Hele bladet - Fidelity

Plateanmeldelser:
Blått & rått
Stevie Ray Vaughan and Duoble
Truoble: Live At Montreux 1982
& 1985
DVD Video (EPC202333 9)
I 1982 var Stevie Ray Vaughan et fullstendig
ubeskrevet blad i Europa. Men av en eller
annen grunn fikk de spille på Montreux Jazz
festival, av alle ting på en slags akustisk aften,
og publikum hadde ingen peiling på hva de
skulle til å få se. En ung, sulten Stevie entrer
scenen og legger i vei med dødsforakt, og leverer,
som alltid, et eksplosivt fyrverkeri av et
show, mens publikum sitter i forvirret tilstand og
ikke aner hva de skal mene. Men mener, det
gjør de, og det ender med at SRV og bandet blir
regelrett buuuet av scenen for første (og siste?)
gang i sin fantastiske karriere. Til tross for dette,
noen hadde fått med seg fenomenet SRV, og
det førte faktisk til at de fikk sin gylne mulighet
i form av et stående tilbud om innspilling av
plate. Dette materialiserte seg da også senere i
debutalbumet "Texas flood". Men til tross for
den iskalde mottagelsen det sveitsiske publikum
ga bandet ved deres første opptreden i Europa;
dette er en sterk prestasjon, og en god konsert.
56
4/2005
Tre år, flere hundre spillejobber og et utall
brukerdoser senere, står de på scenen i
Montreux igjen. Stevies ansikt viser en ung
mann som har hatt klampen hardt presset mot
metallet de siste år, og dette kommer også tydelig
fram i musikken. Om den forrige konserten
var et fyrverkeri, er denne en kanonade! Det
fosser ut av dette gudbenådede gitarfantomet,
han var et fenomen man sjelden møter, en gitaristenes
svar på Maradona og Schumacher, om
dere skjønner hva jeg mener. Og om han leverer!
Fra første strofe er dette helt sinnssykt! Og
når han får med seg en av de gamle helter i
form av Jonny Copeland (faren til Shemekia)
opp på scenen tar det fullstendig av! Tre vidunderlige
låter deler de med hverandre og publikum,
og vi må jo bare prise oss lykkelige over at
dette har blitt bevart for ettertiden, nå som de
begge er borte for godt. Copeland leverer sin
intenst nydelige tolkning av Vaughans variant
over "Tin pan alley" så man fryser over hele
kroppen, og Stevie fyrer av som en flodbølge og
drar låta til nye høyder. Dette kan ikke beskrives
med ord. Denne DVD’n er et dokument over en
blueskonsert som det knapt er sett make til i
av Håkon Rognlien
haakon.rognlien@c2i.net
musikkhistorien. Det er ikke mer å si. Og om du
ikke finner denne skiva hos din lokale platepusher,
så får du den hos Blues Music Club
Notodden. For en rimelig sum, til og med!
Jimmy Thackery: Healin’ ground,
Telarc CD-83624
Jimmy Thackery er i gang igjen. Gitarfantom,
rocka og heftig, fortsatt gir han meg enkelte
assosiasjoner til salig Roy Buchanan, selv om vel
sistnevnte tydelig sloss med galskapen hver
gang han fikk tak rundt halsen på en gitar.
Thackery er vel noe mer kontrollert, og dessuten
en mye bedre vokalist.
"Healin’ ground" er en solid skive, ren og rett
på sak bluesrock. Telarc-lyden borger for ren og
solid gjengivelse også. Dette er fint oppløst, røft
og kraftfullt, og passer som sådan godt til
musikken som serveres. Lite emosjonell nærfelts
tåredrypp-musikk her med andre ord, finnes i
grunn ingen siste-låt-før-natta-tar-oss-emner her
i det hele tatt, selv om "Weaker than you
know" nesten er sørgelig en liten stund sånn
innledningsvis. Men Thackery gjør slett ikke
skam på tradisjonene blant bluesrockerne med
sine swingende rytmer, selv om jeg mener å ha
hørt ham mer inspirert på enkelte tidligere skiver.
Dette blir litt mye plankekjøring fra en dyk-
tig håndverker i grunn, og det skulle vel ikke
være nødvendig, vel? Basert på litt for mange
slike opplevelser fra Telarc, er det slik at jeg
begynner å lure på om de har en lite inspirerende
arbeidssituasjon i det selskapet?
Guitar Shorty: Watch your back,
ALCD 4895
Lenge siden jeg har hatt gleden av å høre på
skiver fra Alligator, men gjenhøret er intet annet
enn særdeles hyggelig. Dessverre har det vært
mye rot med norsk distribusjonen fra verdens
desidert heftigste blues-label, men selv om det
fortsatt er Bonnier Amigo som skal ivareta dette
i Norge, tenker vi å gjøre enda ett fremstøt for å