Hele bladet - Fidelity

More documents

Recommendations

Info

tene er dermed følgelig lakkert i samme finishvariant og matchende grafisk layout. Ingen tvil om at disse er forventet å hovedsaklig omsettes som en pakkeløsning. Ernstsen sverger som kjent til fullbalansert drift i alle sine konstruksjoner, og følgelig har C1b utelukkende balanserte innganger og utganger via XLR. Som vanlig i DP-sammenheng snakker vi om en uhyre tillitsvekkende byggekvalitet og håndverksmessig standard. Rett nok avgir den eksterne strømforsyningen til C1b en hørbar summende lyd, men absolutt ingen ulyder formidles videre gjennom signalsveiene og ut i høyttalerne. Dørgende stille, rett og slett forbilledlig. Panoramalyd Hovedkonklusjonene i denne testen er basert på C1b sammen med makker A1b. Jeg hadde desverre ikke tilgang til andre balanserte sluttrinn i løpet av denne perioden. Likevel føler jeg at jeg har et brukbart grunnlag for å formidle noen inntrykk om C1b som forforsterker alene, da A1b også ble prøvd sammen med mitt private, balanserte linjetrinn EAR/Yoshino 864 med Mullard NOS-rør. La det med en gang være klart at denne gang lekte like barn best. I forrige utgave av <strong>Fidelity</strong> rapporterte redaktør Vadseth om "grandiost lydpanorama", "solid grunnfjell av dynamisk bass" i tillegg til ro, kontroll og en lang rekke andre kjente uttrykk vi skribenter i vårt vokabulære armod ofte tyr til. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig i alt og kanskje enda litt til. Redaktøren drar paralleller til Jotunheimen for å beskrive følelsen av åpent landskap. Jeg drar den enda litt lengre og finner romfornemmelsen bortimot stratosfærisk. Er stuen min virkelig bare stusselige 24 kvm? Og vi snakker om en helt usløret og gjennomsiktig visibilitet innover i lydbildet som av erfarne flykapteiner vil defineres som "maksvær". Turbulens? Nei da, her flyter det så stødig og kontrollert hele veien at det bare er å sette på autopilot og lene seg godt tilbake. Det er så godt som umulig å dedektere noen form for støy eller uro noe sted i lydbildet. Basstoner formidles superstramt med formidabel dynamikk i velkjent DP-stil og dermed en upåklagelig rytmisk fremdrift samt en presisjon knapt HMK Gardens drilltropp er kapabel til å tangere. Ikke mye slinger i valsen, for å holde oss til musikalsk terminologi. Den tidligere nevnte muligheten for bassjustering viste seg forøvrig fullstendig overflødig med de høyttalerne jeg benyttet, som forøvrig var de imponerende gode stativhøyttalerne Baby Grand fra Respons og den treveis gulvstående Amphion Xenon. Jeg har i grunnen aldri hatt noe å utsette på oppløsningen på redaktørens referanseoppsett med Krell KPS 25sc og Dynamic Precision A1s på elektronikksiden. Likevel lar jeg meg kanskje begeistre enda mer av denne langt billigere kombinasjonen. Det virker som C1b er fullt på høyde med Krell i så måte, sågar enda mer kontrollert og følgelig helt uten tegn til oppflising eller hardhet oppover i frekvensene. Adjektivet "ro" har neppe vært mer å regne for et understatement enn når man skal forsøke å beskrive den bokstavelig talt uhørte stillheten mellom transientene. De små, viktige detaljene som når fingre treffer tangenter eller strenger et cetera, tegnes tydelig uten å komme i veien for helheten. Man får bare en fornemmelse av å komme veldig tett på utøveren. Vi snakker dessuten om en fast og superglatt overtonestruktur med krystallklar gjengivelse. Denne forforsterkeren har også tilstrekelig kontroll over sibilanter og andre uønskede elementer som kan inntreffe når det formidles masse energi oppover i det kritiske området rundt 2 kHz. Spranget mellom øvre mellomtoneområde og ren diskant forløper med kattemyk eleganse og som nevnte husdyr lander C1b trygt på bena. Jeg burde nøye meg med å si distinkt, sprø, luftig og glansfull topp, men det yter den ikke full rettferdighet. Det er en noe udefinerbar eleganse over det hele. Aldri påtrengende, ei heller avrundet. Så absolutt detaljert og oppløst med god snert og utmerket klang som bare varer og varer. Meget forførende! DP C1b er uten tvil en av de aller beste rene forforsterkere undertegnede noen gang har hørt, og overgås i så måte kanskje bare av den over fire