Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

inste lærertetthetUtdanningsforbundet mener en lovregulering av minste lærertetthet måvære på plass ved skolestart neste år. Læreren er den viktigste faktorensom medvirker til elevenes læring.Utdanningsforbundet har lenge jobbet for enlovfesting av minste lærertetthet per elev.Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsenav yrkesfaglærere> – Vi er svært utålmodige og mener at enlovregulering av maksimalt antall elever perlærerårsverk på den enkelte skole må være påplass fra skoleåret 2011/2012, sier leder i Utdanningsforbundet,Mimi Bjerkestrand.– I det siste har det pågått en debatt omsammenhengen mellom læringsresultater oggruppestørrelse.24 prosent av alle elever går nå i grupper derdet er mer enn 20 elever. På ti år har det vært entredobling. I videregående skole har antall eleverper lærer- og lederårsverk økt med 15 prosentsiden 2001.Maks 15 eleverUtdanningsforbundet har lenge jobbet for enlovfesting av minste lærertetthet per elev. I SoriaMoria II fikk vi gjennomslag for våre krav, derheter det at regjeringen skal:«Legge til rette for flere lærere gjennom styrketkommuneøkonomi og ved å endre opplæringslovenfor å sikre en maksimumsgrense for tallet påelever per lærer på hver skole.»Lærertettheten har holdt seg stabil siden derødgrønne fikk makten, det vil si at den fortsatter på 16,7 elever per lærerårsverk i grunnskolen.Under den forrige regjering ble den redusert.Utdanningsforbundet mener SVs forslag omlærertetthet virker fornuftig, maks 15 elever pr.lærerårsverk på trinn 1–4 og maks 20 elever påtrinn 5–10.Læreren viktigst– Læreren er den viktigste faktoren som påvirkerelevenes muligheter for å oppnå gode læringsresultater.Forskning viser at elever som sliter ogstår i fare for å falle fra, trenger tett oppfølging.På mange skoler er det alt for mange elever pr.lærerårsverk til at tett oppfølging er mulig. Detteundergraver elevenes rett til likverdig opplæringslik det står i opplæringsloven, sier Bjerkestrand.Andel elever som får spesialundervisning harøkt sterkt de siste årene. Hver tiende 10.- klassingfår nå spesialundervisning. Det indikerer atmulighetene for å følge opp elever som har ekstrabehov innenfor den ordinære undervisningen, ersterkt begrenset.Skolebudsjettene ryker førstEn tredjedel av kommunene sier at de vil kutte iskolebudsjettet. Undersøkelser som Utdanningsforbundethar fått gjennomført for de fire siste åreneviser at når kommunene må kutte i sine budsjetter,så er det skolen som blir salderingspost.Kunnskapsminister Halvorsen sier til NRK athun mener kommunene har fått nok penger,men prioriterer feil.– Det viktigste vi kan investere i er barn ogungdom. For å gi skolen drahjelp i kampen omkronene i kommunene, så trenger vi en endringav dette lovverket, sier Kristin Halvorsen.Utdanningsforbundet minner om at timetallsøkningenpå barnetrinnet som de rødgrønnehar gjennomført har vært fulgt opp med ekstrapenger – uten at det har gitt flere lærerstillinger.Om lag 400 millioner kroner, som skulle gå til åstyrke tidlig innsats blant annet ved økt lærertetthetpå 1.– 4. årstrinn i fagene norsk og matematikk,har heller ikke gitt utslag i økt lærertetthet.– Dersom vi skal sikre at pengene blir brukt slikde er tenkt for å styrke skolen så må det en sterkerenasjonal styring til, sier Mimi Bjerkestrand.Utdanningsforbundet kommer i disse dagermed et nytt temanotat om lærertetthet. Følg medpå nettsidene!Mulighet for etterutdanning– Det viktigste nå er å få på plass et system somfanger opp behovet for kompetanseheving. Dethaster å få til etterutdanningstilbud for yrkesfaglærerne,sier Lied.Under konferansen ble Utdanningsforbundetutfordret på hva de mener om hospitering. Forbundethar vært med å initiere ei kartleggingom hospitering som ble gjennomført av FAFO,og mener hospitering er en annen strategi forkompetanseheving av yrkesfaglærerne.Uten læreplassAv totalt 15 769 søkere til læreplass, står 6455uten. Det er det offentlige som har ansvar for åoppdrive lærerplasser.– Det er mulig vi har den beste fagopplæringsmodelleni verden, men vi har ikke denbeste fagopplæringa i praksis, sier Lied. Utdanningsforbundetforeslår at det blir utprøvd ulikemodeller for et toårig praksisbasert løp i regi avskolen for de som ikke får læreplass.Spennende forskningsfunnMange spennende forskningsresultater blepresentert under konferansen. Professor AndrewHargreaves mener at testing og undersøkelsermå tones ned. Det må etableres en samfunnsmessigforståelse for hvor viktig utdanning er.Forsker Eifred Markussen fra NIFUSTEP harsammenlignet de nordiske landenes tiltak motfrafall i skolen, og sett på hvilket av landenesom lykkes best.Per Ramberg, leder for lærerutdanningaved NTNU, har i sitt innlegg spurt om norskutdanningspolitikk dikteres fra Brussel (EU) ogParis (OECD), og om hvem som har skylda for atnorske skoleelever skårer dårlig i internasjonalemålinger.Nye publikasjonerl Faktaark 12:2010 om tankesmierl Faktaark 13:2010 om den internasjonale demokratiundersøkelsenICCS 2009l Ressurshefte om internasjonale trender iutdanningAlle publikasjonene finnes på utdanningsforbundet.nounder «publikasjoner».59