Må lovfeste m<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>14</strong>/10. september <strong>2010</strong>fra forbundet.> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Forhandlingsnytt> Mekling i KA er fastlagt til 23. og 24.september. Unio og KA brøt forhandlingene iaugust. Bakgrunnen for bruddet var krav omet resultat på linje med årets KS-oppgjør.Mekling i PBLA skjer først 19. og 22. oktoberpå grunn av kø hos meklingsmannen.Inntil nytt avtaleverk er forhandlet fram, gjelderfortsatt avtalen for perioden 2008–<strong>2010</strong>.Bruddgrunnlaget var for liten øko<strong>no</strong>miskramme, som var mindre enn i KS. I tilleggønsket PBL-A uakseptable endringer i fellesbestemmelsenepkt. 8. PBL-A avviste ogsåkravet om assisterende styrer i store barnehageri tillegg, styrerepresentasjon samt krav omå foreta kontingenttrekk.Forhandlingene i FUS AS starter etter atoppgjøret i PBL–A er i havn. Også her gjelderfortsatt avtaleverket for perioden 2008–<strong>2010</strong>.Lokale forhandlinger i staten skal gjen<strong>no</strong>mføresinnen 31. oktober.Mer informasjon om forhandlingene finnerdu på utdanningsforbundet.<strong>no</strong>.Medlemsundersøkelsen<strong>2010</strong>> <strong>Utdanning</strong>sforbundet skal gjen<strong>no</strong>mføreen ny medlemsundersøkelse for å kartleggemedlemmenes forhold til forbundet. Undersøkelsensendes ut elektronisk i oktober til etbredt representativt utvalg av yrkesaktivemedlemmer. Spørsmålene er i store trekk desamme som i 2003 og 2007 slik at vi ogsåfår et bilde av endringer som skjer over tid imedlemsmassen.Parallelt med medlemsundersøkelsen vildet gå ut spørsmål til et representativt utvalgav medlemmene i Pedagogstudentene(PS) om deres forhold til PS og kjennskap til<strong>Utdanning</strong>sforbundet.Er du en av dem som får spørreskjemaet idin mailboks, er vi takknemlig om du tar degtid til å besvare skjemaet.Medlemsundersøkelsen 2007 finner du påwww.utdanningsforbundet.<strong>no</strong>.Nye nettsider!Mandag 27. september skal <strong>Utdanning</strong>sforbundetsnye nettsider lanseres. Våre medlemmerog tillitsvalgte er de viktigste målgruppene.> På de nye sidene skal det bli:l enklere å finne det du leter etter innenfor dittarbeidsområdel enklere å finne ut hva <strong>Utdanning</strong>sforbundetmenerl mer innhold for tillitsvalgte og lederel enklere å finne ditt fylkeslag og ditt lokallagl enklere å finne og melde seg på kursl enklere å bruke Min sidel en bedre oversikt over våre medlemsfordelerl diskusjonsforum for medlemmer og tillitsvalgteVi kommer med mer informasjon om de nyesidene i neste <strong>Utdanning</strong> og på nettet.KompetansehevingNestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet, RagnhildLied, mener det haster å gjøre <strong>no</strong>e med mangelenpå læreplasser samt kompetanseheving avyrkesfaglærerne.> Ragnhild Lied holdt innlegg i forkant av endebatt med politikere, LO, NHO og Elevorganisasjonenpå den årlige opplæringskonferanse<strong>no</strong>m videregående opplæring i Trondheim.Tittelen på konferansen var «Stø kurs, ellerbehov for nye veivalg i utdanningspolitikken?»Lied framhevet tre viktige punkter hvor<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener det haster å tagrep: Kompetanseheving av yrkesfaglærerne,tett oppfølging av elevene og mangelen pålæreplasser.58
inste lærertetthet<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener en lovregulering av minste lærertetthet måvære på plass ved skolestart neste år. Læreren er den viktigste faktorensom medvirker til elevenes læring.<strong>Utdanning</strong>sforbundet har lenge jobbet for enlovfesting av minste lærertetthet per elev.Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsenav yrkesfaglærere> – Vi er svært utålmodige og mener at enlovregulering av maksimalt antall elever perlærerårsverk på den enkelte skole må være påplass fra skoleåret 2011/2012, sier leder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,Mimi Bjerkestrand.– I det siste har det pågått en debatt omsammenhengen mellom læringsresultater oggruppestørrelse.24 prosent av alle elever går nå i grupper derdet er mer enn 20 elever. På ti år har det vært entredobling. I videregående skole har antall eleverper lærer- og lederårsverk økt med 15 prosentsiden 2001.Maks 15 elever<strong>Utdanning</strong>sforbundet har lenge jobbet for enlovfesting av minste lærertetthet per elev. I SoriaMoria II fikk vi gjen<strong>no</strong>mslag for våre krav, derheter det at regjeringen skal:«Legge til rette for flere lærere gjen<strong>no</strong>m styrketkommuneøko<strong>no</strong>mi og ved å endre opplæringslovenfor å sikre en maksimumsgrense for tallet påelever per lærer på hver skole.»Lærertettheten har holdt seg stabil siden derødgrønne fikk makten, det vil si at den fortsatter på 16,7 elever per lærerårsverk i grunnskolen.Under den forrige regjering ble den redusert.