Hele bladet - Fidelity

Etter enighet med importøren,
Kontrapunkt, blir denne testen en liten tur
i Linns univers, der vi begynner med en
relativt barbert utgave av spilleren. Dette
innebærer LP12 Basic, strømforsyningen Lingo
(som er den eneste Linn leverer for tiden), Akito
arm og Adikt pickup. Denne introduksjonsutgaven
kommer på den nette sum av 42000,-.
Pingler slutter å lese her. Neste runde (neste
Fidelity) blir full pakke til over 100 høvdinger,
det er lov å glede seg for både lytter og leser!
Men jeg innrømmer at jeg har falt for fristelsen
til også å gå litt utenfor Linn street, og
har nok satt på et par andre pickuper også, hva
ville jeg vel lært ellers?
Alt feil?
Diskusjonene rundt denne spilleren har vært
mange og heftige. Det som er sikkert er at alle
Linn-dødarne har forsvunnet i tåka i tur og
orden, LP12 står altså fortsatt her og spiller, 33
år etter sin fødsel. Ikke nok med det, det amerikanske
magasinet "Audiophile" ga den til og
med prisen for "Analogue component of the
year" i 2004! Sånne fenomener pleier å ha en
grunn. Og noen av disse grunnene skal jeg
Pris: Basismodell som vist
inkl. pick-up, kr. 42.000,-
Forhandler: Kontrapunkt
avsløre for dere i tur og orden utover i artikkelen.
Linn LP12 er for det første proppet av konstruksjonsmessige
"feil" i henhold til de som
vet mest her i verden. Den har reimdrift. Den
har platetallerken av aluminium med løs filtmatte
oppå. Den har fjærende oppheng. Den veier
ikke nok. Den har ikke nok motorkraft. I det
hele tatt er den et misfoster, så vidt jeg kan
begripe det. Men det spiller ingen rolle, vet du,
når det spiller musikk på denne måten!
Litt feil!
Rett nok kan jeg faktisk peke på en feil av rent
objektiv karakter, og selv om den ikke har noe
med lyden å gjøre, er den faktisk litt irriterende.
Dette har med armen å gjøre, senkemekanismen
har en feil som gjør at den av og til ikke vil
senke seg, eventuelt bruker ekstremt lang tid på
å komme ned. Linn har lagt ved et skriv som
forklarer saken, men jeg finner det uansett lite
tilfredsstillende å måtte fikle med armens heve /
senkemekanisme annenhver gang jeg skal spille.
Dessuten har den underlighet til; ved montering
av enkelte pickuper er det umulig å plassere
denne langt nok bak, fordi den da butter i
kablene som kommer ut av armrøret. Vel, vi kan
sikkert debattere om overhenget lider av å
måtte en millimeter eller to fram, men jeg har
ikke møtt akkurat dette problemet før, uansett.
Rett på sak
Nå vel. Ovenstående kan ikke forhindre at når
stiften omsider enker seg, da blir det liv i stua.
Det første som slår en med denne Linn-pakka er
åpenheten og hurtigheten i mellomtoneområdet.
Det får så være at det mangler litt før vi når
det optimale i bunn og topp, i første omgang er
det mest fascinerende dynamikken og heftigheten
som kjennetegner vokal og instrumentklangene
fra denne spilleren. Dette minner ikke
rent lite om Rega P25, dog med den forskjellen
at her er dette fenomenet aksentuert enda tydeligere.
Problemet med dette er at det ikke tar så
alt for lang tid før du begynner å savne elegansen
oppover og brutaliteten nedover. Spiller du
med typisk varme og litt tilbakelente gjengivere
(si f. eks. kombinasjonen DP A1 og Respons
Baby Grand), så vil du neppe beklage deg over
denne lett pågående lekenheten, men vil du
fylle stua ved hjelp av Krell og Klipsch, så er det
åpenbart at vi må ha mer nedover, ja.
Adikt?
Så jeg gikk ut fra at pickupen muligens kunne
være svaret. Ergo monterte jeg Audio Note IQ3,
også denne moving magnet (mm), og fikk betydelig
bedre resultater i begge ender, og derved
bedre harmoni og helhet. På rett spor altså.
Dessuten er det av stor viktighet å si fra at her
viser denne spilleren at den rår over en god del
potensiell energi som ikke fullt ut forløses med
Linns rimeligste pickup. For nå trøkker det til
med betydelig mer energi nedover, og livet oppover
blir tydeligere. Fortsatt litt i overkant mye
mellomtonefokus etter min smak, men nå er det
tydeligvis ting på gang her. Faktisk var forskjel-
4/2005
19