ganger dyrere rørkonstruksjonen Audio Research Reference 3. Med en prislapp på omtrent en industriarbeiders brutto månedslønn fremstår C1b som et regelrett kupp i mine ører. Det eneste spørsmålet jeg har etter å ha hørt denne, blir da hva en eventuell "s"-versjon vil prestere og koste! Samlet inntrykk Jeg sitter igjen med inntrykket av at Leif Ernstsen med Dynamic Precision A1b og C1b igjen har lykkes med å konstruere produkter med klart klassikerpotensial. Isolert sett er det sistnevnte som har gjort størst inntrykk på undertegnede. Har du en effektforsterker av høy klasse med balanserte kretser, kan jeg ikke se at du har noe å tape på å prøve den sammen med DP C1b selv om denne tilsynelatende er impedansmessig optimalt tilpasset og vil trives aller best sammen med DP sine egne sluttrinn. Jeg tror uansett du skal slite for å finne en preamp i betalbare prisklasser som er merkbart bedre. A1b vil nok møte noen flere rivaler enn C1b i sine respektive prisklasser, men er uansett en forsterker som kan drive det meste av høyttalerlast og vil beholde kontrollen nesten uansett hvor kompleks musikken blir og det med alt av dynamikk og dramatikk inntakt. En knallgod forsterker som bare mangler litt av effektreservene til sin dobbelt så dyre storebror, men som likevel imponerer stort med en potent, organisk og harmonisk musikkpresentasjon. Da blir det vanskelig å konkludere med annet enn at også A1b virker som en svært konkurransedyktig aktør med klare high-end kvaliteter. Joda, Ernstsens b-varer holder definitivt a-klasse! Pris, pre: kr. 25.000,- Pris, effekt: kr. 45.000,- Forhandler: Oslo Hi-Fi Center m fl. 4/2005 79
Triangle Celius ES, enda en mening: Ren klasse A? Siden Triangle opptil flere steder har blitt påstått å være en "Klipsch med ordentlig lyd", så var det vel bare rett og rimelig at en slik barnslig Klipsch-misbruker fikk låne ørene til vidundrene, også. Så får vi se, da, om de banker horna i bakken! Det er et par ting jeg har skjønt. Det ene er at Triangle ikke liker å kalle diskantløsningen sin for "horn". Og det andre er at Stereophile har funnet ut at de liker dynamiske høyttalere som faktisk er nettopp det. Til det første er det å si: Går’e som ei and, ser’e ut som ei and, og kvekker’e som ei and, vel, da er’e som regel ei and. Og til det andre: Velkommen i klubben, Stereophile! Så la oss bare gyve rett på, og ta dette med dynamikken med en gang. Om de kan matche Klipsch på hjemmebane? Ikke tale om! Men de er uansett både hurtigere og tøffere enn den gemene hop av høyttalere der ute, og slik jeg hører disse høyttalerne, er de en virkelig seriøs utfordrer til JM Lab, for eksempel. Men stilt opp mot et par sprengningseksperter som RFserien fra Klipsch, må de bare finne seg i å bli grundig ekspedert, for å si det sånn. Men, herlighet, det er da flere ting i verden enn eksplosjoner! Selv George W. Bush ser ut til å begynne å begripe dette etter hvert. Og la oss begynne "nordpå". Diskantområdet på Triangle Celius 202 ES er bare helt vidunderlig. Her er jeg redd du må ut med nokså mye større summer for å finne noe som er objektivt klart bedre. Og dette elegante diskantområdet er sterkt delaktig i å fremheve de utrolig store og tredimensjonale lydbildene disse høyttaleren er mester for. På sånne ting er ikke Klipsch helt på høyden, så som dere begriper, er altså Triangle noe mer konvensjonelle enn disse amerikanske smell-bong-bongene. Men det må allikevel understrekes at litt avhengig av rom og oppsett, kan denne ellers herlige diskanten få en vel fremtredende posisjon i lydbildet for enkeltes smak. Videre nedover i mellomtonen kan Trianglene vise til innlevelse og homogenitet, og en fin underbygging av den meget oppløste og ele- 80 3/2005 gante diskanten. Stemmer og instrumenter fremstår med eleganse, glatthet og god klangdybde. Meget bra. Mens bassområdet er noe mer trøblete. Det har en relativt åpenbar utbuling rundt og noe under 100 Hz, vil jeg anta, og dette blir en viss overkill i en del rom. Denne utbulingen gjør festen morsommere, uten tvil, men den må tas hensyn til. I utgangspunktet satte jeg høyttalerne på spikes, men etter tips Av Håkon Rognlien haakon.rognlien@c2i.net fra kollega Gunnar Brekke, fjernet jeg de bakre