XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

16 Verdensøkonomien. senere år har hatt nok med å mestre de kortsiktige problemer etter hvert som de har meldt seg. Mulighetene for å angripe Frankrikes langtidsproblemer, som først og fremst består i å øke produktiviteten, har vært temmelig begrenset. Gjenreisningsplanene etter krigen, slik de ble formulert i den såkalte Monnet-plan, tok særlig sikte på å styrke visse grunnindustrier som kull- og stålindustrien og elektrisitetsproduksjonen. Men behovet for nye investeringer er stort i alle sektorer, ikke minst i boligsektoren. I 1953 ble det således bare bygd ca. 115 000 boliger (eller bare 3-4 ganger så mange som i Norge). Finansieringen av investeringene reiser store vansker. Stadige inflasjoner har undergravd tilliten til pengevesenet. Det franske kapitalmarked er derfor hverken tilstrekkelig stort eller tilstrekkelig elastisk til å møte skiftende behov. Følgen er at en stor del av investeringene finansieres ved bidrag over statsbudsjettet. Om lag 25 prosent av statsutgiftene går til finansiering av investeringer, og en vesentlig del av de nødvendige midler blir skaffet til veie ved kortsiktige opptak av statsveksellån. Det er neppe tvil om at denne budsjettpolitikken er en av hovedårsakene til mangelen på indre finansiell stabilitet. Den nye regjering som tiltrådte våren 1954 har planlagt omfattende økonomiske reformer for å lose de grunnleggende problemer i den. franske økonomien. De konkrete planer er imidlertid ennå ikke utformet bortsett fra visse særtiltak. Forbundsrepublikken Tyskland. Forbundsrepublikken Tyskland har siden pengereformen i 1948 gjennomgått en kraftig økonomisk ekspansjon. Fra 1949 til 1952 steg bruttonasjonalproduktet med 50 prosent. Senere har det fortsatt å stige, men i vesentlig lavere tempo. I 1953 lå således bruttonasjonalproduktet 7-8 prosent høyere enn i 1952, og for 1954 regnes det med en ytterligere stigning på 6-7 prosent. Industriproduksjonen steg fra 1948 til 1953 med nesten 150 prosent. Den prosentvise produksjonsøkingen var særlig sterk i årene til og med 1951, siden har den vært betydelig langsommere. Produksjonsindeksen lå i første halvår 1954 nesten 50 prosent over 1950-nivået. I forhold til før krigen er produksjonen imidlertid ikke steget mer enn i de andre vest-europeiske land. Tvert imot er produksjonen pr. innbygger neppe vesentlig storre enn i 1938. Forklaringen på at ekspansjonen etter 1948 har vært så rask sammenliknet med andre land, ligger først og fremst i at gjenreisingen av den tyske industrien kom forholdsvis sent i gang. Investeringsnivået har i denne vekstperioden vært meget høyt, idet det har ligget pa mellom 20 og 25 prosent av bruttonasjonalproduktet. Den private konsumandelen har derimot vært lav. I 1952 var den 56 prosent av bruttonaijonalproduktet, og det er lavere enn i noe annet land i Vest-Europa. Det forholdsvis lave konsumet er et viktig ledd i den tyske økonomiske politikken, og er gjort mulig blant annet ved at den stadige flyktningestrøm fra Ost-Tyskland har skapt et rommelig arbeidsmarked. Selv om ekspansjonen har skapt nye sysselsettingsmuligheter, slik at sysselsettingen er steget med over 2 millioner fra 1948 til 1953, har den gjennomsnittlige årlige arbeidsløyse ikke sunket vesentlig. Tallet på arbeidsløse har stort sett variert mellom 1,3 og 1,6 millioner, svarende til en arbeidsløyseprosent på mellom 7 og 9. Dette kan ha virket til å begrense stigningen i arbeidslønningene, samtidig som en sterk skattlegging har bidratt til å holde konsumet nede. Den tyske ekspansjonen har ført til et fullstendig omslag i landets betalingsstilling. driftsbalansen overfor utlandet var det i 1949 et underskott