Likeverdige tjenester for alle - Likestillings- og diskrimineringsombudet

44Selv om behovene er tilnærmet like, er tilgangenpå helsetjenester i samfunnet ulikt fordelt. Fattigdomog grad av utdanning påvirker brukerenskjennskap til hjelpeapparatet og til egne rettigheter,og gjentatte opplevelser av avmakt bidrartil å skape barrierer for god kommunikasjonmellom brukere og tjenesteytere.Tilliten til fastlegen og opplevelsen av å bli tattpå alvor varierer også avhengig av sosial klasseog status. Blant annet rapporterer foreldre i lavinntektsfamilieroftere enn foreldre i høyinntektsfamilierom dårlig kommunikasjon medhelsepersonell når de har oppsøkt helsevesenetmed sine barn.KILDER• Disability Rights Commision (2004): Hate Crime AgainstDisabled People in Scotland: A Survey Report• NOU 2009:14. Et helhetlig diskrimineringsvern• Hansen Ketil Lenert (2011) Ethnic discrimination andbullying in relation to self-reported physical and mentalhealth in Sami settlement areas in Norway• Normann Tor Morten og Gulløy Elisabeth (2010) Seksuellidentitet og levekår. Evaluering av levekårsrelevans ogdatafangst• Grønningsæter Arne Backer og Nielsen Roy A., Bolig, helseog sosial ulikhet, Helsedirektoratet Rapport 03/2011• Jensen A. (2009) Sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester,SSB Rapporter 2009/6• SSB Rapporter 2010/20: Helseutgifter og levekår forpersoner med nedsatt funksjonsevneLavere inntekter og høye helseutgifter medvirkertil at 40 prosent av de med store funksjonsnedsettelsersier de vil ha problem med å klare enuforutsett utgift på 10 000 kroner. I befolkningengenerelt svarer 1 av 4 det samme.Oppsummert kan man si at fordommer, diskriminering,minoritetsstress og sosial ulikhet er en delav livsbetingelsene hos mange, og kan prege bådehelsen og møtet mellom bruker og tjenesteyter.