Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 14/10. september 2010«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vii forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Makten i all evighet?> Selv om mobiliseringsdatoen varierer litt pålandsbasis, må samtlige foreldre med barn i skolepliktigalder, litt etter medio august, avbrytehva de enn måtte holde på med, ferie inkludert,for å innfinne seg på skolemoen med sinebevæpnede barn. Den lange freden, ferien, erover. Norges Junior Bataljon er på plass for etnytt år hvor de skal bevise at de er kampdyktigei utdanningsløpet på veien for å erobre kompetansesamfunnet.Sånn er det bare.Blant foreldre til over en halv million barn, erdet bare ett hundre som har valgt å søke omdispensasjon for å drive sin egen hjemmefrontved å legge trening til privat eiendom. Det vil siat skolen har all makten over nasjonens barn ogforeldre i ti samfulle, pliktige år.Ikke all makt? Skolen finner det i år nødvendigå true en del foreldre allerede før skolestart. Deter de som av ulike grunner tror de kan ta barnamed på en ekstraperm, en uke eller to i løpetav skoleåret. Snille offiserer som ikke har hattmot til å hevde at ti skoledager er mye viktigereenn en tur til Brasil med mamma og pappa oglillesøster, må nå stålsette seg. De må ha mot tilå si nei, for generalkommisariatet har satt fotenned for slike utglidninger. Barna kan få storehuller. Og turen med besteforeldre eller foreldretil New York eller Gran Canaria er akkuratfor det å regne. Et hull. Og huller er som kjenttomme, og det blir et mareritt å etterfylle dem.Det dreier seg altså om barnets beste.To ganger har det vært krig mellom foreldre ogskole nettopp om feriens lengde. Først var detden gang bøndene, som var i flertall, kjempetmot at skolen kalte inn arbeidskraften deresallerede i begynnelsen av oktober og slapp denikke fri igjen før i slutten av april. Utviklingensnudde opp ned på denne problematikken. Demoderne foreldrene med fire ukers ferie villeha barna innrullert på skolen når de selv måttetilbake til fronten. Skolens Oppbevarings Sted(SOS) ble et akseptert kompromiss.Foto: Borja Suarez/Reuters/ScanpixApropos «barnets beste» – det er et begrep viikke kan sjonglere med som vi vil. Det er selveførersetet til Barnekonvensjonen. Alle avgjørelser,særlig i dilemmaer hvor barneinteresserstår opp mot vokseninteresser, skal avgjøres tilbarnets beste. Det vil si at skolen nå tar overtaketpå forhånd ved at den har bestemt hva som er tildet beste for barnet, nemlig null hull. Dette harforeldre full rett til å bestride. Samtidig må viikke glemme en hørbar tredjepart, nemlig barnetselv. Ikke bare står det i Barnekonvensjonensartikkel 12 at de skal høres i alle administrativesaker som gjelder dem, men skolen skal genereltfremme barns medvirkning og, hele tiden,demokrati. Det er ikke slutt med det: Før eventuellavreise midt i skoletiden skal foreldrene,ifølge den nye Barnelovens paragraf 30, hørebarnas mening om dette. Hvis skolen og barneter i flertall – bør foreldrene bli hjemme? Menhvis skolen er i mindretall? Vi foreslår at lederfor Foreldreutvalget for grunnskolen, LoveleenRihel Brenna, tar denne saken.Ordet æren var ikke med i overskriften. Men vivil likevel til slutt spørre om skolen med æren ibehold kunne hevde at alle dager, i alle år for alleskolebarn, alltid er til barnets beste og derforkan ødelegges av et hull? Vi hadde ikke tenkt åsvare for skolen, men bare ha spørsmålet hengendepå utklippstavlen fra skolestart.«… turen med besteforeldre til (…) Gran Canariaer akkurat for det å regne. Et hull. Og huller ersom kjent tomme, og det blir et marerittå etterfylle dem.»«langskudd»Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzMagne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenterom Vold og Traumatisk Stress.34