Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

– Barneblir raseTeKsT: Kirsten Ropeid og Marianne Ruud, kr@utdanning– Jeg tror barnehagemarkedetblir rasert på tre måneder omlovendringa som foreligger, gårigjennom, sier Linda Øygarden,barnehageeier og styreleder iPrivate Barnehagers Landsforbund.Kan det graves opp penger av barnehagedrift? Og hvem skal i så fall ha pengene? Regjeringa og privatebarnehageeiere er uenige. Arkivfoto: Erik M. SundtFakta.Barnehager og utbytte> Regjeringa vil fra nyttår innføre regler for å begrense muligheten til å ta ut verdierved privat barnehagedrift. Kommunen skal ha rett til å kreve at barnehager der driftenopphører betaler tilbake verdier bygd opp ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling.Utbytte det enkelte år kan maksimalt utgjøre en avkastning på egenkapitaltilvarende 10 årsstatsobligasjonsrente pluss risikotillegg på to prosent.> Hun slår det fast fra en behagelig stol i detdelikate administrasjonsrommet i sin egen SoriaMoria Barnehage Eydehavn i Arendal:– Barnehageeiere vil være desperate etter åselge. Jeg kommer til å være den første som stengeri en politisk aksjon, men den siste som gir megfor å kjempe for gode barnehager, sier hun.Går Linda Øygarden til kamp med alt hun har,er ikke det lite: Ledervervet i Private BarnehagersLandsforbund, politisk erfaring som kommunestyrerepresentantfor Høyre i Arendal kommune,energi som en maur og snakketøy som en radioreporterpå ishockeykamp. Kjapt bytter hun rollemed journalisten:– Hvem tror du kommer til å kjøpe alle de småog mellomstore barnehagene som blir lagt ut forsalg?– Kommunene?– Kommunene hadde ikke penger til å byggedem, og kommer ikke til å ha penger til å kjøpedem. Så kjøperne blir de store aktørene. Fem, seksstore barnehageeiere vil dominere markedet på enhelt annen måte enn i dag. Ønsker kunnskapsministerKristin Halvorsen det? De store aktørenedriver eiendomsselskap i tillegg til driftsselskapog kan overføre verdier mellom selskapene, detkan ikke mindre enheter. Jeg mener mangfoldet avsmå og store aktører har vært et suksesskriteriumi barnehagesektoren.– Når det offentlige bestemmer innhold, utgifter oginntekter, hva er da insitamentet for å drive en privatvirksomhet?– Dette, svarer Linda Øygarden og slår ut medarmene.14
Utdanning > nr 14/10. september 2010tema.private barnehagersnytt.no, mr@utdanningsnytt.nohagemarkedetrt– Vi har investert, investert i den framtidigepensjonen vår, sier hun, og forteller historien omSoria Moria Barnehage, som i dag er fem barnehageri Arendal kommune med i alt 225 barn.Interesse for oppvekst– Barnehagen her på Eydehavn starta i 1998.Den er morbarnehagen, som eier de fire andre,begynner hun, men legger raskt til at egentligbegynte det med at hun fikk sitt første barn somsyttenåring. Hun valgte bort videre utdanning,men å få barn så ung stimulerte interessen foroppvekstvilkår. Da hun fikk barn nummer to,startet hun familiebarnehage. Dermed var barnehagedriftai gang. Linda Øygarden eier i dagalle aksjene i Soria Moria Barnehage. Fram til2008 var dette eneste aktiviteten. Da ble ektemannensinteriørfirma tatt inn i konsernet. Firmaethar alt vedlikeholdsarbeid i barnehagene,men de tar også oppdrag utenfor barnehagevirksomhet.