<strong>Utdanning</strong>sforbundet mener SVs forslag omlærertetthet virker fornuftig, maks 15 elever pr.lærerårsverk på trinn 1–4 og maks 20 elever påtrinn 5–10.Læreren viktigst– Læreren er den viktigste faktoren som påvirkerelevenes muligheter for å oppnå gode læringsresultater.Forskning viser at elever som sliter ogstår i fare for å falle fra, trenger tett oppfølging.På mange skoler er det alt for mange elever pr.lærerårsverk til at tett oppfølging er mulig. Detteundergraver elevenes rett til likverdig opplæringslik det står i opplæringsloven, sier Bjerkestrand.Andel elever som får spesialundervisning harøkt sterkt de siste årene. Hver tiende 10.- klassingfår nå spesialundervisning. Det indikerer atmulighetene for å følge opp elever som har ekstrabehov innenfor den ordinære undervisningen, ersterkt begrenset.Skolebudsjettene ryker førstEn tredjedel av kommunene sier at de vil kutte iskolebudsjettet. Undersøkelser som <strong>Utdanning</strong>sforbundethar fått gjen<strong>no</strong>mført for de fire siste åreneviser at når kommunene må kutte i sine budsjetter,så er det skolen som blir salderingspost.Kunnskapsminister Halvorsen sier til NRK athun mener kommunene har fått <strong>no</strong>k penger,men prioriterer feil.– Det viktigste vi kan investere i er barn ogungdom. For å gi skolen drahjelp i kampen omkronene i kommunene, så trenger vi en endringav dette lovverket, sier Kristin Halvorsen.<strong>Utdanning</strong>sforbundet minner om at timetallsøkningenpå barnetrinnet som de rødgrønnehar gjen<strong>no</strong>mført har vært fulgt opp med ekstrapenger – uten at det har gitt flere lærerstillinger.Om lag 400 millioner kroner, som skulle gå til åstyrke tidlig innsats blant annet ved økt lærertetthetpå 1.– 4. årstrinn i fagene <strong>no</strong>rsk og matematikk,har heller ikke gitt utslag i økt lærertetthet.– Dersom vi skal sikre at pengene blir brukt slikde er tenkt for å styrke skolen så må det en sterkerenasjonal styring til, sier Mimi Bjerkestrand.<strong>Utdanning</strong>sforbundet kommer i disse dagermed et nytt tema<strong>no</strong>tat om lærertetthet. Følg medpå nettsidene!Mulighet for etterutdanning– Det viktigste nå er å få på plass et system somfanger opp behovet for kompetanseheving. Dethaster å få til etterutdanningstilbud for yrkesfaglærerne,sier Lied.Under konferansen ble <strong>Utdanning</strong>sforbundetutfordret på hva de mener om hospitering. Forbundethar vært med å initiere ei kartleggingom hospitering som ble gjen<strong>no</strong>mført av FAFO,og mener hospitering er en annen strategi forkompetanseheving av yrkesfaglærerne.Uten læreplassAv totalt 15 769 søkere til læreplass, står 6455uten. Det er det offentlige som har ansvar for åoppdrive lærerplasser.– Det er mulig vi har den beste fagopplæringsmodelleni verden, men vi har ikke denbeste fagopplæringa i praksis, sier Lied. <strong>Utdanning</strong>sforbundetforeslår at det blir utprøvd ulikemodeller for et toårig praksisbasert løp i regi avskolen for de som ikke får læreplass.Spennende forskningsfunnMange spennende forskningsresultater blepresentert under konferansen. Professor AndrewHargreaves mener at testing og undersøkelsermå tones ned. Det må etableres en samfunnsmessigforståelse for hvor viktig utdanning er.Forsker Eifred Markussen fra NIFUSTEP harsammenlignet de <strong>no</strong>rdiske landenes tiltak motfrafall i skolen, og sett på hvilket av landenesom lykkes best.Per Ramberg, leder for lærerutdanningaved NTNU, har i sitt innlegg spurt om <strong>no</strong>rskutdanningspolitikk dikteres fra Brussel (EU) ogParis (OECD), og om hvem som har skylda for at<strong>no</strong>rske skoleelever skårer dårlig i internasjonalemålinger.Nye publikasjonerl Faktaark 12:<strong>2010</strong> om tankesmierl Faktaark 13:<strong>2010</strong> om den internasjonale demokratiundersøkelsenICCS 2009l Ressurshefte om internasjonale trender iutdanningAlle publikasjonene finnes på utdanningsforbundet.<strong>no</strong>under «publikasjoner».59