Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 14/10. september 2010debatt.> nasjonale prøVerUformell vurdering og rangering av lærere?> Nasjonale prøver skal brukestil å kartlegge elevenes ferdigheter.Hensikten med prøvene er åsynliggjøre overfor skolene hvilkeelever som ikke har nådd forventedelæringsmål.Resultatene skal komme elevenetil gode i form av tilretteleggingav undervisningen. Så langter alt greit. Det har vært mangediskusjoner og innlegg rundtoffentliggjøringen av resultateneav disse prøvene utad, det vil sihvordan resultatene rangererskoler og kommuner i forhold tilhverandre. Det har vært få ytringerom hvordan resultatene virkerinternt på den enkelte skole.Hvis det er slik at resultateneblir offentliggjort i form av poengeller framstilt som grafiske kurveri fellestid, legges det også til rettefor en uformell og taus vurderingav lærernes kompetanse og ensammenligning lærerne imellom.Dette er det vanskelig å sette ordpå fordi det i utgangspunktet ikkeer denne rangeringen det handlerom. Likevel vil denne formen forintern offentliggjøring legge tilrette for nettopp slike rangeringerog vurderinger. Dette kan i verstefall virke som en uthenging avlærere med dårlig resultat derkriteriene for vurdering kun erantall poeng. Det er vanskelig åta til motmæle mot en slik brukav resultatene av kartleggingsprøvene.Ingen er vel ikke motvurdering og læring?Jeg undrer meg over at detteikke blir snakket og skrevet omblant lærere. Da kunne vi kanskjesammen ha diskutert hva vi kunneendret ved vår undervisning forå bedre læringsresultatene tilvåre elever og finne alternativertil alle mestringsgruppene rundtomkring.Unni Johnsen> praksis > replikkLæreplasser – et sosialt ansvar?> Formidlingen av elever til læreplasseri arbeidslivet går i år tregereenn vanlig. Vi ser mange tegnpå stagnasjon i markedet, særligi byggfagene der bare 23 prosentav tømrere, 11 prosent av rørleggereog 16 prosent av murere varformidlet til læreplass pr. 28. mai.I kommunale fag har kommunenebegynt å ta inn flere helsefagarbeidere,men økningen skyldes dessverreat antallet formidlede barnog ungdomslærlinger går ned.Antall helsefagarbeiderlærlinger erfremdeles langt under samfunnetsbehov. En radikal økning må tilfor at behovet ikke skal dekkes avufaglært arbeidskraft og arbeidsinnvandring.Et stort antall lærlinger i barnog ungdomsfag ser ut til ikkeå få læreplass i Akershus i år. Ikontorfag og informasjons- ogkommunikasjonsteknologi (IKT)er situasjonen også alvorlig. Pr.28. mai var bare 14 prosent avsøkere til kontorfaget og 23 prosentav søkerne til IKT formidlet.De aller fleste kommunene erlangt unna KS’ mål om én lærlingpr. 1000 innbyggere og det kanvirke som om det er liten vilje til ånå målet med det første.Antallet elever som søkerlæreplass i Akershus er 1243, littstørre enn i fjor. Økningen skyldesantagelig økning i elevtallet fradet bør være et krav til offentlige aktører om å ta sosialt ansvar i spørsmåletom læreplasser, skriver innsenderen. Arkivfoto: Bo Mathisen2009 til 2010. Antallet lærlingerpå landsbasis var 36.000 i oktober2009, en nedgang på ca. 6 prosentfra oktober 2008.Vi mener det bør være et kravtil offentlige aktører om å ta sosialtansvar i spørsmålet om læreplasser.Alle bedrifter har bruk for fagfolk,og noen må utdanne disse.Vi mener det hviler et ansvar påaktører innen utdanningssektorenå gå foran med et godt eksempel.Så vidt vi vet har ingen politiskepartier, med mulig unntak avArbeiderpartiet, lærlinger på partikontorenei Oslo. Utdanningsforbundethar heller ikke lærling.Hvis vi ser på YS, NHO og Nav erogså tallene dårlige. LO har også etklart forbedringspotensial.Elever som ikke får læreplassfår tilbud om ett ekstra år påskolen for å få dekket rettighetenesine. Tilbudet er ofte allmennpåbygg. Allmenn påbygg er etteoretisk krevende skoleår, ogstrykprosenten er derfor over 40.Et år allmenn påbygg er ikke idisse elevenes interesse, det erfagutdannelse de vil ha.Kommuner, fylke, stat ogoffentlige organisasjoner må gjørenoe med mangelen på læreplasseri offentlige fag. Private bedriftermå også ta et ansvar for å økeantallet læreplasser. Det er i allesinteresse at samfunnet utdannernok fagfolk innen praktiske yrker.Hvis ikke lærlingsituasjonenendres ganske raskt, har Norgesnart underskudd på fagfolk innenen rekke yrker.Finn Thoresen> rådgiver i FagopplæringenAkershus fylkeskommuneEtterutdanning> Svar til innlegget «Manglendelærevilje i lærerstanden» påUtdanningsnytt.no 01.06. Jegsynes det er flott at det satses påetterutdanning av oss lærere –vi trenger det. Problemet er atansvaret skyves over på universiteteneog høyskolene. Det tilbudetvi får derfra er jo svært dårlig ogmilevis fra det som er vårt behov.Det er klart at når etterutdanningskursskal tilbys, må kursenenødvendigvis legges i skoletida.Det betyr at skoleeier må dekkevikaromkostningene – hos osshar jeg ennå ikke opplevd å fåden muligheten. Nå har hellerikke Universitetet i Agder sattsammen nevneverdig aktuellekurs heller, da, men ettersomjeg forstår er de svært flinke tilå bruke opp pengene (i all fallmange av dem) uten at de kommeross til gode. Det er kanskjedet som også er meningen – lagekurs som er høytflygende og uinteressante.Slik tilføres institusjonenmidler, og på papiret er noket kurs tilbudt!Arne J. Løvland46