ekna med at vi som ei feiande avslutning på konserten skulle få sjå ho syngande og dansande der framme, i ein eksplosjon av fargar. Det skjedde aldri. Ho sat der ho satt inneklemt bak notestativ og anna, og slapp aldri laus. Songfuglen frå Portugal sat i bur. "Under stjernone" Skodespelar Hildegunn Rise er ein formidabel formidlar, denne gongen som opplesar av Ulvikdiktaren Olav H. Hauge sine tekstar, med musikk av blant andre trompetar Per Jørgensen, og Paulo Vinaccia på trommer. På meisterleg vis fekk ho fram både humoren i Hauge sine tekstar så folk ville klukk-le, og jordnære betrakningar så nakne og svarte at du ville grina. Det heile var utsøkt tonesett av musikarane, men konserten var lovleg lang og kunne hatt større musikalsk variasjon. Paulo si stortromme, eller basstromme, eller kva det no var, var aldeles for tungt og djupt attgjeve, kanhende miksemannen sin feil, men uansett bidragande til mørk monotoni og mangel på spenst. Musikk er også lyd. Ei stor oppleving, uansett. Fyrrige franskmenn Mellom alle konsertane du ikkje får med deg, og alle du ikkje heilt får taket på, støyter du heldigvis på konsertar som du aldri ville vore utan. Den konserten som er verdt heile festivalen. I år var det Michel Porter og Louis Schlavis Quartet, og eg hugsar godt at eg måtte grine ein skvett Herrane Portal og Schlavis spelar kvar sin bassklarinett og sopransax både etter siste nummeret og ekstranummet, for dette er faktisk noko av det spenstigaste eg har høyrt. Og eg vert lett rørt av god musikk. Eg kan godt setje opp eit steinansikt etter ein kjærleiksfilm, men etter dette? No way. Herrane Portal og Schlavis spelar kvar sin bassklarinett og sopransax, og det slår meg kor genialt det er at to slike solistar kan inspirere og utvikle kvarandre, slik at resultatet vert uendeleg meir spanande enn om Blod, svette og tårer? <strong>Fidelity</strong> trenger flere skribenter til musikk- og hi-fi stoff. Vi krever solid erfaring, ungdommelig skriveglede og en uklanderlig sprogføring. Vi tilbyr dårlig betaling, masse kjefting fra nettsidene og strenge restriksjoner ved kjøp av rabattert hi-fi utstyr til eget bruk. Men vi tilbyr også gleden av å jobbe i team med din store interesse i det mange mener er Skandinavias beste hi-fi blad. Veit ikkje journalisten at Marilyn Mazur har spelt perkusjon med Miles Davis? ein måtte dra lasset åleine. Dei spelar kvar for seg, og dei spelar saman, dei improviserar og dei fylgjer kvarande perfekt i innøvde parti så vakre at du kan miste pusten. Den eine av dei kan sjå ut som ein grinete gamal mann, men er tydeleg sjefen og du verden som han kan leie eit orkester! Jada, dette er "vanleg" jazz, ikkje oppblanda med noko som helst nymotens greier og sikkert krevjande å gå til for ein nybyrjar, men når det vert spelt med ein iver, ein ekvilibrisme og ein intensitet som her er det berre å gje seg ende over. Sterkt medverkande til ein spenstig og dynamisk heilskap er også trommisen, ein ung kar som ikkje legg band på seg. I motsetnad til "under stjernone" var basstromma her tørr, tett og kjapp, og bidro ytterlegare til driv og spenning i musikken. Denne konserten var spenstig, variert og inspirert, improvisert og komponert samstundes, og krydra med rare påfunn, og vart kvittert med trampeklapp. Somme artistar ser ut til å ha klippekort på festivalane i Bergensområdet, dette gjeld t.d. Angelique Kidjo, og Zap Mama, som gjesta Vossajazz i år. Eg vil be om at dei får ferie ei stund. Desse konsertane har for stram regi, og er prega av for mykje publikumsfrieri, allsong og prat (om fred på jorda). Har du høyrt dei ein gong, er det nok. Takk skal de ha! Festivalleiinga kan rapportere om ein vellukka festival både musikalsk og teknisk, og med eit pent overskot etter 13.000 selde billettar. Det siste seier litt om folkelivet på Voss palmehelga. Me takkar VossaJazz og alle medarbeidarane; for 32. gong. På grunn av den sterkt økende interessen for <strong>Fidelity</strong> i Sverige og Danmark, ønsker vi skribenter fra disse land spesielt velkommen. I første omgang slipper vi alle til i vår faste spalte "Gjesteskribenten", gjerne med en beskrivelse av eget anlegg –og ikke minst en begrunnelse hvorfor det ble akkurat slik. Vi vil også premiere de beste innslagene med plater eller hi-fi produkter. Alle som synes det kunne være moro å prøve seg- på tross av overskriften-kan skrive direkte til redaktøren: knuvadse@online.no
Livet er for kort for dårlig lyd - del 4: Analog eller digital? Var det platespilleren som skulle revolusjonere budsjettreferansen? Det var den opprinnelige problemstillingen. Resultatet ble noe helt annet. Av Anders Rosness 60 4/2005
Change language