Likeverdige tjenester for alle - Likestillings- og diskrimineringsombudet

43Ansatte har makt på ulike måter avhengig avposisjon og rolle. Helsearbeidere har faglig maktpå grunn av utdanning, kunnskap og erfaring.Samtidig har de posisjonsmakt knyttet til dendirekte helsehjelpen som gis, og fordi de jobberi et system som administrerer, tildeler og avslårviktige ytelser og tjenester.Bruker og tjenesteyter møtes ofte i én-til-énrelasjoner, uten innsyn fra andre. Her opplevergjerne tjenesteyter seg selv som en profesjonellhjelper, mens brukeren kan oppleve tjenesteyterensom en som har kontroll og makt, ogsom man utfrivillig er avhengig av. Brukere erbåde avhengig av tjenestene og avhengig avå opprettholde en god relasjon til tjenesteapparatet.En slik opplevelse av avhengighetkan derfor være en kilde til avmakt, for eksempelhvis en bruker ikke synes han/hun blir hørt avtjenesteyteren eller opplever forskjellsbehandling.diskriminering, helse og helsetjenesterDet finnes ikke mye kunnskap om effekten avdiskriminering på folks helse, men noe forskningviser at det generelt kan gi dårligere helse.Holdningsklimaet i samfunnet kan pregehelsearbeideres forestillinger om brukere, ogbrukerens syn på seg selv og på tjenesteyter.Eksempler på dette kan være negativ omtaleav homofile og lesbiske, muslimer eller eldre.Velmenende holdninger som «vi må hjelpe defunksjonshemmede» skaper også fort forestillingerom hjelpeløse mennesker uten meningerog handlekraft.Som tjenesteyter er det viktig å være åpen forat alle en møter kan ha opplevd krenkelser og/eller diskriminering. Det er viktig å anerkjennebrukernes egne beskrivelser av dette, og ikkebagatellisere eller snakke vekk slike erfaringer.Hvis brukeren føler at han/hun ikke blir hørt ogtatt på alvor, kan det forsterke opplevelsen avkrenkelse. Slike erfaringer over tid kan gi utslagi blant annet tilbakeholdenhet eller aggresjon frabrukere, som ikke nødvendigvis i utgangspunkteter rettet mot tjenesteyter.Sosial ulikhet, helse og helsetjenesterFolks helse varierer etter utdanning, boforhold,inntekt, arbeid og arbeidsbetingelser. Jo høyeresosial status, dess bedre helsetilstand og forventetlevetid.Bruken av helsevesenet påvirkes av sosial ulikhet.Bruk av primærhelsetjenesten, for eksempel legevakten,er høyere blant personer med lav sosialstatus. Personer med høyere utdanning og høyinntekt mottar i større grad enn andre spesialisttjenester,for eksempel innen psykisk helsevern.