THE QUERY PROJECT - European Commission - Europa

t R A n S l At I o n S o f t h E P R o P o S A l
Norwegian
forslag til europeiske retningslinjer
for ulykkesutredning.
Den følgende teksten er den verifiserte versjonen av overenskomsten
man kom til under den andre QUERY workshop holdt
i Bratislava den 20. oktober 2005.
1. Åstedsundersøkelser kontra ulykkesutredning
Innen temaet trafikkulykker bør det skilles mellom to typer
oppgaver:
• Innsamling av bevis og data på åstedet, inkludert oppmåling,
sikring av andre bevis som friksjonsforhold etc samt forklaringer
fra involverte og vitner.
• Rekonstruksjon av ulykken, det vil si å bruke vitenskaplige
metoder for å dra konklusjoner basert på bevismaterialet
som ble samlet på åstedet.
I de fleste europeiske land utføres den første typen arbeid av
politifolk, helst noen med spesiell kompetanse. Vi foreslår å kalle
dem “Åstedsgransker”.
Den andre typen arbeid bør utføres av personer med en akademisk
bakgrunn. Vi foreslår å kalle dette arbeidet ulykkesrekonstruksjon,
hvilket må klart skilles fra åstedsgranskning.
I det følgende brukes uttrykket Rekonstruksjonist eller tilsvarende
i de forskjellige språk om personer som utfører slikt arbeid.
Bruk av for eksempel “teknisk ekspert” eller “bilekspert” bør unngås
for å unngå sammenblanding av profesjoner.
Nederland og UK er ikke enige i vilkåret om akademisk bakgrunn
for Rekonstruksjonister. I disse landene har man et system
der politiet tar både åstedsgranskningen og rekonstruksjonen
etter en passende trening og utdanning.
Hvis eller når en utredning er kompleks eller krever bruk av
fysiske lover eller avanserte matematiske modeller som er utenfor
den ansvarlige politietmanns kompetanseområde må utredningen
bli evaluert av en kompetent person, politi eller annen. I
slike tilfeller må det skilles klart mellom hvem som tar seg av den
akademiske delen og hvem som tar det praktiske arbeidet.
. Beskyttet tittel for Ulykkesrekonstruksjonist
I de fleste europeiske land er det mest vanlig at man enes om
en teknisk sakkyndig i rettsbehandlingen mens man i andre land
har et system der hver part har sin. Bruken av bare en person setter
store krav til dennes kvalifikasjoner og integritet siden retten skal
bygge sin avgjørelse på rekonstruksjonistens konklusjoner som
ofte er vanskelige for partene å kontrollere.
For å garantere kvalifikasjon og integritet må det opprettes et
system for kvalitetskontroll. Personer som er godkjent gjennom
en slik kontrollordning må få en beskyttet tittel (og kanskje et
stempel eller lignende merke som viser deres kompetanse.) På
denne måten vil andre personer kunne skille en godkjent rekonstruksjonist
fra en selverklært ekspert.
Denne ordningen vil være sammenlignbar med andre proffesjoners
godkjennings- eller autorisasjonsordninger, så som legers
og advokaters ordninger.
116
. Åstedsgranskning
Å samle spor og bevis på et åsted er en oppgave med et stort
ansvar som krever spesielt trenet personell. Det kan vanligvis ikke
utføres av en vanlig polititjenestemann.
I sin alminnelighet trenger ikke en slik åstedsgransker noen
akademisk kvalifikasjon fordi innsamling av spor og bevis, etter
noe øvelse, stort sett kan baseres på en ferdig oppsatt liste over
retningslinjer og forutsetninger.
I enkelte komplekse ulykker kan det være behov for delvis
rekonstruksjon på stedet for å definere hva man trenger å sikre. I
slike fall må en kompetent rekonstruksjonist tilkalles.
. kvalifikasjonskrav for en rekonstruksjonist
En rekonstruksjon av en ulykke krever en god kunnskap om
fysiske og tekniske prinsipper, hvilket generelt bare kan tilegnes
gjennom tekniske studier. En universitetsgrad i mekanikk, fysikk
eller lignende fagområde er derfor en forutsetning for å kunne
bli en rekonstruksjonist.
Vi vil imidlertid påpeke at en universitetsgrad alene ikke kvalifiserer
til å bli rekonstruksjonist. Det må kreves også praktisk og
teoretisk erfaring fra fagområdet.
Vedrørende teoretiske kvalifikasjonskrav er etterutdanning en
mulighet. Dette kan utføres på egenhånd. På den andre siden kan
ikke praktisk erfaring hentes på annen måte enn å arbeide i felten,
og vi anser en minimum erfaringstid på 3 år som nødvendig. I
tillegg bør en rekonstruksjonist ha kunnskap om sitt lands rettssystem
og bevisbedømming i forskjellige typer saker.
En rekonstruksjonist må minst ha førerkort klasse B. Førerkort i
klasse A og C1-CE er anbefalt. Det å inneha førerkort i en spesiell
klasse betyr ikke at vedkommende har nødvendig kjøre-erfaring.
En slik erfaring er nødvendig for å bedømme et kjøretøys bevegelser
samt førerens handlinger i situasjonen.
. Sertifiseringsprosessen
Personer som ønsker en sertifisering som rekonstruksjonist må
gjennom en eksaminasjon for å bevise sin spesialistkunnskap om
ulykkesrekonstruksjon.
En slik eksaminasjon bør utføres av et begrenset antall akkrediterte
institusjoner. Den instutusjonen som skal foreta eksaminasjonen
må ikke være den samme som har utdannet personen
dersom institusjonen har hatt økonomisk utbytte av studiet.
Sertifikatet som rekonstruksjonist bør være tidsbegrenset
og bør fornyes hvert femte år. I spesielle tilfeller bør utsteder av
sertifikatet ha anledning til å trekke godkjenningen tilbake. I slike
tilfeller skal den som mister sertifikatet ha muligheten til å fortsette
utdanning med den hensikt å få sin sertifisering tilbake.
6. Tekniske kunnskapsområder innefor faget
ulykkesutredning
Spesialistkunnskap bør omfatte:
• Kollisjonsmekanikk
• Vei – tid beregninger
• Basiskunnskap om kollisjonsverdier
• Teknisk aspekt ved biomekanikk og skademekanismer.
• Basiskunnskap om menneskelige faktorer
• Kjøretøyteknologi, spesielt styring, bremser og dynamikk
• Basiskunnskaper om simuleringsverktøy
• Basiskunnskap om reparasjonsteknologi og taksering
• Tekniske bevis i bedragerisaker