Det er og blir en sann glede å oppleve hvor bra de aller minste og billigste boksene er. Begynner du med Tannoy Fusion 1, så er du i det minste garantert en solid dose vellyd! Selvsagt er dette bygget i de aller laveste av lavkostlandene, men uansett er det helt ubegripelig hvordan det går an å få såpass mye igjen for pengene i ei lita stue i helt oppe i Pasvik, for eksempel, når du vet at boksene har vært på jordomseiling før de kom hjem til deg. Dette er høyttalerverdenens svar på Linjeakevitt! Epletre? Finishen er slett ikke verst, de kaller den for "eple", det jeg ser er en ganske fin etterligning av et lyst og levende treverk. Denne gjør ikke skam på stua enten om du velger å la de brune frontene stå på og gi dem et visst vintagepreg, eller du tar det av og blottlegger den stilrene fronten. Tekstil-dome i toppen, 5 tommer papirelement med kunststoffcoating, deretter bassport på rekke og rad nedover den pent avrundede frontbaffelen. Til sammen 4 kilo og drøyt 6,5 liter volum, terminaler kun for enkel kabling, og det holder da virkelig. Elementene er delt med et 4 ordens filter som muligens er delaktige i at høyttalerne blir litt mer effekthungrige enn enkelte konkurrenter i klassen, slik jeg oppfatter dem. Men dog ikke såpass at det kan skremme så mange forsterkere ut av kontrollrommet. Til sammen ser vi på en liten tass med grei virkningsgrad på 87 dB (1W / 1m) og et frekvensområde som strekker seg fra respektable 55 Hz (minus en del dB, går jeg ut fra, men dette tallet holder Tannoy tett inntil brystet...) opp til 20 kHz. Vel, hemmelighetene kommer nok ut av boksen når vi bare mater dem med litt musikk! Små bokser, små forskjeller Livlige. Dermed var det meste sagt, eller? Vi kan ikke forvente det uventede når vi legger prisen for et noen kartonger tobakk på disken hos hi-fi pusheren. Men her er vi rimelig nær! For såpass gode har disse småtassene blitt nå, at de puster heftig i nakken på de noe større og dyrere kompisene oppe i gata. På den annen side er den lille forskjellen som er bærebjelken i hele denne industrien, så sånn sett endrer neppe Tannoy Fusion 1 verdensbildet, heller. Men du bør unne deg en seriøs lytt før du tar opp et lån for å oppleve denne forskjellen, da! Stiv og lett Små bokser blir nødvendigvis rimelig stive konstruksjoner, derved minsker problemet med kasseresonanser. Altså mener noen (med rimelig god grunn) at de på mange måter er bedre enn de rimeligste gulvståerne med sine store, syngende flater. Og Tannoy Fusion 1 er intet unntak. De er godt konstruert, sikkert basert på godt dokumenterte teorier fra en datamaskin, pluss en god del års erfaring med meget gode minimonitorer, og de fungerer derfor rimelig lytefritt. Bassen er avstemt slik at det ikke blir for mye av den, den er rask og bestemt (gitt at den fores med brukbar strømforsyning), og avløses rett under 3 kHz rimelig sømløst av diskantelementet. Derfra er det noe i nærheten av plankekjøring opp til toppen, men jeg synes nok det kan spores en viss iver til å stikke seg frem et stykke oppe. Ingen krise, pass bare litt på samarbeidspartnerne og/eller kablene, de behøver i grunn ikke være av de kvasseste i klassen, for å si det sånn. Sur eller glad? Det interessante spørsmålet når man skal evaluere en av disse minste i klassen blir jo om vi skal legge vår sjel i å fokusere på de små feilene som tross alt finnes der, eller om vi skal gå rett inn i halleluja-trance fordi de tross alt spiller så ufattelig mye bedre enn de har lov til på et vis. Jeg vil nå forsøke noe i mellom dette. Derfor tar jeg først en saklig oppramsing av problemområdene. Tannoy Fusion 1 er såpass små at de flytter begrensede mengder luft, derav ikke førstevalget for drum ’n’ bass fans. De heller mot det slanke og litt kjølige, og paret med elektronikk som heller den samme veien (noe det dessverre kan være lett å finne i aktuell prisklasser) kan fort bli enerverende. Oppløsning og eleganse tangerer ikke dyrere og mer forseggjorte diskantelementer, og utklingingen er bare middels god. Dette er som sagt problemområdene. Og en ting skal være sikkert: så små og så få problemer på en høyttaler i denne prisklassen er Av Håkon Rognlien Haakon.rognlien@c2i.net grisebra! Glad! Derfor prater vi nå heller om hvor bra de er! Sett på ei jazzskive med Bo Kaspers, for eksempel. La høyttalerne få foret servert av en Creek A50i med sin elegante og harmoniske spillestil, og du kommer knapt til å tro det du ser av ubrukte penger i lommeboka, som nå i stedet kan brukes til å kjøpe enda mer deilig jazz for. Eller la et lite ensemble spille opp med klarinettmusikk av Mozart, og svev med inn i musikkens skjønnhet. Eller hør med hvilken letthet pianotonene forlater elementene når Oscar Peterson leker med lytterne på "Night train". Tannoy Fusion 1 demonstrerer presisjon og harmoni for alt for lite penger! Uten at jeg er totalt sikker i min sak, går mine tips i retning av at kassen i grunn har mye av æren for dette resultatet. Jeg tror rett og slett Tannoy har klart å kvitte seg med mye resonanser og derved uønsket farging. Og elementene er gode nok til å gi musikken liv, og derved har vi en vinner! Billig, lett og stiv er nøkkelordene, og det også klinger som musikk i mine ører! Men om du ønsker feitere og noe mer slurvete fremstilling av rock, se heller i retning av JPW, for eksempel, disse er større og låter nettopp sånn. Se test et annet sted i <strong>bladet</strong>. Litt av alt Jo jeg er imponert! Tannoy gjør det igjen, igjen og igjen. Og jaggu tror jeg Fusion 1 må være den beste minstemannen de har produsert så langt, og det sier virkelig ikke lite! Selv om den også er litt kjølig, har vi her å gjøre med en småtass som kan litt av det meste. Litt hurtig, litt dynamisk, litt oppløst, litt harmonisk, litt klangkorrekt, litt tøff, temmelig fri for uønskede bilyder, og derved blir den et utrolig godt kjøp. Jeg skal ikke her og nå hardnakket hevde at dette er DE BESTE av sub-2000,- høyttalerne, men langt unna er vi definitivt ikke! Og om du ikke finner et sted å ha dem selv, så burde barnerommet være selvskrevet!
Portal DAB/FM radio: Klassisk sommer! Etter at det i Norge er solgt nærmere 100 tusen designradioer av typen Tivoli og PAL med bare FM-bølge, bestemmer NRK seg for i løpet av året å sende en rekke smalere radioprogrammer KUN på det nye Digitale Audio Broadcasting systemet! Tekt og foto: Knut Vadseth Pris: kr.1690,- Importør:NCMS 94 4/2005 Med fare for å skremme opp alle hi-fi fundamentalister, tillater <strong>Fidelity</strong> seg likevel å omtale en ny retro reiseradio med det siste av DAB-teknologi. Årsaken er enkel; det er sommer og du kan trenge en god bærbar radio til både båt, hytte og strandturer. Denne modellen fra Portal er av de mest stilrene og med meget god lyd, dog ikke helt den samme tyngden nedover som vi opplever i de meget fleksible PAL-kombiradioer som vi tidligere har omtalt.
Change language