Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 14/10. september 2010kronikk.> Vyer i tomme landskapmatikk og den slags kunnskap er tabu i norsk skole og blir av såkaltepedagoger sett på som skadelig og irrelevant for språkopplæringen. Åikke ha et begrepsapparat, som for eksempel grammatikken gir, tar fraen muligheten til å beskrive språklige fenomener med et metaspråksom er allment akseptert. Den felles begrepsforståelsen mangler, ogredegjørelsen blir vag, ufaglig og umulig å vurdere.Realiteten er at læremålene er utformet av mennesker med lite forståelsefor språkene og deres kompleksitet, med lite innsikt i eleveneskunnskapsnivå og kulturbakgrunn, og med særlig liten forståelse fordem som har valgt yrkesfag. Forfatterne har så lite kunnskap at de ikkeer i stand til å begripe innholdet og kravene i sine egne formuleringer.Det er like meningsløst som når Derrida snakket om Gödels teorem,eller Lacan om topologi.KunnskapsbaseLæreplanmål i alle fag lider mer eller mindre under slike idealistiskemeningsløsheter.I et av Vestens viktigste filosofiske verk, «Kritikk av den renefornuft», hevder Immanuel Kant at det er tre elementer i vårt sinnsom avgjør om vi er i stand til å forholde oss til og handle overforomverdenen på en adekvat måte. Det første er kunnskap. Denne får vigjennom å lære, enten gjennom bøker eller erfaring, egen eller andres.Det andre er evnen til å resonnere logisk, som ligger nært opp til detvi kaller IQ. Det tredje er dømmekraft. Den er bestemt av livserfaringog følelser. Mange historiske personer har vist sviktende dømmekraft.Vidkun Quisling var svært kunnskapsrik og hadde de beste resultatenenoensinne på Krigsskolen. Finn Gustavsen var venn av Erich Honeckeri Berlin og skjønte ikke hva som foregikk da muren falt. Det var det inntrykketman fikk da han ble intervjuet i november 1989 på NRK. Hosdisse sviktet dømmekraften på grunn av ideologi. Følelser av andre slagkan også influere. Kvelden den 8. april 1940 kunne ikke den sprenglærdeutenriksminister Halvdan Koht dy seg for å krype under dyna tilelskerinna på tross av alle alarmerende meldinger om at Norge troligvar utsatt for et militært angrep. Det hjalp ikke stort å stå på Elverum oggrine (ifølge øyenvitner) sammen med Nygaardsvold noen timer etter. IUtdanningsdirektoratet har kunnskapsløsheten om fag, barn og unge,koblet med ideologi, tatt rotta på dømmekraften.Vår kunnskapsbase bygges opp møysommelig. Kunnskap kreverendringer i hjernen. Har mennesker evne til å lære, er kunnskapensom kan lagres nesten ubegrenset. Den er materialet resonnementeneog dømmekraften bruker. Uten kunnskap går hjernen på tomgang ogmennesket framtrer som floskelproduserende, jf. Opplæringsloven.Man merker fort om noen ikke har greie på det de snakker om.Kunnskapsløshet ser man mer og mer av i norsk skole. Mange eleveri videregående trinn 3 klarer ikke å produsere en langsvarsoppgave påmer enn 400–600 ord. Spør man om hvorfor, er det vanlige svaret«Uten kunnskap går hjernen påtomgang og mennesket framtrersom floskelproduserende,jf. Opplæringsloven.»at de ikke har noe å skrive om. Da undertegnede begynte som lærer i8. klasse i ungdomsskolen i 1976, var det sjelden jeg mottok stiler påunder 800 ord. I dag får jeg kanskje en slik et par ganger i året i en vg3-klasse. På heldagsprøver begynner de fleste å skrive etter femten minutterog er ferdige etter halv tid. Noen sitter med lærebøkene på knærneog bruker mest tid på å skrive av. Det ferdige produktet mangler somoftest innledning, disposisjon og avslutning. Noen stiler (av norskeelever) har så mange feilformuleringer og ortografiske feil at de knapter forståelige. En opplevelse jeg sjelden hadde som lærer i ungdomsskolen,som jeg var i fram til 1989. Der skrev de for hånd og brukte blekk.Leser ikke for å læreÅrsaken ligger mye i måten de har lært å lære på. Når de får spørsmålknyttet til et stoff, eller vi arbeider med oppgaver i timene, skannersvært mange sidene etter stikkord og skriver ordrett av setningen derordet står, eller modifiserer den litt for å tilpasse svaret spørsmålet. Deleser ikke for å lære. De har fullt og helt adoptert Utdanningsdirektoratetsbegrepsforvirring når det gjelder kunnskap og informasjon. De kanofte fryktelig lite, og de er avhengige av hjelpemidlene. De ser ikke ut tilå være klare over hva som må til for å lære. Hvordan kan man i fremtiden«mestre en kompleks utfordring» med et tomt hode? Det hjelperikke å vite hvor informasjonen er, det er det som er mellom ørene somgir