på 1 milliard dollar. I 1950 sank det til 625 millioner dollar, og i 1951 slo det om i et overskott på 140 millioner. I 1953 steg overskottet til nesten 1 milliard, og i 1954 vil det trolig bli enda noe høyere. Forklaringen på dette omslaget er først og fremst den sterke stigningen i eksporten. Fra 1949 til 1953 steg eksportverdien nesten til det femdobbelte. Det skyldes blant annet at svært mange av de tyske eksportproduktene har vært ført på friliste i de øvrige OEEC-landene. Det rommelige arbeidsmarkedet har gitt landet store kostnadsmessige fordeler i konkurransen, og effektiviteten i store deler av industrien må antas å ligge høyt. Det har videre vært av betydning for eksportevnen at utgiftene til militære formal har vært relativt lave. Endelf.g har Vest-Tyskland ytt betydelige varekreditter til oversjøiske land. På importsiden har stigningen vært forholdsvis liten. I verdi har importen ikke gått opp med mer enn 75 prosent fra 1949 til 1953. I løpet av 1954 har forholdene endret seg noe for så vidt som importverdien i årets første åtte måneder steg med 24 prosent, mens eksportverdien steg med 25 prosent. Det er bemerkelsesverdig at økingen i Vest- Tysklands importvolum ikke har vært større. Sammenliknet med før krigen, burde behovet for import ha steget sterkt. Den tidligere handel mellom Ost- og Vest-Tyskland er i stor utstrekning falt bort, og vi skulle i stedet ha ventet at de samme behovene ville bli dekket gjennom import. Når importen likevel har steget forholdsvis lite skyldes det dels at forbruket er holdt nede. Det spiller også en betydelig rolle at Tyskland har fulgt en proteksjonistisk poli-
Verdensøkonc mien. 17 tikk. R ktignok er over 90 prosent av importen fra 0:EEC-landene og en betydelig del av dollarim porten ført på friliste, men samtidig nyttes i mange tilfelle så høye tollsatser at de nesten utelukker import. En medvirkende årsak til omslaget i den tyske betalingsbalansen er også utviklingen i bytteforholdet. Med 1950 som sammenlikningsår Var bytteforholdet i 1953 116 og i første halvår i 1954 119. Vest-Tyskland hadde i 1953 overskott på vareog tjenestebalansen overfor t åde dollarområdet, EPU-området og resten av verden. Overskottet overfor ,, iollarområdet, som var på 285 millioner dollar, :.; ,(yldtes nesten i sin helhet de amerikanske militærutgiftene. Overfor EPU-området var overskottet i 1953 på 567 millioner dollar, og ved utgangen av året var landets kumulative overskott i Betalingsunionen kommet opp i 821 millioner dollar. Det har fortsatt å stige i 1954 og utgjorde ved halvårsskiftet 1 108 millioner dollar. Det voksende tyske overskottet har vært et hoved problem for Betalingsunionen i den senere tid idet landets kvote på 500 millioner dollar f( rlengst er overskredet. Londonavtalen om oppgjøret av Vest-Tysklands førkrigsgjeld vil de nærmeste år bety en belastni ig på kapitalbalansen på 143 millioner dollar d) lg. Dessuten vil bortfall av amerikansk økonomi-;k hjelp spille en rolle. Likevel vil Vest- Tysklan t trolig fortsette å ha et betydelig overskor L på sin samlede betalingsbalanse, for 1954 anAagsvis 700 millioner dollar. En stor del av dett ,' overskottet vil oppstå i forretninger med Vet-Europa. Det har funnet sted en betydelig øking i den tyske valutabeholdningen i de senere årene. Ved utgangen av 1953 var dollarreservene om lag 1,5 milli arder dollar. Senere har de steget betydelig. Blant annet ga EPU-oppgjøret i juli 1954 Tyskland et betydelig tilskott av dollar. Den st ore økingen i valutabeholdningen og den sterke 1) etalingsmessige stilling har fort til at det i stor utstrekning er blitt åpnet adgang for utlendinger til å ta tilgodehavender i Vest- Tyskland ut av landet. Tiltaket