Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 14/10. september 2010aktuelt.felles innsats for språkSpansklærerne, fransklærerne og tysklærerne går nå sammen i en felles aksjon for å få flere ungdomsskoleelevertil å velge et fremmedspråk.TeksT og foTo: Liv Skjelbred> I skoleåret 2009–2010 valgte 32 prosent avelevene på 8. trinn spansk, 26 prosent tysk og 15prosent fransk. De øvrige valgte enten engelskeller norsk fordypning, ifølge tall fra grunnskolensinformasjonssystem (GSI). Det tilsvarer omlag tallene fra året før.Antall elever som velger spansk, har økt sterkti Norge, både på ungdomstrinnet, i videregåendeskole og ved høgskolene og universitetene.– Dette ser vi i Den norske spansklærerforeningenpositivt på, men det gir også grunn tilbekymring. Økningen har ført til et stort underskuddav kvalifiserte spansklærere i grunnskolenog i videregående skole. Det utdannes for fåspansklærere, sier José Maria Izquierdo, lederfor Den norske spansklærerforeningen.Tysk har hatt 20 prosent nedgang og fransk5 prosent nedgang i elevtallet på 8. trinn fra2001. Ved Universitetet i Oslo er studenttalleti fransk halvert de siste 10 årene. Lærere somslutter, erstattes ikke. Situasjonen for tyskfageter ikke bedre. Ved samordnet opptak i år søktekun 1600 studenter, altså 1,54 prosent av studentmassen,et fremmedspråk, engelsk ikkemedregnet. Ved Universitetet i Stavanger harstyret vedtatt å legge ned årsstudiene i fransk,tysk og spansk og gå over til nettbasert språkutdanning.Fremmedspråklærerne mener Kunnskapsdepartementetikke har fulgt opp det som var ettav målene i Kunnskapsløftet: å styrke fremmedspråkenei skolen. I fellesskap vil de nå leggepress på myndighetene for å snu utviklingen.Norsk Tysklærerforbund/Tyskforum, Fransklærerforeningenog Spansklærerforeningen somalle er med i Landslaget Moderne Språk (LMS)gjør et felles informasjonsframstøt overfor skoler,foreldre og lærere for å få flere til å velge 2.fremmedspråk i ungdomsskolen og følge detopp i videregående.– Er samarbeid mulig når fremmedspråkenekonkurrerer om elevene?Leder for Tyskforum, Signe Bøhn forsikrer atdet ikke er noen konkurranse mellom de ulikespråkforeningene, og at de vil samarbeide meri framtiden. Samarbeidet mellom språklærernestartet for et år siden med en felles språkdag derhovedtemaet var praktisk tilnærming til fremmedspråk.Fellesarrangementet fikk stort frammøteog vil bli gjentatt i 2011, ifølge Bøhn.– Vi ser med stor bekymring på den lave prioriteringenfremmedspråkene har i skoleverket,som forplanter seg videre i høyere utdanning ogi samfunnet for øvrig. Dette skjer til tross for atpolitikere stadig understreker hvor viktig det erat Norge har mennesker som kan bruke fremmedspråki kontakt med bedrifter, institusjonerog enkeltmennesker i andre land. Snart er detbare engelsk som beherskes, men heller ikke detpå høyt nivå, sier Bøhn og får støtte fra de andrespråkforeningene.– Utdanningsmyndighetene taler med totunger. Intensjonen i Kunnskapsløftet var atdet skulle satses på språk. Men myndighetenehar undergravd dette ved å gjøre fremmedspråkfrivillig på ungdomstrinnet fordi de ser på språksom for vanskelig å lære for alle, sier Sonja Skjer,styremedlem i Spansklærerforeningen.språklærerne mener myndighetene undergraver fremmedspråkene. f.v. signe Bøhn, Tysklærerforeningen;sonja skjer, spansklærerforeningen; kari Aaser Quarré, LMs; José Maria Izquierdo,spansklærerforeningen; Anne-Berit Leganger, LMs og André Arias, fransklærerforeningen.– Hva vil Norge? Være en del av en globalisertverden eller ikke? Nå innfører Frankrikeen ny skolereform der 2. fremmedspråk blir etfellesfag. Jeg lærte tre fremmedspråk på skolen,ingen spurte meg om det var vanskelig, sier KariAaser Quarré, styremedlem i LMS.André Arias, leder i Fransklærerforeningen,foreslår at skoler i små kommuner kan dele språklærere:– Små kommuner har ofte bare tilbud iett fremmedspråk, og fransk forekommer somregel bare i byene. En språklærer kan underviseved to nærliggende skoler, mener han.Fra dette skoleåret settes det i gang undervisningsforsøki alle fremmedspråk på 6. og 7.trinn i noen kommuner. Viser det seg at manklarer å opprettholde motivasjonen for å lærefremmedspråk hos yngre elever, kan det bedresituasjonen i ungdomsskolen, heter det fraspråkforeningene.– Valgfrihetenskal ikke røres> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ikkereversere valgfritt annet fremmedspråk på ungdomstrinnet.– Vi ønsker valgfrihet nettopp fordi eleveneogså skal kunne velge fordypning i norsk/samisk eller engelsk, skriver Halvorsen i ene-post til Utdanning.– Gjennom et forsøk prøver vi også nå ut etarbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråkog språklig fordypning. Vi vil gi flere eleverstørre mulighet til å arbeide praktisk og prøveut yrkesfaglig opplæring. At færre tar tysk ogfransk må også ses i sammenheng med atmange flere nå tar spansk, melder hun.– Hvordan vil du styrke informasjonen til eleverog foreldre slik at flere velger fremmedspråk?– Fra skoleåret 2010–2011 setter vi i gang ettoårig forsøk der 45 kommuner deltar med obligatoriskfremmedspråk på 6. og 7. trinn. Måleter at erfaring med fremmedspråk på barnetrinnetskal motivere elevene for språkfag, slik at defår gode holdninger til språkfag og kan ta bevisstevalg senere. Fremmedspråksenteret har somén av sine oppgaver å informere om språkvalg tilskoler, elever og foreldre, sier Halvorsen.ls@utdanningsnytt.no22