13.07.2015 Views

Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 14 2010 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>14</strong>/10. september <strong>2010</strong>tema.private barnehager> – Barnehagemarkedet blir raserter innført, bør andre kvalitetskrav være knytta tillike lønns- og arbeidsforhold, areal, bemannings<strong>no</strong>rmerog så videre.– Det hadde betydd uendelig mye mer for kvalitetenenn å jakte på de 0,7 prosentene av omsetningeni barnehagesektoren som går til utbytte.For det andre sier loven alt i dag at det ikke kantas ut urimelig overskudd av barnehagedrift.– Vi hører historier både om barnehageeiere somtjener grovt og om vanskelig barnehageøko<strong>no</strong>mi somikke gir rom for ordna lønn- og arbeidsforhold. Hvordanskal vi forstå dette?– Som sagt: Vi har allerede lovverk som kanhindre urimelig høyt utbytte. Jeg vil likevel minneom at tretti prosent av barnehagene i PBL gårmed underskudd i dag. De har ikke råd til avtalefestalønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dendagen de private barnehagene får fullt ut øko<strong>no</strong>misklikeverdige vilkår, forventer vi i PBL at allemedlemmer ordner med tariffavtaler, sier Øygarden,og minner om landsmøtevedtak som sier atda skal PBL bare være en arbeidsgiverforening.– Lovforslaget åpner for å ta ut utbytte av kapital,men ikke av drift. Er det praktisk mulig å deledette?– For meg og andre private vil det kreve sværtdetaljert dokumentasjon av innsats fra år tilbake.Uten store administrative utvidelser skjønnerikke jeg hvordan Arendal kommunes barnehageadministrasjon,med 1,6 stillinger, skal kunnekontrollere slik detaljert dokumentasjon. Kommunenevil få merarbeid, og de tør ikke stolepå at penger kommer fra regjeringa til å utførearbeidet. Når har kommunene opplevd en reformsom er fullfinansiert fra staten, avslutter LindaØygarden.På vei ut følger ei hvit høne <strong>Utdanning</strong>sutsendte til porten. Hun klukker fornøyd. Vireflekterer over om høna kan duge som fredsduei barnehagepolitikken, men konkluderer ikke.«Reint kommersielleaktører på barnehagemarkedetønsker jegikke.»Gunn Karin Gjul (Ap),leder for Stortingets familie- ogkulturkomitéFrykter ikke nedleggelse– Nei, jeg er ikke redd for at begrensningene iå ta ut utbytte vil føre til barnehagenedleggelseog mangel på plasser, sier Gunn Karin Gjul iArbeiderpartiet.> Lederen for Stortingets familie- og kulturkomitétar imot i en sommerstille parlamentsbygning:Vindkulene er over etter tidligere statsrådBjarne Håkon Hanssens lobbyframstøt for å fåpartifellene til å avvise framlegget fra regjeringaom å begrense utbyttemulighetene ved privatbarnehagedrift.– Ikke én eneste foreldredrevet barnehage blirlagt ned, ikke én barnehage drevet av frivilligeorganisasjoner og ikke én starta av førskolelæreresom skaper sin egen arbeidsplass, spår hun trygt,og fortsetter:– I en virksomhet der all inntekt kommer fraoffentlige tilskudd og foreldrebetaling, skal ikkeeierne kunne ta ut overskudd fra inntektene.Overskudd skal tilbake til virksomheten til bestefor unger og arbeidstakere.– Vil <strong>no</strong>en bruke pengene sine på å starte barnehagehvis de gir mer avkastning i banken?– Begrensningene på utbytte gjelder ikkeutbytte på egenkapital. Men de aller fleste privatebarnehagene er starta med en svært høy grad avoffentlig finansiering. OK, kanskje firmaer somEspira, eid av det finske fondsforvalterselskapetCapMan, trekker seg ut. Reint kommersielleaktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke.Det verdifulle med det private barnehagemarkedeter framfor alt mangfoldet av alle de ulike,små ikke-kommersielle barnehagene. Fra årsskiftetfår de bedre øko<strong>no</strong>mi enn <strong>no</strong>en gang,med offentlige tilskudd lik det de kommunalebarnehagene får.– Hvorfor tror du da at kommunenes interesseorganisasjonKS går imot begrensningene i å ta ututbytte?– Det er det rareste i denne saka. Jeg forstårdet ikke. Arbeiderpartiets ordførere har gitt klarmelding om at begrensning av utbytte er sværtviktig. Så jeg tillater meg å lure på hvor representativuttalelsen fra KS er. Dessuten tror jeg atnår kommunene får ansvaret for tilskudda til deprivate, vil de ikke finne seg i at penger fra kommunekassagår til utbytte.– I en utredning fra Handelshøgskolen BI står detat barnehagekvaliteten kan lide hvis eier mister motivasjonenfordi utbyttet faller bort. Kommentar?– At en så teoretisk innfallsvinkel må en til BIfor å forstå. Den foreldredrevne barnehage blirikke dårligere av dette.– Har ikke Private Barnehagers Landsforbundlevert troverdig dokumentasjon for at den øko<strong>no</strong>miskesituasjonen er tøff i mange barnehager?– PBL dekker delvis til at mange barnehagerhar en god finansiering. Det gjelder særlig demsom er bygd etter 2003. Men de har rett i at <strong>no</strong>enkan ha det vanskelig. Ordninga som trådte i krafti 2003 hadde en uheldig effekt for barnehagersom hadde et dårlig år akkurat dette året.– Hvorfor har dere sett på det i sju år uten ågjøre <strong>no</strong>e?– Likt offentlig tilskudd til kommunale ogprivate barnehager er det vi gjør. Men vi prioriterte<strong>no</strong>k barnehageplasser før vi tok tak i detteproblemet.– Ifølge BI går 0,7 prosent av omsetningen i deprivate barnehagene til utbytte. Er det verdt dennekampen?– 0,7 prosent er 100 millioner kroner!– Hva sier du til at Ailin Aastvedt fra Telemarkforskningifølge NRK meiner reglene ikke er gode <strong>no</strong>ktil å hindre eierne i å ta ut utbytte?– Aastvedt var medforfatter av rapporten somviser at eiere kan flytte penger mellom ulike selskapfor å omgå regelverket. Får vi belegg for atregelverket ikke er godt <strong>no</strong>k, får vi forbedre det.16

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!