Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 14/10. september 2010portrettet.Gunnar Johan Løvvik sammen med Liv Ullmannog Jan erik Holst, Norsk Filminstitutt.Foto: PrivatEn populær og velkjent sang blant byens borgere.– Seniorfestivalen «Eldredagene» starter alltidmed den, sier Løvvik, og pumpeler: – He, he,he.Han har også selv stått på scenen i Festiviteten,og gjestespilt både på Rogaland Teater og Ole Bullteater i Bergen med teatertroppen fra hjembyensin. På scenen i hjembyen meldte sceneskrekkenseg. Han kom ut av teksten i en sang.– Det var grusomt. Løvvik tror det er årsakentil at han gruer seg til å holde taler.– Jeg er redd for å få jernteppe, men har funnetut at det er lov til å ha manus.Myke toner triller fra mobilen. Han kikkerned, og spør seg selv hvordan han skal få den av.Et tastetrykk og det blir stille.– Jeg måtte lære å bli glad i opera, sier Løvvik,som satt i styret med Ingrid Bjoner i Den NorskeOpera. Som aktiv styremedlem i Sildajazzen harhan også blitt mer og mer glad i jazz.– Men det er ingenting som kan forføre merenn Mozart og Beethoven.Han er utdannet siviløkonom for næringslivet.Da kona Margit Helén var ferdigutdannet vedSagene Lærerhøgskole i Oslo, dro de tilbake tilHaugesund.– Me blei gravide og dro hjem for å fø, sierGunnar Johan Løvvik, som har tre voksne barn ogto barnebarn. Da stillingen som kinosjef/kultursekretærble ledig tre år senere, søkte han.– Jeg tenkte hvorfor ikke, det handler om åadministrere.Planen hans var å bli i byen noen år, for så ådra ut i verden.Han fikk stillingen som senere ble gjort omtil en hel kultursjefstilling. Deretter ble ogsåstillingen som direktør av Den norske filmfestivalenopprettet. Gunnar Johan Løvvik ønsket ågjøre festivalen om til det norske Cannes. Somdirektør ledet han også filminstituttet og pendletGunnar Johan Løvvik som filmregissør påmidten av 1970-tallet i Haugesund. Filmen het«Risøy mi øy», med den markante skolestyrerenAnders Velde (t.v.) fra Haugesund i hovedrollen.Britisk kameramann til høyre.Foto: PrivatHaugesund – Oslo i et halvt år, før han gikk leireisingen. Da han fikk tilbud om å bli kultursjefunder vinter-OL på Lillehammer i 1994, takkethan nei av samme grunn.– Det var en fryktelig vanskelig sak å si nei til,og fryktelig dumt, sier en angrende Løvvik, sommener han hadde hatt godt av jobben.– Folk sto i kø. Det er «once in a lifetime» …Sportsinteresserte unger var ikke nok til at deønsket å flytte østover, samtidig var han i ferdmed å bygge ut filmfestivalen internasjonalt.Hadde han ikke havnet der han er i dag,kunne han godt tenkt seg å bli lærer. Han trivesmed ungdom. Men da måtte han hatt utdanning.Han har for stor respekt for yrket og lærerne, ogfnyser av dem som sier at lærerne har mye fri.Med egne øyne har han sett hvor mye kona leggerned i forberedelser og etterarbeid.– Jeg har en jysla kjekke jobb. Får møtt frykteligmasse spennende mennesker, sier han. Påden ene veggen på kontoret henger det foto avLøvvik sammen med både Kong Harald V ogLiv Ullmann, ærespresident for Den norskefilmfestivalen.– Noen bekjentskaper har utviklet seg til vennskap,sier Løvvik, og peker på sistnevnte person.Kongen har han også møtt flere ganger. Ikkeminst da han for to år siden ble utnevnt til Ridderav 1. klasse av Den Kongelige Norske St. OlavsOrden for sin innsats for kultur generelt og forfilmkultur spesielt.– Det kom fryktelig overraskende og var veldiggøy, sier festivaldirektøren, som ble hedret med etstort arrangement i Haugesunds rådhus.– Hyggelig å dra inn på slottet og ha passiarmed kongen, sier han.– Hva er det som driver deg?– Jeg synes det er gøy å jobbe. Skulle jeg hastartet i dag, hadde jeg ikke gidda, sier han plutselig.Han har fått smaken på å gå tur, sykle, badeIvo Caprino (t.v.), Gunnar Johan Løvvik ogkona Margit Helén, og Bitten Linge, den ganglektor ved Molde videregående skole.Foto: Privatog dra på hytta i Tysvær. Han er glad i å klatre itrær, skjære ned greiner, mure og snekre. Og såliker han å reise.– Jeg er heldig som må dra til Roma noenganger i året for å se film.Han samarbeider også med den norskeambassaden i den italienske hovedstaden oglandets ambassade i Norge. Han liker seg i Italiaog Cannes i Frankrike, ved Middelhavet. I ti årdro familien på biltur når ungene var små til VillaFaraldi, en italiensk fjellandsby hvor blant annetPål Bang-Hansen og norske kunstnere, blantannet Inger Sitter holdt til.– Jeg trives alltid på ferie med familien.– Har det vært noen vendepunkt i livet ditt?– Venner som har falt fra har gjort inntrykk,og da min nevø, min søsters eneste sønn døde avkreft 18 år gammel.Løvvik har fått en annen glans i øynene nå.Han fikler med hanken på pappkruset.– Det sitter i kroppen, du tenker på det, reflektererover det.Hans egen familie har vært skånet.– Det gjør at jeg klarer å holde humøret oppe,sier familiefaren, som av kona beskrives somsnill og omtenksom. Da hun skulle starte medny førsteklasse i høst, hjalp han henne med noepraktisk som skulle ordnes på skolen kvelden før,selv om han hadde hendene fulle med filmfestival.Kultursjefen kan også bli rød i toppen, ifølgeordføreren.– Jeg liker en god diskusjon, sier Løvvik. Hvishan føler han har gått for langt, ber han om enoppfølgersamtale.– Det går an å si sorry. Ikke alltid jeg har rett,sier han.– Når trives du best? Det er fristende å svare:– Når smaker en Tuborg best? Glimtet er tilbakei øynene når han svarer på sitt eget spørsmål.– Alltid!«Film er også et språk. Har en ikke lært noe om dette,har filmskaperen et enormt overtak.»26