vil imidlertid neppe tr.cke etter seg store valutauttellinger så lenge dell tyske langsiktige lånerenten ligger på det nåv Tende nivå av 7-8 prosent. Den vesttyske rgjering har opprettet et system med «fritt konverterbare tyske mark» og «tyske marktilgodeh wenden med begrenset konvertibilitet». Dette har vært gjort for å lette betalingstransaksjonene mellom Vest-Tyskland og andre land og å stimulere til bruk av tyske mark i internasjonale betalinger. Utviklingstendensene i den tyske økonomi i den nærmeste framtid vil bli påvirket av en rekke forhold som tidligere ikke har gjort seg gjeldende. For det første vil opprustningen 2 Økonomisk utsyn. komme til å legge beslag på ressurser. For det andre kan det bli spørsmål om etterspørselen både hjemme og ute vil øke i takt med produksjonskapasiteten. Det kan vise seg nødvendig enten å øke den tyske importen eller å få i stand kapitaloverføringer til utlandet. Med de månedlige overskott som Vest-Tyskland hittil har hatt, vil landet snart komme til den grensen som er satt ved forlengelsen av EPU. Vest-Tysklands betalingssituasjon er karakterisert ved på den ene siden et stort overskott pd EPU-området og på den andre siden en dollarbalanse som bare viser et mindre overskott. Da dette overskottet overfor dollarområdet bygger på en rekke til dels forbigående forhold, ville det være fordelaktig for Vest-Tyskland om konvertibilitet ble gjennomført. Dette ville nemlig bety at det vest-tyske betalingsoverskottet i sin helhet kunne kreves oppgjort i dollar. Det må derfor ventes at Vest-Tyskland fortsatt vil gå sterkt inn for gjennomføringen av konvertibilitet for de europeiske valutaer. Konvertibil,tet for tyske mark alene vil derimot neppe gi landet noen fordeler, fordi de andre europeiske lands frilister da ikke lenger vil gjelde for import fra Vest-Tyskland. Danmark. Danmark er et av de land i Vest-Europa som har hatt forholdsvis størst øking i bruttonasjonalproduktet fra 1938 til 1952. I denne tiden steg det (målt i faste priser) med 30 prosent, mens gjennomsnittet for Vest-Europa er ca. 20 prosent. Investeringsnivået har vært relativt lavt, idet bruttoinvesteringen (etter OEEC's definisjon) har variert mellom 14 og 17 prosent av bruttonasjonalproduktet. På den andre siden er det neppe noe annet vest-europeisk land med så høy nasjonalinntekt pr. innbygger som nytter en såvidt stor del av nasjonalproduktet til privat og til ikke-militært offentlig konsum. Det totale sivile konsumet i 1952 utgjorde nesten 80 prosent av nasjonalproduktet mot 74 prosent i Sverige og 68 prosent i Norge. I Danmark var det, som i de fleste andre land i Vest-Europa, ingen vekst i produksjonen i 1952. Jorbruksproduksjonen sank med 4-5 prosent og industriproduksjonen med vel 3 prosent, mens derimot bygningsvirksomheten viste betydelig stigning. Arbeidsløysa steg merkbart i forhold til 1951, og var helt oppe i 72 000, svarende til 11 prosent av de trygdede i fagforeningenes arbeidsløysekasser. Denne stagnasjonen var i hvert fall i noen grad et resultat av en bevisst politikk for å rette opp betalingsbalansen. Det lyktes også å bringe det kumulative underskottet i Betalingsunionen betydelig ned, nemlig fra 74 mill. dollar da det var på det høyeste i 1951 til 27 mill. dollar ved utgangen av 1952. I 1953 begynte en ny ekspansjon i dansk
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65: 62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 66 and 67: 64 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 68 and 69:
66 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 70 and 71:
68 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 72 and 73:
70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?