<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>14</strong>/10. september <strong>2010</strong>tema.private barnehager> – Barnehagemarkedet blir raserter innført, bør andre kvalitetskrav være knytta tillike lønns- og arbeidsforhold, areal, bemannings<strong>no</strong>rmerog så videre.– Det hadde betydd uendelig mye mer for kvalitetenenn å jakte på de 0,7 prosentene av omsetningeni barnehagesektoren som går til utbytte.For det andre sier loven alt i dag at det ikke kantas ut urimelig overskudd av barnehagedrift.– Vi hører historier både om barnehageeiere somtjener grovt og om vanskelig barnehageøko<strong>no</strong>mi somikke gir rom for ordna lønn- og arbeidsforhold. Hvordanskal vi forstå dette?– Som sagt: Vi har allerede lovverk som kanhindre urimelig høyt utbytte. Jeg vil likevel minneom at tretti prosent av barnehagene i PBL gårmed underskudd i dag. De har ikke råd til avtalefestalønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Dendagen de private barnehagene får fullt ut øko<strong>no</strong>misklikeverdige vilkår, forventer vi i PBL at allemedlemmer ordner med tariffavtaler, sier Øygarden,og minner om landsmøtevedtak som sier atda skal PBL bare være en arbeidsgiverforening.– Lovforslaget åpner for å ta ut utbytte av kapital,men ikke av drift. Er det praktisk mulig å deledette?– For meg og andre private vil det kreve sværtdetaljert dokumentasjon av innsats fra år tilbake.Uten store administrative utvidelser skjønnerikke jeg hvordan Arendal kommunes barnehageadministrasjon,med 1,6 stillinger, skal kunnekontrollere slik detaljert dokumentasjon. Kommunenevil få merarbeid, og de tør ikke stolepå at penger kommer fra regjeringa til å utførearbeidet. Når har kommunene opplevd en reformsom er fullfinansiert fra staten, avslutter LindaØygarden.På vei ut følger ei hvit høne <strong>Utdanning</strong>sutsendte til porten. Hun klukker fornøyd. Vireflekterer over om høna kan duge som fredsduei barnehagepolitikken, men konkluderer ikke.«Reint kommersielleaktører på barnehagemarkedetønsker jegikke.»Gunn Karin Gjul (Ap),leder for Stortingets familie- ogkulturkomitéFrykter ikke nedleggelse– Nei, jeg er ikke redd for at begrensningene iå ta ut utbytte vil føre til barnehagenedleggelseog mangel på plasser, sier Gunn Karin Gjul iArbeiderpartiet.> Lederen for Stortingets familie- og kulturkomitétar imot i en sommerstille parlamentsbygning:Vindkulene er over etter tidligere statsrådBjarne Håkon Hanssens lobbyframstøt for å fåpartifellene til å avvise framlegget fra regjeringaom å begrense utbyttemulighetene ved privatbarnehagedrift.– Ikke én eneste foreldredrevet barnehage blirlagt ned, ikke én barnehage drevet av frivilligeorganisasjoner og ikke én starta av førskolelæreresom skaper sin egen arbeidsplass, spår hun trygt,og fortsetter:– I en virksomhet der all inntekt kommer fraoffentlige tilskudd og foreldrebetaling, skal ikkeeierne kunne ta ut overskudd fra inntektene.Overskudd skal tilbake til virksomheten til bestefor unger og arbeidstakere.– Vil <strong>no</strong>en bruke pengene sine på å starte barnehagehvis de gir mer avkastning i banken?– Begrensningene på utbytte gjelder ikkeutbytte på egenkapital. Men de aller fleste privatebarnehagene er starta med en svært høy grad avoffentlig finansiering. OK, kanskje firmaer somEspira, eid av det finske fondsforvalterselskapetCapMan, trekker seg ut. Reint kommersielleaktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke.Det verdifulle med det private barnehagemarkedeter framfor alt mangfoldet av alle de ulike,små ikke-kommersielle barnehagene. Fra årsskiftetfår de bedre øko<strong>no</strong>mi enn <strong>no</strong>en gang,med offentlige tilskudd lik det de kommunalebarnehagene får.– Hvorfor tror du da at kommunenes interesseorganisasjonKS går imot begrensningene i å ta ututbytte?