<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>14</strong>/10. september <strong>2010</strong>innspill.Kartlegging i barnehagen i eit fagforeiningsperspektiv:Teach to test …. ein trugsel mot barneh> Som fagforeining er det til ei kvar tid eit overordna prinsipp å kjempefor gode løns- og arbeidsvilkår. Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen,er vedteken, og i det som omhandlar innhald i barnehagen, harkartlegging fått stor merksemd og skapt engasjement og til tider høgtemperatur hjå medlemmene våre.Det vert i stortingsmeldinga presisert at kartlegginga i barnehagenskal utførast av kvalifisert pedagogisk personale, og i den samanhenge<strong>no</strong>pplever eg eit stort sprik mellom intensjon og den reelle kvardagen ibarnehagen. Det aukande talet på dispensasjonar vekkjer uro hjå meg, ogkonsekvensane det vil få for utøvinga av kartlegginga i barnehagane. Tidaein pedagog har til råde saman med borna er i dag på veg til å verta margi n a l i s e r t , o g m e d e i s l i k o r d n i n g v i l d e t f o r s t e r k a d e n n e g a t i v e u t v i k l i n g a .«Barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale,må få hjelp fra kommunen til å få gjen<strong>no</strong>mført kartleggingen og støttei videre oppfølging og språkstimulering.» (St.meld. 41.) Korleis skaldette gjen<strong>no</strong>mførast reint praktisk? Kva med problematikken omkringkommunale – ikkje kommunale barnehagar som manglar kvalifisertpedagogisk personale? Her ser eg klare utfordringar som må løftastfram, og drøftast i lys organisasjonen sine utfordringar knytt til løns- ogarbeidsvilkår. Eit anna viktig moment i denne samanhengen er tid til åutøva eit kvalitativt godt arbeid i barnehagen. Den tida pedagogane hartil føre- og atterarbeid strekk ikkje til i dag. Auka arbeidsmengd, storleikpå barnegruppene og færre vaksne medfører eit stort arbeidspress,som igjen har ført til ei urovekkjande flukt frå yrket. Pedagogar ønskjerat tida saman med borna i langt større grad må vernast. Meirarbeide t m e d k a r t l e g g i n g a v a l l e b o r n v i l i k k j e k u n n a e t t e r l e v a d e t t e ø n s k j e .Nasjonal kartlegging – tryggleik for den einskilde førskolelærar ellerstyring og kontroll? Det er vanskeleg å unngå tanken, og spørsmålet omFoto: PrivatAv: Berit Evelyn Dale> nestleiar seksjon barnehage, Hordalanddet auka fokuset på kartlegging av språk i barnehagen, er ein konsekvensav den internasjonale skuletesten PISA og Noreg si dårlege skåring pådette området. Kan det at <strong>no</strong>rske born skårar lågare enn ønskjeleg påinternasjonale testar medført til å styrkja kontrollen over borna si utviklingallereie i barnehagen ved hjelp av kartlegging?Den <strong>no</strong>rske barnehagetradisjonen har vore tufta på eit heilskaplegsyn på omsorg, leik og læring. I yttarste konsekvens ser eg ei fare ivektlegginga av kartlegging i barnehagen lett kan medføra at ein målarkvaliteten av innhaldet opp imot kva skår einskild borna får i testane.Kartlegging i barnehagen i lys av eit profesjonsperspektivEit kjenneteikn på førskulelæraren er evna til å vera fleksibel og ta ting påsparket. Dette er ein viktig eigenskap å ta vare på i møte med borna sinspontanitet og deira umettelege behov for å gjera nye oppdagingar. Eitsentralt moment i denne samanhengen er evna til å vera her og <strong>no</strong>, ogg r i p a b o r n a s i n e e i g n e s p o n t a n e i n i t i a t i v t i l å t i l e i g n a s e g n y k u n n s k a p .Kva følgjer kan ei tids- og ressurskrevjande kartlegging i barnehagen«Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tid manglar, og treng«trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsipp i møte med deteinskilde born, og barnehagen sin eigenart.»40
