Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 14/10. september 2010innspill.Allmennfag på yrkesfag:Kast læreplanane og lag nye!> Eg har ei fortid som akademisk læreplanforskar og har i seks år voretilbake i kvardagen i vidaregåande og ser kva yrkeselevane vert utsette for.Det skremmer. Dei fleste av oss allmennlærarar er lukkeleg uvitande ommotsetnadene mellom fagkrava i programfag på yrkesfag og allmennfag.Forstår lærarane problemet?Heldigvis skjønar nokre allmennlærarar poenget. Kvifor er dette eit problem?Svaret er at om lag 55 prosent av elevkulla på over 60.000 ungdomari Noreg vel yrkesfaglege programfag innanfor yrke så forskjelligesom elektro, media, industri, helse- og sosial eller logistikk/transport. Faganorsk og engelsk er i skulen rekna som viktige reiskapsfag. Det betyr atdei er heilt sentrale for alle yrke. Har styresmaktene greidd å gjera dei tilviktige reiskapsfag? Eit reiskapsfag som norsk og engelsk skal brukast tildagleg kommunikasjon i arbeidslivet for å løysa vanlege problem, somtil dømes konfliktar og ulike måtar å takla kollegaer og arbeidsoppgåverpå. Konklusjonen min er eintydig nei. Læreplanen er mest vinkla mottekstanalyse, genreteori og andre akademiske disiplinar.Vokabular i norske læreplanarEr læreplanane relevante nok? Eksamensoppgåvene – som læreplanane– er dominerte av akademiske termar som vist nedanfor i utdraga fråeksamensoppgåvene. Den sterkt allmenne vinklinga på både oppgåverog vokabular gjer det nær sagt umogleg å evaluera elevane etter samekriteria på tvers av programfaga. Den urettvise eksamensforma viser literespekt for dei ulike yrkestradisjonane i vidaregåande – i alt 100 ulikeprogramfag- der elevane utgjer fleirtalet i vidaregåande skule. Dei har ògstørst språkvanskar under læringa.Sauda vidaregåande tek utfordringa om å endra læreplanar og eksamen.Som nyvald medlem i Utdanningsforbundet sitt utdanningspolitiskeutval i Rogaland ser eg det som mi oppgåve å ropa eit varsku. Her eroppropet vårt frå skulen:«Språket er altfor akademisk. Ein må ta omsyn til at målgruppa forlæreplanen både er elevar og lærarar. Etter vår vurdering må måla setjastfram i eit meir klart og enkelt språk.Foto: Tor Egil Kvæstad HoftunAv: Ernst Åge Johnsen> cand. philol.Justeringane som er gjort, er minimale. Ein har kutta ut ord frå eisetning etc. Dette er ikkje nok til at læreplanmåla skal fungera for denyrkesfaglege elevgruppa.Generelt kan ein seia at måla er altfor akademiske og lite tilpassa detyrkeslivet desse elevane vil møta i framtida.»Overgrep i læreplanar og eksamensoppgåverNår ein les både eksamensoppgåver og læreplanar, ser ein ennå klårarekva problemet er. Utdanningsdirektoratet ser ut til å skjøna noko – og velå flikka på læreplanane for å tilpassa dei yrkesfaga på ein betre måte. Sjåillustrasjon under om korleis Utdanningsdirektoratet i sitt høyringsbrevav 6. april 2010 tenker å løysa problema i norsk og engelsk. Her er nokregodbitar av endringar i utdrag:«Norsk• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns-og arbeidsliv foreslås endret til• mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunns- og arbeidslivBegrunnelse: «Skolens offentlighet» er et unødvendig fremmedgjørendebegrep.…EngelskNåværende kompetansemål i hovedområde språklæring:• utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for ålære seg engelsk«Ja, la oss saboteraUtdanningsdirektoratet!»Forslag til endringer i hovedområde språklæring:• bruke relevant terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer»Er eksamensoppgåvene like håplause som læreplanane?Eksamensoppgåvene i vidaregående trinn 2 (vg2) i norsk og engelsker og sterkt prega av akademisk tenking:«Norskeksamen vg2 17.11. 09:38