjeldende en svak tendens til<br />
prisstigning i begynnelsen av året, men stort<br />
sett har prissituasjonen i <strong>1954</strong> vært meget stabil.<br />
Det har ikke, som det ellers synes å ha vært<br />
vanlig i oppgangsperioder, foregått noen stigning<br />
i eksporten til dollarområdet. Produksjonen<br />
i Sambandsstatene og Canada har derimot økt<br />
betydelig.<br />
Skipsfartsspørsmål.<br />
Verdenshandelen målt i mengder har i begynnelsen<br />
av <strong>1954</strong> vist en svak stigning i forhold<br />
til samme tidsrommet i 1953. Veksten har<br />
imidlertid vært vesentlig mindre enn fra 1952<br />
til 1953. For skipsfarten førte ikke framgangen<br />
i løpet av 1953 og første halvår <strong>1954</strong> til bedre<br />
frakter. Først i høstmånedene <strong>1954</strong> var det bedring<br />
på fraktmarkedet for tørrlast-skip. Etter<br />
en sterk nedgang for tankskipene sist på sommeren,<br />
har det igjen vært noen bedring i tankratene.<br />
(Utviklingen på fraktmarkedet er nær-
Change language