Likeverdige tjenester for alle - Likestillings- og diskrimineringsombudet

More documents

Recommendations

Info

10gode til å ta hensyn til ett kjennetegn, men atdet ofte er en utfordring når en bruker har flerekjennetegn ved seg som det er viktig at helsearbeiderenvet om.Et eksempel kan være en eldre lesbisk kvinne,der helsearbeideren tar hensyn til alderen, menikke er oppmerksom på at brukeren kan trengeannen tilpasning som lesbisk og kvinne.Kjennetegn kan også enten bli overfokusert elleroversett. I henvendelser og klagesaker til LDO ogi LDOs idédugnader for likeverdige helsetjenesteri 2011 1 etterlyser brukere et blikk fra helsearbeideresom i større grad ser flere sider ved dem,men uten å tillegge vekt til kjennetegn som ikkeer relevante for helsehjelpen. Et eksempel er enmor som kom til helsestasjonen med sitt barnfor kontroll, og opplevde at helsesøster var meropptatt av at mor brukte rullestol enn av barnet.Mor uttrykker opplevelsen slik:«Jo mer synlig et trekk ved et individ er, desto størresannsynlighet er det for at du ikke blir sett.»Lik er ikke likeverdigForenklet kan en si at diskriminering ofte handlerom at like tilfeller behandles ulikt, eller at uliketilfeller behandles likt.Det at ikke alle brukere opplever å få tilpassethelsehjelpen til sine behov, kan skyldes at detofte eksisterer en norm i virksomheter om engjennomsnittsbruker som tjenestene tilpasses til.For eksempel at brukere kan se, høre, lese, forstå,kjenner til en del begreper om sykdom og helse,og kommer seg fysisk frem til og i lokalene.Normen kan også være en bruker som er heterofil,kan norsk og ikke har synlige funksjonsnedsettelser.Mange brukere vil ikke passe til slikenormer. Hvis en, bevisst eller ubevisst, tilpasserhelsehjelpen til en gjennomsnittsbruker og girdet samme tjenestetilbudet til alle, risikerer enat brukere ikke får samme tilgang eller like godkvalitet på helsehjelpen.Litt bakgrunnsinformasjon:• En årsak til underdiagnostisering av depresjonhos eldre skyldes «alderisme». Dette er enforestilling om at det er normalt å bli passivi alderdommen, og at eldre mennesker jevntover lever et tomt og meningsløst liv.• Lesbiske kvinner beskriver et stort spekterav opplevelser de har hatt hos norske leger,sykepleiere, helsesøstre og psykologer. Når detgjelder holdninger, forteller mange lesbiskekvinner om konsultasjoner hvor legen oppfattessom ubehagelig, fordomsfull eller åpent for1I forbindelse med kommunevalget i 2011 holdt LDO idédugnader for likeverdige helsetjenester fire steder i landet.Enkeltpersoner og organisasjoner fortalte lokalpolitikere om erfaringer med de lokale helsetjenestene.
11dømmende etter at de har fortalt om sinseksuelle orientering.• Personer med nedsatt funksjonsevne sommottar offentlige helsetjenester, vil mer ennmange andre stå i et ufrivillig avhengighetsforholdtil tjenesteapparatet. De kan væreekstra utsatt for diskriminering og overgreppå grunn av et skjevt maktforhold i relasjonentil tjenesteapparatet.• Personer med psykisk utviklingshemming hari mange tilfeller dårligere helse enn andre. Defår et dårligere helsetilbud enn andre, og kanha vansker med å formidle sine helsebehov påen forståelig måte for andre.• Forekomst av helseplager er større hos transpersonerenn i befolkningen for øvrig. Frekvensenav psykiske plager og selvmordsforsøk erhøyere. Årsakene oppgis stort sett å være desamme som for lesbiske og homofile; opplevelseav diskriminering, stress, risiko for vold ogovergrep, avvisning og mangel på sosial tilhørighet.• Syv prosent av ikke-vestlige innvandrere oppleverå bli dårligere behandlet i helsevesenet.• Sykdommer som særlig rammer kvinner gis ikkelike mye prioritet i forskning.KILDER• Engedal K., Tidsskrift for Den norske legeforeningnr 7/2003• Bjorkman M. og Malterud K. Lesbian women’s experienceswith health care. A qualitative study. Scand J Prim HealthCare. 2009;27(4):238-43• Lillestø Britt (1998) Når omsorgen oppleves krenkende,NF-rapport nr. 22/98• Olsvik V. M. (2010) Overgrep mot kvinner med nedsattfunksjonsevne- en kunnskapsoversikt, NKVTS• Nettsidene til Helse Sør-Øst• Hansen Ketil Lenert (2011) Ethnic discrimination andbullying in relation to self-reported physical and mentalhealth in Sami settlement areas in Norway• Schei Berit, Sanitetskvinnenes Kvinnehelsedagene 2011• Tronstad Kristian Rose. (2008) Opplevd diskriminering.I Blom, Svein & Kristin Henriksen (Red.) Levekår blantinnvandrere i Norge 2005/2006 (s. 128-136)• Samer opplever ti ganger mer diskrimineringenn etniske nordmenn. Dette kan føre til høytpsykisk stressnivå, depresjoner og angst.
Page 3: 3InnholdOm håndboken 5Likeverdige
Page 6 and 7: 6 6
Page 8 and 9: 8Helsearbeidere og deres ledere ska
Page 13 and 14: 13Likeverdige tjenester:Hvordan?Lik
Page 15 and 16: 15Lederansvars.16Kommunikasjons.36I
Page 17 and 18: 17Tips for å sikre likeverdige tje
Page 19 and 20: 19om badetøyets lengde i basseng i
Page 21 and 22: 21Tips for å sikre brukerinnflytel
Page 23 and 24: 23om manglende åpenhet for den and
Page 25 and 26: 25Tips for å sikre kunnskaptipsene
Page 27 and 28: Notater27
Page 29 and 30: 29Tips for å sikre lik tilgangtips
Page 31 and 32: 31Utilgjengelig informasjon«Ikke a
Page 33 and 34: 33Tips for å sikre relevant og for
Page 35 and 36: 35manglende bruk av profesjonell to
Page 37 and 38: 37Tips for å sikre god kommunikasj
Page 39 and 40: 39EksemplerKrenkende spørsmålEn k
Page 41 and 42: 41Hvorfor skjerdiskriminering?Makt,
Page 43 and 44: 43Ansatte har makt på ulike måter
Page 45 and 46: Notater45
Page 47 and 48: 47Hvilke plikterhar tjenesteytere?I
Page 49 and 50: 49om informasjonPasienten har rett
Page 51: 51Fn-konvensjonen om økonomiske, s
Page 54 and 55: 5454
Page 56 and 57: 56Notater
Page 58 and 59: Design: Cox Oslo Illustrasjoner av
Page 60:
Utgitt av Likestillings- og diskrim
show all

Likeverdige tjenester for alle - Likestillings- og diskrimineringsombudet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?