resultatet. Uten kunnskap er man ikke i stand til å vurdere informasjonen.Man vil ta feil beslutninger på feil grunnlag.Og det er noe som slår en sterkt når man slår av en uformell pratmed elever, det er deres nesten ubegripelige kunnskapsløshet. De vetnesten ingenting om politikk og politiske problemstillinger. I geografier de nesten totalt blanke. Prosentregning av enkleste slag regnes somheksekunst, for ikke å snakke om algebra, «det er umulig å forstå». Jegvar i noen år på en skole en times reise fra Bergen. Ett år var der enrussekonkurranse der det gjaldt å plassere ti oppgitte byer på norgeskartet.Ingen av dem kunne plassere Bergen en times biltur borte,heller ikke Oslo. Byen havnet ulike steder på Østlandet. Et par gangerhar jeg tatt håndsopprekning på hvor solen står opp og svaret har ikkevært langt fra 50/50 mellom øst og vest. Mange elever kan ikke navnenepå landene i Vest-Europa eller norske fylker, og spør man om land,hav eller verdensdeler utenfor, himler de med øynene. Det sammegjelder historie. Kunnskapene er minimale. Når PISA-undersøkelsen2006 kom fram til at 22 prosent av norske 15-åringene er funksjonelleanalfabeter, er undertegnede på ingen måte sjokkert. Det er realiteten vimøter hver dag.Svada i lovenI Utdanningsdirektoratets svar til Skagen er begrepet kunnskap bruktflere ganger, og i Opplæringsloven er kunnskap understreket som viktigog nødvendig. Det er til og med presisert som konkret kunnskap – enav mange meningsløsheter vedtatt av Stortinget. Men opplæringslovener også det beste eksempelet vi har på patetisk svada i Norges lover. Påskryteseddelen til Kunnskapsdepartementet står det at loven er oversatttil kinesisk og delt ut i over tre millioner eksemplarer – av en totalitærstat som stilte 600 millioner mennesker uten menneskerettighetertil disposisjon for grådige vestlige kapitalister og korrupte hjemligepartipamper og som gir to av de verste totalitære regimene vi vet om,Nord-Korea og Burma, full støtte i alle ugjerninger. Man lukter Maospolitiske svada.50
«Uten kunnskap er man ikke istand til å vurdere informasjonen.»I loven er der ingen grenser for hva en norsk elev skal kunne og mestre.Ja, det er så fantastisk at man lurer på om det er en konspirasjon pågang i hele grunnskolen. For mitt inntrykk, etter vel tretti år i skolen, erat elevene knapt har vært svakere enn de siste årene. De mangler kompetansepå helt elementære områder. Flertallet kan ikke bruke en enkelordbok, heller ikke på nett, siden de ikke forstår terminologi og forkortelser.De kjenner ikke til helt sentrale begrep som er nødvendige for åforstå undervisning eller tekster. De forstår ofte ikke normale avisteksterpå grunn av dårlig ordforråd eller manglende kunnskap, og noen vetikke hva «ordforråd» betyr engang når de begynner i vg3. Svært mangegir opp om de får den minste kritikk knyttet til rettledning om hvordande kan bli bedre. Jeg har inntrykk av at jeg er den aller første som stillerkrav til dem. Men det er jeg selvfølgelig ikke, det er bare det at ingen harrett til å stille reelle krav. Og det tror jeg forteller alt om norsk skole. Forå komme fram til vg3 og bli russ stilles det ingen krav. Elever med treeller flere enere fra vg2 vil ha studiekompetanse. Det sier seg selv at deneneste virkelige drømmen de har, er å bli russ. For de er blitt advart avprofesjonelle rådgivere.Ingen kravElevene jeg hanskes med, kommer fra yrkesfaglige linjer. De har ikkeofte akademikere som foreldre, men det er ikke årsaken. Noen arbeiderutenfor skolen i opptil tjuefem timer i uken og tar seg sydenferie nårdet passer dem. Mellom sytti og nitti prosent gjør aldri vanlige lekser,i enkelte kull har denne prosenten vært hundre. Vi har altså laget etopplegg i norsk skole som er absolutt uten insitament hvis ikke familienestår bak og presser. Det er realitetene. Skolen virker derfor som enkraftig forsterker av sosial ulikhet.Når ingen stiller krav, hvordan skal man da følge opp? Læring er enaktiv prosess og hvis ikke eleven har et genuint ønske om å lære, nytterdet ikke. Og det gjør ikke situasjonen bedre å bli stilt overfor læremålsom er hinsides enhver fornuft og så fjernt fra interesseområdene tildem som går på yrkesfag at de gir opp før de har begynt.I tillegg til disse innvendingene kommer den nye kunnskapen omden biologiske modningen hos mennesker. Gjennom de siste årenehar det foregått intens forskning på utviklingen av hjernen hos ungemenn og kvinner. Man har brakt på det rene at de modnes mentalt langtseinere