Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Musikkomtaler:<br />
Blanda akustiske drops<br />
av Tore Dag Nilsen<br />
Når tre er nok<br />
Etter et lite avbrekk er den norske jazzlabelen<br />
Gemini på banen igjen. Den<br />
observante leser har for lengst oppdaget<br />
at dette er en av undertegnedes<br />
favoritter. Jeg omtaler mange av utgivelsene<br />
til Gemini, men likevel strømmer<br />
de fortere ut enn jeg klarer å ta unna.<br />
Time Enough heter den mest vellykkede<br />
skiven jeg har lagt øre til i år.<br />
Uansett sjanger, men selvfølgelig helt<br />
subjektivt oppfattet, får jeg tillegge.<br />
Dag Arnesen er navnet på komponisten<br />
og pianisten som står i spissen for<br />
en trio med de velkjente musikerne Terje<br />
Gewelt og Pål Thowsen.<br />
Musikken på Time Enough må betegnes<br />
som en slags moderne og tidløs<br />
jazz. Den er både avslappet og svært<br />
energisk på samme tid. Det fascinerer. Det<br />
samme gjør de klare innslagene av det som<br />
utlandske anmeldere betegner som "Nordic<br />
Sound". I denne nordiske stilen gjøres det aktivt<br />
bruk av stemning og stillhet, ofte påspedd en<br />
porsjon etterklang. Det er akkurat som om en<br />
ser for seg musikerne som spiller i åpen luft, og<br />
gripes av hvordan musikken deres bryter av stillheten,<br />
for så å reflekteres av fjellene og dø<br />
sakte ut.<br />
Etterklang er det imidlertid ikke brysomt mye<br />
av på Time Enough. Den har en ganske tørr og<br />
meget stor, substansrik og nærfanget lyd. Det<br />
stemningsfulle besørges av Dag Arnesens svært<br />
lyriske pianospill. I tekstheftet trekkes det paralleller<br />
til Bill Evans og hans legendariske trioinnspillinger<br />
i Village Vanguard i 1961. En ærefull<br />
54 4/2005<br />
Bossa i Kulturhuset<br />
og Hønsehuset<br />
Dette er et av de påfunnene<br />
som er så usannsynlig at det<br />
høres helt absurd ut, men tar<br />
man seg bryet med å lytte til<br />
Bossa Nordpå, forstår man<br />
at dette er alt annet enn galskap.<br />
Uma Onda No Mar er<br />
solide saker for alle elskere av<br />
varm, livsglad og stemningsfull<br />
brasiliansk jazzmusikk.<br />
Dette er nok en sjanger man<br />
enten elsker eller hater, vil jeg<br />
tro.<br />
Rytmene er viktig for slik<br />
sammenlikning, men jeg satt<br />
også og tenkte på Bill Evans<br />
før jeg leste dette.<br />
Æres bør også Pål Thowsen<br />
og Terje Gewelt. Disse gutta<br />
er drevne og har sikkert spilt<br />
mye sammen. De fremstår<br />
som en svært rutinert og harmonisk<br />
trio. Alt i alt burde<br />
Taurus (den litt mer progressive<br />
delen av Gemini) TRCD<br />
845 være en skive som kan<br />
glede mange. Man kan vanskelig<br />
unngå å bli imponert av<br />
hvor mye uttrykk tre musikere<br />
i stand til å by på. Dessuten<br />
har den som nevnt en ganske<br />
attraktiv lydproduksjon.<br />
eksotisk musikk, og de serveres meget støtt her.<br />
Marit Sandvik synger godt og ganske overbevisende<br />
til tross for at det tydelig er et fremmed<br />
språk for henne. Jeg har videre blir videre imponert<br />
av all den fine sopransakstrakteringen.<br />
Denne innspillingen viser tydelig at vi også<br />
nordpå har mange dyktige jazzutøvere. Det er<br />
stadig litt kuriøst at de er så flinke til og engasjerte<br />
i å lage så sydlig musikk så langt nord,<br />
men dette må da være en fin måte å kompensere<br />
for vintermørket og kulden?<br />
Gemini/Taurus TRCD 846.<br />
Fin rabattordning<br />
Katalog-CD´er er noe jeg alltid har øynene åpne<br />
for. Med disse kan man få muligheten til å sikre<br />
seg svært kurante og ikke for gamle komplette<br />
kvalitetsinnspillinger for en beskjeden penge.<br />
Jeg skriver kan fordi denne beskrivelsen<br />
stort sett kun passer for<br />
musikkselskaper med høye kunstneriske<br />
ambisjoner. Som for eksempel<br />
fransk Harmonia Mundi. De med<br />
lavere ambisjonsnivå gir gjerne ut<br />
katalogskiver av ditto musikalsk<br />
verdi, og de største selskapene er<br />
oftest så gjerrige at man blir avspist<br />
med samplere.<br />
Årets katalog-CD fra fransk HM er<br />
en utgivelse fra 2001 med Handels<br />
komplette fiolinsonater, fremført av<br />
cembalisten Richard Egarr og den<br />
bejublede fiolinisten Andrew Manze.<br />
Dette er stor stemningsmusikk<br />
som jeg ikke alltid er i humør til å<br />
høre. Når jeg er det, vokser denne<br />
tilsynelatende simple musikken voldsomt.<br />
Manze og Egarr spiller fjell-
Change language