Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
og hardhet. At Leif Ernstsen har en særdeles<br />
nøktern og kontrollert mellomtone og diskant,<br />
har jeg stort sett opplevd som en fordel for å<br />
unngå unødvendig mye støy og skitt fra kabler,<br />
domer og dårlige innspillinger. Conrad-Johnson<br />
har vært dristigere og slipper opp mer oppovermen<br />
uten at lyden låter hardere eller mer forvrengt<br />
av den grunn!!!!<br />
Sibilanter<br />
Jeg hadde uansett forventet større problemer<br />
med sibilanter fra typiske popopptak, men CJ<br />
350 oppløser denne s-lyden så kjapt og uforvrengt<br />
at det faktisk låter helt flott selv på mindre<br />
bra opptak! Her må også en eksepsjonell<br />
oppløsning og ekstrem hurtighet være noe av<br />
forklaringen, selv om jeg også regner DP som<br />
ekstremt bra på disse parametre. Jeg har også<br />
regnet diskantområdet på DP A-1 som meget<br />
glatt, finkornet og oppløst. Mange synes det<br />
kan bli for "lite" diskant. Det tar jeg som et<br />
godt tegn på nesten alt hi-fi ustyr om det samtidig<br />
oppleves tilstrekkelig oppløst og luftig. De<br />
nye superdiskantene avslører flisete diskant<br />
nådeløst.<br />
Også på dette området har DP tydelig litt mer<br />
kontroll. Og det må innrømmes at den amerikanske<br />
forsterkeren lettere låt noe mer tynt og<br />
flisete i toppen.<br />
Likevel er jeg imponert over hvor lite problem<br />
det er med den litt mer agressive toppen på C-J<br />
samtidig som den hadde en festlig "gøy"faktor<br />
på de fleste opptak. Igjen var det snakk om litt<br />
mer liv og moro med bare forsiktig reduksjon av<br />
kontrollen i forhold til den mer disiplinerte DP.<br />
Liv og rom<br />
Den lysere (men slett ikke lyse) klangbalansen<br />
på Premier 350, vil langt på vei kunne tilpasses<br />
ulik smak og behag i forhold til for eksempel DP<br />
A-1 med kabler, høyttalere og signalkilde. Det<br />
som oppleves som en helt eksepsjonell oppløsning,<br />
er erfaringsmessig også mye et resultat av<br />
en lysere klangbalanse. Lystklingende kompo-<br />
14<br />
4/2005<br />
Peter Djordjevic fra Audiofreaks.<br />
nenter gir gjerne en illusjon av større oppløsning<br />
og detaljering. Det gjør forsåvidt også mye forvrengning<br />
i øvre mellomtone. Tenk deg hvor<br />
mye "klarere" en dårlig mellombølgeradio låter<br />
når du stiller inn stasjonene upresist slik at forvrengningen<br />
øker dramatisk.<br />
Likevel er totallyden fra denne amerikanske<br />
"rør" transistorforsterkeren langt fra noen billige<br />
triks for å imponere lytteren. For selv om<br />
klangbalansen ikke var like "perfekt" i alle<br />
sammenheng, var det konsekvent et utrolig liv<br />
med mye ekstra moro- særlig i øvre mellomtone-<br />
som krydret musikken på en fabelaktig<br />
engasjerende måte. Og altså uten at lyden ble<br />
mer stresset eller avslørte større feil og forvrengning<br />
enn vanlig. Snarere tvert imot!<br />
Samtidig var akustikken fra opptaket sylskarpt<br />
trukket opp bak aktørene i et fenomenalt rom<br />
som forandret seg tydelig fra opptak til opptak,<br />
men alltid med tydeligere romopplevelse enn<br />
på DP og andre forsterkere jeg har prøvd. Her<br />
var også den sedvanlige separasjon av artister<br />
fra omgivelsene i dybde og bredde som jeg ikke<br />
har hørt bedre i stua med Respons høyttalerne.<br />
Dette rommet var også alltid godt tilbaketrukket<br />
med usedvanlig dybde. DP har en litt<br />
grunnere 3D-gjengivelse, men har til<br />
gjengjeld en frapperende evne til<br />
også å fylle rommet FORAN høyttalerne<br />
ved visse opptak.<br />
Matching<br />
Det må innrømmes at den amerikanske<br />
forsterkeren trivdes bedre<br />
sammen med vår referanse<br />
CDspiller/forforsterker fra Krell enn<br />
DP’en, mens den nye aktive forforsterkeren<br />
fra DP var en betydelig<br />
bedre kombinasjon for A-1 med<br />
generelt mer "krutt" og uventet<br />
mye mindre støy og forvregning<br />
rundt 1000 hz området. En noe<br />
uheldige interaksjonen med<br />
DP/Krell- en slags lydknute i mellom-<br />
tonen – har vi ikke vært plaget av tidligere, men<br />
det ble altså eksponert under denne særdeles<br />
krevende utprøvingen av utvilsomt to av verdens<br />
bedre forsterkere. De nye Valhalla kablene<br />
i referanseanlegget vil nok gi oss enda flere<br />
problemer ved at de avslører flere tidligere<br />
uhørte feil!<br />
Forøvrig må begge forsterkere berømmes for<br />
eksepsjonell kontroll og usedvanlig lav forvregning<br />
og mangel på "overeksponering" hvor<br />
lyden lett låter stresset og som knust glass i<br />
sterke partier, særlig i mellomtoneområdet hvor<br />
vi hører best. Det er både min og testpanelets<br />
oppfatning at DP har enestående kontroll, og at<br />
DP oppviser enda mer kraft og trøkk i nederste<br />
halvdel av frekvensområdet, men at den samtidig<br />
blir litt for tilbakelent og forsiktig der C-J<br />
lekende lett slår ut med håret. Spørsmålet blir<br />
neppe hvilken forsterker som ER best, mer om<br />
hvem vi LIKER best i det eksisterende anlegget.<br />
Krell KPS sc<br />
Siden vi ikke hadde fått noen egnet forforsterker<br />
fra Conrad-Johnsen (selv om de lager noen av<br />
verdens mest anerkjente rør pre), så valgte vi å<br />
utføre de fleste sammenlikninger med vårt standard<br />
referanseutstyr Valhalla kabler, Krell CD/pre<br />
og Respons Grande høyttalere. Vi vil påpeke at<br />
både Krell og Respons er heller mørke i klangbalansen,<br />
noe som slett ikke er noen ulempe for<br />
den mer lystklingende Conrad-Johnson.<br />
Dette tar ikke bort noe av begeistringen for<br />
den amerikanske forsterkeren, men fremhever at<br />
matching er alfa-omega med hi-fi. DP A-1 kom<br />
også noe bedre til sin rett med en noe strammere<br />
og mer lystklingende høyttaler som Dali<br />
Euphonia MS-5. Uventet nok vil jeg på bakgrunn<br />
av ulike erfaringer ved denne langvarige<br />
"duellen" også tro at den norske forsterkeren<br />
vil være mer tilpasset typiske amerikanske høyttaler<br />
som Wilson og Montana.<br />
Djevelens advokater?<br />
Jeg inviterte både konstruktør Leif Ernstsen fra<br />
Dynamic Precision og importør Peter Djordjevic<br />
hos Audiofreaks til å kontrollere den lydkvaliteten<br />
jeg oppnådde i vårt sedvanlige testlokale.<br />
Men ikke samtidig! Begge fikk også høre kon-
Change language