Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 14/10. september 2010kronikk.Vyer i tomme landskapLæreplanmålene er mye mer et uttrykk for voksnes surrealistiske drømmer enn for noe eleveruproblematisk kan tolke og forholde seg til. De forstår ofte rett og slett ikke hva de skal mestre.> I Klassekampen den 6. mai 2010 kommer Solveig Carelius Brustadog Siv Hilde Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet med et krast svarpå en kronikk, skrevet av Kaare Skagen i samme avis 4. mai, der hantar opp de mange, uheldige sidene ved de nye eksamensordningenei videregående skole. I disse forskriftene åpnes det for fri bruk avhjelpemidler under prøver og eksamen. I realiteten, mener Skagen, erdet Utdanningsdirektoratets hovedmål å fjerne eksamen fullt og helt,og de nye ordningene er ifølge ham beviser på det. Følgene av dem erat svært mange elever ikke går inn for å arbeide og lære det de skal,men stoler på at de kan bruke lærebøkene og hjelpemidlene. Når dehar forberedelse hjemme i 48 timer, er det i tillegg en favorisering avdem med høyt utdannede foreldre, eller med andre hjelpere i miljøet.De som skal sensurere, kan dermed umulig vite hva som er egenprodusertav elevene.Svaret fra avdelingsdirektørene i direktoratet er arrogant og nedlatendesamtidig som det prøver å argumentere med Reform 94 ogKunnskapsløftets viktigste mantra: kompetanse. Dette er, i direktoratetsnokså klønete språkdrakt «evnen til å mestre en kompleks utfordringeller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave.»Å løse komplekse oppgaver har til all tid vært målet for all skolering.De fleste oppgaver et menneske tar for seg, er, og har alltid vært,mer eller mindre komplekse. Når menneskeheten har nådd dit dener i dag, er det nettopp på grunn av kompetanse – i like høy grad hossteinalderens knivmaker som hos dagens satellittbyggere. Kompetansenutvikles, når mennesket har mulighet og vilje til det, gjennom helelivet. Begrepet kompetanse kan bedre defineres som evnen til å handleadekvat overfor et problem som krever en løsning. I det hele tatt er dettidligere Kunnskapssenterets og det nåværende Utdanningsdirektoratskontinuerlige strøm av nytale og uortodoks bruk av velkjente ord medveldefinerte betydninger, tegn på at disse institusjonene fullstendig hargått bort fra et pragmatisk syn på opplæring og språk til fordel for enidealisme uten kontakt med den virkeligheten skolen og samfunnetrundt må forholde seg til.Manglende konkretiseringI direktoratets tilsvar i Klassekampen heter det videre: «Eksamen skalgjenspeile og måle elevenes kompetanse i forhold til målene i læreplanenepå en så bred måte som mulig». For dem som daglig omgåsdisse læreplanmålene, dukker det opp en rekke innvendinger. Det er nåfem år siden Kunnskapsløftet ble vedtatt, og fortsatt sliter mange medPrivat fotoAv: Jarle Sandanger> lektor ved Åsane videregående skoleå konkretisere læreplanmålene. Disse er svært generelle, uten konkretinnhold og kan i mange tilfeller karakteriseres som euforiske skyer avenglestøv uten enhver relasjon til en normalelevs tilværelse.Ta for eksempel læreplanen i norsk for videregående trinn 1 (vg1),Studieforberedende. Under kapittelet Sammensatte tekster finnervi: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – tolke og vurderesamspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold,form og formål».Er ikke dette litt mye forlangt av en 16–17-åring? Skal et slikt arbeidha en form som det er mulig å vurdere ut fra felles kriterier, må eleveni løpet av seks sju måneder ha tilegnet seg et begrepsapparat knyttettil alle de oppramsede elementene. Kan en elev som ikke aner noe omtonearter og musikalske uttrykksformer si noe fornuftig om samspilletmellom farger, grafikk, koreografi og musikk i en ballettforestilling?Eller skal vi godta liksomanalyser og vagt, løst snakk som svar på oppgavene.Eller hva skal man si om punkt fire under Språk og kultur?Eleven skal kunne:• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet medandre språk.Dette ser jo veldig kult ut, men for en filolog som prøver å væreseriøs, er det lett å se at dette er mål som hører til på et høyere nivå.Det kreves gode kunnskaper i grammatikk og semantikk/pragmatikkfor å kunne si noe meningsfullt. For det står forklare, altså beskrive ogtydeliggjøre. Uten begrepsapparat, blir det hele kvasifilologi, der allelater som, mens elevene gulper opp, eller skriver av, ferdige formularerfra et på forhånd gitt skjema fra læreboken, uten egentlig å forstå hvade snakker om. Grunnen til at det er slik, er g0anske enkelt at gram->48