enn tidligere antatt. Nå anser man at hjernen hos en gjennomsnittspersoner ferdig utviklet i tjuefemårsalderen. For det er først idenne alderen de unge klarer å bedømme ulike situasjoner og inntrykkriktig. Man har testet dem på mange områder, for eksempel på hvordande oppfatter og reagerer på ulike trafikksituasjoner eller på ansiktsuttrykkog funnet at de ofte tolker ansiktsuttrykk feil osv. Forklaringen erat hjernen ikke blir ferdig sammenkoblet før man er midt i tjueårene.Før denne sammenkoblingen skjer, trekker man ofte feile konklusjoner,rett og slett fordi de ulike delene av hjernen ikke samarbeider godt nok.Forskere mener at de mange ulykkene unge mennesker er utsatt for,trolig kan forklares med denne nye kunnskapen. Og det ligger nært åslutte, når man ser hvilke problemer elever sliter med når det gjelder foreksempel tolkning av tekster, at dette også er synlig på slike områder. Ågi unge elever oppgaver og læremål som krever evne til å se svært komplisertesammenhenger og som krever mobilisering av kunnskaper påmange ulike fagfelt, er ikke det bare pedagogisk feil, men psykologisksett er det svært uheldig fordi vi tar fra elevene mestringsfølelsen som erså viktig for interessen for å lære.Når norske politikere foreslår stemmerettsalder på 16 år, viser deførst og fremst at de har glemt at de har vært kalver. Men de viser ogsåat de ikke er i stand til å stille den idéløse populistiske kløen på andremåter enn å overlate avgjørende politisk makt til barn som de ikke tørfortelle faktisk er barn.Vet lite om ungdommerLæreplanmålene for videregående skole viser med all tydelighet at forfatternei mange tilfeller ikke har kjennskap til unger eller ungdommer.De har lite kunnskap eller nesten ingen kunnskap i fagene de har lagetmål til, samtidig som de er ute av stand til å relatere målene for læringtil den målgruppen det er snakk om – eleven.Den tyske filosofen Axel Honneth drøfter i sitt filosofiske arbeidhvordan mennesker blir tilpasset et samfunn, eller hvilke normer sommå legges til grunn for at et individ skal føle seg som fullverdig medlemav det samfunnet det er medlem av. Han mener at mennesket er deltakeri tre sfærer. Den første er intimsfæren, der en blir gitt nødvendigomsorg og kjærlighet. Uten den får mennesket aldri den nødvendigeindre trygghet til å fungere fullt og helt. Den andre er rettssfæren, sommå bekrefte at man er et likeverdig samfunnsmedlem med sammerettigheter og plikter. Det tredje er sfæren for sosial verdifastsettelse derman blir vurdert etter det bidraget man yter i forhold til fellesskapet.Det er anerkjennelsen i dette siste området som gir mulighet til «selvverdisetting».Denne er grunnlaget for menneskets verdighet.Vi har stort frafall i norsk skole, alt fra ungdomsskolen. Mon tro detteskyldes at vi totalt underkjenner elevenes egen kultur og bakgrunn? Viforteller dem fra første dag av at ikke alle foreldre er like mye verdt, ikkealle subkulturer er like fine. Vi har en opplæringslov skapt av idealistersom tror alle tenker som middelaldrende, kvinnelige Nemi-lesendebyråkrater. Vi har omgjort hele utdanningssystemet til en tumleplassfor teoretiske og livsfjerne akademikere og akademikeravkom somikke aner hva livet er for en som er oppvokst med en driftig rørleggersom far, eller en sliten vaskehjelp som mor, med kulturer som er heltforskjellige fra den som blomstrer på pedagogiske institutter. Vi overserdem og anerkjenner dem ikke og tvinger dem til å lese Shakespeare –på originalspråket.Vi som er lærere prøver så godt vi kan å få elevene til å lære noe. Mensaken er at vi føler oss konsekvent motarbeidet av Utdanningsdirektoratet,som er bemannet med folk uten erfaring fra næringsliv eller skole.Endelig: Når politikere oier seg over hvor dårlig det står til, må devære klare over at det er de og deres forgjengere som har bestemt hversmitt og smule i norsk skole. Det er på tide de tar bjella på og gjør somkatten. Han lærer av sine feil.51
Page 1 and 2: 1410. september 2010www.utdanningsn
Page 3: innhold.Utdanning > nr 14/10. septe
Page 6 and 7: Utdanning > nr 14/10. september 201
Page 12 and 13: Harde takom overskuddet
Page 14 and 15: - Barneblir raseTeKsT: Kirsten Rope
Page 24 and 25: FestivalfikserenUtdanning > nr 14/1
Page 52 and 53: 05_Øst-NorgeRygge kommuneannonser:
Page 54 and 55: annonser: KUnngjjøringerUtdanning
Page 58 and 59: Må lovfeste mUtdanning > nr 14/10.
Page 60: B-PostabonnementReturadresse: Utdan

Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?