– Det er det rareste i denne saka. Jeg forstårdet ikke. Arbeiderpartiets ordførere har gitt klarmelding om at begrensning av utbytte er sværtviktig. Så jeg tillater meg å lure på hvor representativuttalelsen fra KS er. Dessuten tror jeg atnår kommunene får ansvaret for tilskudda til deprivate, vil de ikke finne seg i at penger fra kommunekassagår til utbytte.– I en utredning fra Handelshøgskolen BI står detat barnehagekvaliteten kan lide hvis eier mister motivasjonenfordi utbyttet faller bort. Kommentar?– At en så teoretisk innfallsvinkel må en til BIfor å forstå. Den foreldredrevne barnehage blirikke dårligere av dette.– Har ikke Private Barnehagers Landsforbundlevert troverdig dokumentasjon for at den øko<strong>no</strong>miskesituasjonen er tøff i mange barnehager?– PBL dekker delvis til at mange barnehagerhar en god finansiering. Det gjelder særlig demsom er bygd etter 2003. Men de har rett i at <strong>no</strong>enkan ha det vanskelig. Ordninga som trådte i krafti 2003 hadde en uheldig effekt for barnehagersom hadde et dårlig år akkurat dette året.– Hvorfor har dere sett på det i sju år uten ågjøre <strong>no</strong>e?– Likt offentlig tilskudd til kommunale ogprivate barnehager er det vi gjør. Men vi prioriterte<strong>no</strong>k barnehageplasser før vi tok tak i detteproblemet.– Ifølge BI går 0,7 prosent av omsetningen i deprivate barnehagene til utbytte. Er det verdt dennekampen?– 0,7 prosent er 100 millioner kroner!– Hva sier du til at Ailin Aastvedt fra Telemarkforskningifølge NRK meiner reglene ikke er gode <strong>no</strong>ktil å hindre eierne i å ta ut utbytte?– Aastvedt var medforfatter av rapporten somviser at eiere kan flytte penger mellom ulike selskapfor å omgå regelverket. Får vi belegg for atregelverket ikke er godt <strong>no</strong>k, får vi forbedre det.16
– Dolker de private i ryggenForslaget som begrenser utbyttet i private barnehager,dolker de private barnehageeierne iryggen, hevder styreleder i den private barnehagekjedenEspira, Bente Slaatten.Århaug barnehage i Rogaland er en av barnehagenedet finske selskapet CapMan, som stårbak barnehageselskapet espira, kjøpte for åselge med fortjeneste. Foto: Barnebygg– Kommunene sliter med å utføre det barnehagetilsynetde er pålagt. Hvordan skal de kunne kontrolleredette i tillegg?– Dette er bare begynnelsen. Øko<strong>no</strong>misk likebehandlingforutsetter at kommunene byggeropp igjen og styrker sin barnehageadministrasjon.Den vil få mye å gjøre. Nå har vi startaforarbeidet til en skikkelig barnehagelov. Den vihar, er jo fra 1970-tallet, og den har for eksempelde svakeste bemannings<strong>no</strong>rmene i Europa. Vitrenger et lovverk som sikrer kvaliteten i barnehagenepå en helt annen måte enn lovene gjør idag. Det vil bli krevende for kommunene.– Vil de få penger til det?– Jeg kan jo ikke love penger over bordet her,men dette må vi få til.– Å begrense overskudd på privat barnehagedriftframstår som åpenbar rødgrønn politikk. Hvorfortok det seks år med flertallsregjering før forslagetkom?– Det var naturlig å ta det i rekkefølgen: Nokbarnehageplasser, så legge tilskuddene inn irammeoverføringene til kommunene, og til sluttbegrense mulighetene til å ta ut utbytte. Ingenbør være overraska. I odelstingsproposisjon<strong>nummer</strong> 57 fra 2007–2008 sier medlemmenefra regjeringspartia pluss Kristelig Folkepartiat det bør vurderes om det trengs tiltak sombegrenser urimelig utbytte eller godtgjørsle, sierGunn Karin Gjul.Både tidligere kunnskapsministerBård Vegar solhjell, sV, og lederfor familiekomiteen på stortinget,Gunn Karin Gjul, Ap, meineralle burde være forberedt på atregjeringa ville ønske å begrensemulighetene for å ta ut utbytte iprivate barnehager.Foto: Knut Falch/Scanpix> Slaatten var tidligere leder i Norsk Sykepleierforbundog forhandlingsleder i Unio. I dag erhun styreleder i Espira.