«Barnehageeierevil være desperateetter å selge.»Linda Øygarden,barnehageeier og styremedlem i Private– Jeg stilte huset mitt som sikkerhet da jeg bygde denne barnehagen. Den risikoen vil jeg ha igjenfor, sier Linda Øygarden, barnehageeier og leder i Private Barnehagers Landsforbund.Foto: Kristin EllefsenGründer– Jeg er gründer og kunne i prinsippet drevetmed hva som helst. Men jeg brenner for barnsoppvekstvilkår, sier Linda Øygarden.I barnehagen ferdes både barn og ansatte i stilrentog lekkert interiør. Uteområdet er uten tradisjonellelekeapparater, men med høns, kaninerog geiter, og knauser, humper og vegetasjon tilå klatre, huske og gjemme seg i, ei skogsglennesom til fulle lever opp til navnet Soria Moria.– Jeg driver ikke A4-barnehager, da legger jegheller ned, sier Øygarden.Hun argumenterer fra flere innfallsvinkler forde utsøkte omgivelsene. De støtter opp om pedagogikkenbarnehagen driver, med stor vekt påfriluftsliv, kreativitet og estetikk. Samtidig er hunforberedt på ei framtid der det blir hard kamp ombarnehagebarna.– Skal foreldre velge oss i framtida, må vi være«best», slår hun fast.– Kan vi komme tilbake til dette med pensjonen?– Da vi starta opp i 1998, stilte jeg og samarbeidspartnerenmin de første åra husa våresom sikkerhet. Vi tok en stor, økonomisk risiko.Siden har jeg jobba. Jeg har ansvar for alt detøkonomiske og mye av det administrative vedbarnehagene, styrerne kan konsentrere seg ompedagogikken, barn, foreldre og personaloppfølging.I tillegg er vi aktive eiere som gjør mye avarbeidet når vi starter, etablerer og vedlikeholderbarnehagene. I hele sommer har jeg og minmann stått sammen med håndverkerne og pussaopp barnehage.Da Arendal kommune skulle bygge ny barnehage,kosta bare forprosjekteringen en millionkroner. Det inspirerte meg til å sette oppeget regnskap for tida vi brukte på å planleggeog koordinere vårt siste prosjekt. Vi brukte ca.1200 timer. De timene kommer i tillegg til dagligarbeid som eier og leder. Den dagen jeg girmeg, vil jeg ha verdiskapinga av denne innsatsen.Hadde jeg brøyta snø kunne jeg stukketgevinsten av salget av min egen brøytemaskini lomma når jeg slutter. Ikke å kunne gjøre detsamme med mine egne barnehager akseptererjeg ikke.– Ifølge offentlig ligning hadde du ei inntekt i fjorpå nivå med en statsråd. Betyr ikke det at du alt hartjent mye på barnehagene?– Har jeg hatt en årslønn som statsråd, harjeg hatt timelønn langt under. Jeg pleier å si atalle kan bli rike her i landet bare de jobber, ogdet gjør jeg. I Soria Moria Barnehage har vi ikkenoe eiendomsselskap å overføre penger til, og vitar ikke ut utbytte. Men jeg tar ut en grei lønnfor den jobben jeg gjør. Så må en også skillehva som kommer fra barnehagedrift og andrebiinntekter.– Bør ikke offentlig støtte gå til å bedre kvaliteteni barnehagene, ikke til utbytte og fortjeneste?– For det første har PBL bedt om at utbytteknyttes opp mot kvalitetskrav. Ønsker regjeringaat pengene skal komme helt fram til barna, mådette sikres med krav til kvalitet. Det trengs foreksempel økt kunnskap og forskning om hvordanbarnehagen ivaretar de minste barna bestmulig. Når full økonomisk likeverdig behandlingBarnehagers Landsforbund >15
Page 1 and 2: 1410. september 2010www.utdanningsn
Page 3: innhold.Utdanning > nr 14/10. septe
Page 6 and 7: Utdanning > nr 14/10. september 201
Page 12 and 13: Harde takom overskuddet
Page 24 and 25: FestivalfikserenUtdanning > nr 14/1
Page 52 and 53: 05_Øst-NorgeRygge kommuneannonser:
Page 54 and 55: annonser: KUnngjjøringerUtdanning
Page 58 and 59: Må lovfeste mUtdanning > nr 14/10.
Page 60: B-PostabonnementReturadresse: Utdan

Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?