spike’ne, og lot høyttalerne derved tilte litt bakover, hvilende på den fremre, store spik’en, samt de to bakre gummiputene. Jeg stilte dem opp med relativt mye toe in. Og voila! Maken til endring! Brått var homogeniteten der, nå var det et veldig harmonisk lydbilde der alt ble pin-pointed, og der alle tendenser til overlading av rommet forsvant som dugg for kameralinsa en vindfull sommerdag. Men likefullt vil jeg påstå at bassområdet er denne høyttalerens akilleshæl. Presisjon og attakk er noe begrenset, mens de heller ikke dykker helt ned i de dypeste daler etter torden og jordskjelv. Det som finnes av bass er godt avstemt med resten av lydbildet, men imponerer altså ikke med slagkraft, dybde og hurtighet. Kanskje ville man komme på ideen å kombinere disse høyttalerne med diverse rørforsterkere med begrenset effekt, og det fungerer relativt ok. Men her må du være varsom, for de viser seg å være noe tyngre å kontrollere enn enkelte andre aktuelle høyttalere til slikt bruk. Jeg hadde betydelig mer moro av dem ved hjelp av sterk transistorforsterkning, enn med 300B og ren klasse A. I sistnevnte tilfelle, hadde det lett for å ende med laber presisjon og tempo nedover i frekvensene. Prøv før du handler, er ufravikelig i denne sammenhengen. Triangle Celius 202 ES er altså særdeles gode høyttalere i prisklassen, spesielt grunnet den nær geniale diskantgjengivelsen, som i lag med det dynamiske og lekne uttrykket og de gedigne lydbildene, nok er mye av grunnen til at Stereophile har valgt å rangere dem som "Klasse A". Jeg foreslår strømsterke, hurtige forsterkere med varm og fyldig klang (og her er fransk er ingen dum idé, Cairn er jo et åpenbart eksempel), for å få disse flotte høyttalerne til å yte optimalt. Videre er plassering og kabling viktige fokusområder. Ikke enkelt, altså, men jeg har mine tvil om du finner høyttalere i prisklassen som kan gi særlig bedre resultat når jobben er gjort. Kongehøyttaler! Pris: kr. 19.900,- Importør: Norsk Hi-Fi Center
Page 2 and 3:
Duell i Fidelity Idette sommernumme
Page 4 and 5:
Livet er for kort: PSB Image T45 Ja
Page 6 and 7:
Anbefaling av kabler til Halo Hei K
Page 8 and 9:
Att läsa Norska Hej Knut och Fidel
Page 10 and 11:
Duell! På High-End messa i Horten,
Page 12 and 13:
den ekstremt tette koblingen mellom
Page 14 and 15:
Second Opinion: Først og fremst mu
Page 17 and 18:
Linn LP 12: Roser uten torner? Unde
Page 19:
len såpass at det var rimelig over
Page 22 and 23:
og Ivor Tiefenbrun, er dømt til d
Page 24 and 25:
Hjulet på nytt "Etter nærmest å
Page 26 and 27:
www.norskhificenter.no Ring og avta
Page 28 and 29: Selv om Grande Utopia regnes som en
Page 30 and 31: forbausende rent. Dette er en "vers
Page 32 and 33: utikk for high-end paniet • Emm.l
Page 34 and 35: Det hele begynte med et rop om hjel
Page 36 and 37: NAD C-352: Myk klipping av spretten
Page 38 and 39: Thule Spirit IA60: Skikkelig hi-fi!
Page 40 and 41: Primare 21: Eksklusiv design Denne
Page 42 and 43: het. En smule fokus på mellomtonen
Page 44 and 45: Creek A50 i R, 2x50 W 7300,- (6300,
Page 46 and 47: Det er diamantdiskanten og de store
Page 49 and 50: Bransjeblikk: Bøker er oppskrytt!
Page 51 and 52: Musikkomtaler: Glimmer og gråstein
Page 53 and 54: Musikkomtaler: Blanda akustiske dro
Page 55 and 56: Plateanmeldelser: Blått & rått St
Page 57 and 58: Vossajazz 2005: Store stjerner? "He
Page 59 and 60: Livet er for kort for dårlig lyd -
Page 61: Cambridge klarer seg nok engang og
Page 64 and 65: 4/2005 65
Page 67 and 68: Jasmine EL34-PP integrert rørforst
Page 69: kende kabinett. På forsterkerens f
Page 72 and 73: Det er, tross alt, visse sider ved
Page 75 and 76: Dynamic Precision C1b forforsterker
Page 77: kan vise til tilsvarende målinger
Page 81 and 82: Rapport fra renseriet: Rapport fra
Page 83 and 84: Tact/Lyngdorf digital romkorreksjon
Page 85 and 86: Å beherske romakustikken Først de
Page 87 and 88: I tillegg til at subkassa til Dali/
Page 89 and 90: Lyra Dorian: Do-re-mi Lyra Dorian e
Page 91 and 92: Test av Tannoy Fusion 1: Fusjonskra
Page 93 and 94: Portal DAB/FM radio: Klassisk somme
Page 95 and 96: Neste nummer! kommer Temanummer: DE
show all

Hele bladet - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?