– Som i all annen næringsvirksomhet skalinvesteringer, som for eksempel oppgraderingog kvalitetsheving, gi avkastning. Enkelt sagt: Detskal være mulig for eierne å få mer tilbake en<strong>no</strong>m de hadde satt pengene i banken. Når dennemuligheten tas bort, er konsekvensen at våreeiere ikke lenger motiveres til å investere ekstrai virksomheten, sier Slaatten.Espira-barnehagene eies 70 prosent av det<strong>no</strong>rdiske eierfondet CapMan. I intervju med<strong>Utdanning</strong> i 2008 sa seniorpartner Kai Jordahl atnår CapMan går inn i tjenesteytende virksomheter,forventes en driftsmargin på 5 til 10 prosent.Han opplyste at de eier selskapene i fem til sjuår og bygger dem opp for så å selge dem medfortjeneste.– Har du som styreleder i Espira i dag sammetidsperspektiv, det vil si planer om å selge etter femtil sju år?– Med full barnehagedekning er det kvalitet,innhold, involvering og arbeidsmiljø som eravgjørende for å være attraktiv for ansatte og foreldre.Dette ville ikke være mulig uten en profesjonelleier. Fem til sju år er forholdsvis langsiktigog gir mulighet for å drive systematisk utviklingsarbeid.Dersom nåværende eiere selger seg helteller delvis ut, er det lagt et meget solid grunnlagfor nye eiere som vil drive barnehagene videre.– Regjeringen vil begrense, ikke forby, å ta utbytte.Vil ikke private barnehager da være tilstrekkelig lønnsommeå drive?– Dersom svaret på spørsmålet er myndighetenesforslag, lurer jeg på hva spørsmålet er.Hvordan få private ut av sektoren? Forslaget svarerikke på hvordan man skal sikre kvalitet forbarna og faglige rettigheter for de ansatte. Jegmener det er mulig å få til tre ting på en gang:sikre kvalitet i barnehagene, sikre ansattes fagligerettigheter og begrense muligheten for utbyttedersom disse kravene ikke oppfylles.– Er det rimelig å ta ut utbytte fra <strong>no</strong>e som er 100Barnehagekjeden espira satser på å selge barnehageneetter fem til sju år. Ifølge styrelederBente slaatten er det et langsiktig perspektiv.Foto: Espiraprosent finansiert av offentlige midler?– Politikerne trengte drahjelp for å nå måletom full barnehagedekning. De inviterte privateinn på rammevilkår fastsatt av et bredt flertall påStortinget. Forslaget er derfor å dolke de privatei ryggen, sier Slåtten.Overrasker ikke– Det kan umulig overraske at en rødgrønn regjeringforeslår utbyttebegrensning, sier tidligerekunnskapsminister og nåværende parlamentariskleder i SV, Bård Vegar Solhjell, som svar påkritikken fra Espira.Regjeringen har jobbet med spørsmålet lenge,blant annet i forbindelse med forrige statsbudsjettog i diskusjonen rundt likebehandling avprivate og offentlige barnehager. De som menerforslaget om utbyttebegrensning er nytt nå, harfulgt dårlig med, ifølge Solhjell.– Fører lovendringen til massenedleggelserav barnehager, har vi selvsagt et stort problem.Vi er helt avhengige av de private barnehagene.Men de aller fleste private barnehagene er små ogdrives på idealistisk grunnlag, ofte med et stortinnslag av dugnadsinnsats. Kun et fåtall eiere hartatt ut store utbytter. Det dreier seg i første rekkeom de store kjedene. Men hvis deres eneste målsettinger et stort øko<strong>no</strong>misk utbytte, må vi spørreoss om vi er tjent med slike eiere, sier Solhjell.– Men er en lovendring nødvendig? Kan dereikke bare appellere til de private barnehageeiernessamvittighet?– Samvittighet er flott det, men vi har sett atdet ikke har vært <strong>no</strong>k. Enkelte eiere har tatt utstore utbytter. Det er bakgrunnen for lovendringen,sier Solhjell.<strong>Utdanning</strong> spør også Øystein Djupedal, somvar kunnskapsminister før Solhjell, om hvorforlovendringen som begrenser private barnehageeieresmulighet til å ta utbytte ikke kom myefør.– Jeg vil ikke kommentere diskusjonen rundtregjeringens lovforslag, og stiller meg hundreprosent bak den barnehagepolitikken som bleført i min tid som statsråd, er kommentaren fraDjupedal, som nå er fylkesmann i Aust-Agder.17