agen sin eigenart?få med tanke på spontaniteten i borna si læring, vekst og utvikling? Medeit slikt utgangspunkt er den evidensbaserte praksisen på fullt inntogi barnehagekvardagen til borna. Er det draumen om ein standardisertpraksis, basert på vitskapeleg beviste resultat som skal vera styringsreiskapenvår i barnehagen?Nasjonal kartlegging av treåringar sitt språk kan ikkje gjen<strong>no</strong> m f ø r a s t u t a n a t b a r n e h a g e n s i t t i n n h a l d v e r t s n e v r a i n n .Som konsekvens av eit auka fokus og vekting på kartlegging, må einvelja vekk <strong>no</strong>ko anna ein gjer saman med borna. Eg er redd for at dennekostnaden må borna ta sjølve, med mindre tid til den frie spontaneleiken. Kartlegging i barnehagen vil krevja ein meir strukturert kvardagder dei vaksne legg til rette aktivitetar som underbyggjer kravet om åfå gjen<strong>no</strong>mført kartlegginga av einskild borna. I yttarste konsekvensvil ei kartlegging av språk medføra eit fokus på born sine manglar, ogeventuelle seinutvikling. Som følgje av kva «skår» borna gjer i kartlegginga,lyt ein leggja til rette for at borna får «trena» i det som er vortenavdekka. Kva syn på mennesket gjenspeglar ei slik haldning? Eg sermed stor uro på at haldningar som «teach to test» skal få rotfeste i barnehagekvardagenvår! Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tidmanglar, og treng «trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsippi møte med det einskilde born og barnehagen sin eigenart. Moglegheitfor leik og utvikling av sosiale dugleikar er viktige område barnehagenbør vektlegga for å fremja born si læring og utvikling. Leik ogvenskap har ein stor eigenverdi hjå borna. Kan eit einsidig fokus pådet som omhandlar språk kasta skugge over andre viktige område eitborn treng hjelp og støtte til? Vil ein som pedagog få tid til å ivaretadet einskilde born sine mange og ulike behov for tilrettelegging? Deter ei erkjenning at det kan vera ei utfordring å oppdaga at born harspråkvanskar, og at dei treng ekstra hjelp og støtte for å komme overei kneik i utviklinga deira. Denne utfordringa speglar òg av dei krevja n d e a r b e i d s t i l h ø v a e i n s o m p e d a g o g m å f o r h o l d a s e g t i l i b a r n e h a g e n .Bemanning med få vaksne, i tillegg til mange og utfordrande oppgåver,er viktige moment å nemne her. Born som slit med språkutviklinga, vertoppdaga raskt av dyktige pedagogar. Det å kartlegge alle for å leita etterframtidige feil og manglar hjå <strong>no</strong>kre born, stel ressursane frå dei somverkeleg har behov for ekstra oppfølging. I dag er det viktigare meir enn<strong>no</strong>kon gong å kjempa for at barnehagen skal framstå som ein verdi i segsjølv og ikkje bare som ein «ventestasjon» og førebuing til at borna skalverta klar for skulen.Kartlegging i barnehagen i lys av eit etisk perspektivRettar ein blikket mot etiske refleksjonar i det som omhandlar kartleggingi barnehagen møter ein mange utfordringar. Yrkesetisk kompetansevil i denne samanhengen seie vår eiga evne til å reflektera over barnehagensitt verdigrunnlag, over eigne verdiar, haldningar og veremåter, ogover etiske utfordringar i yrket. Kartlegging av alle born i barnehagen erei etisk utfordring. Kartlegging må aldri bli eit mål i seg sjølv.Like viktig som eit godt kartleggingsverktøy, er gode prosedyrar fortiltak som imøtekjem eit born sitt behov for ekstra hjelp og støtte. Egmeiner det er viktig å halda fast på eins eige profesjonelle skjønn, ogha ei medviten haldning til dei mange og ulike pedagogiske, og didaktiskeretningane som er i vinden til ei kvar tid. Det å vera trygg i rollasom utøvande pedagog inneber at ein vågar å setja preg på utviklingai yrket, samstundes som ein styrkjer eigen kompetanse i det å tileignaseg ny og forskingsbasert kunnskap. Barnehagen har fått eit klararesamfunnsmandat som læringsarena. I det ligg det at utdanning i barnehagenskal tuftast på leik, og borna skal vere med å forma sin eigenkvardag i barnehagen.Born sin rett til medverknad, til å møta ein kvardag med læring ogutvikling, til å oppleva gleda av å meistra, til å oppleva å vera ein viktigdel av eit sosialt fellesskap, må til ei kvar tid vera viktige og grunnleggjandeprinsipp å etterleva i barnehagen.Kartlegginga sitt omfang og aukande fokus kan utfordra desse grunnleggjandeverdiane som arbeidet vårt skal ha sitt utspring i.41