Hele bladet - Fidelity

len såpass at det
var rimelig overraskende,
tror ikke jeg
har opplevd platespillere
som skiller så åpenbart
mellom pickupenes
egenskaper her i huset. Klart jeg fikk blod på
tann av dette, og fant fram Benz L04. Og dermed
går teppet opp for neste akt.
Nye takter!
Dette hadde jeg virkelig ikke trodd! I alle de
kombinasjoner jeg har benyttet denne pickupen
har jeg opplevd den som middels hurtig, avslepen
og avslappet, elegant oppover, noe forsiktig
nedover. Ikke den nokså viltre varianten vi finner
hos Audio Note IQ3 for eksempel, så jeg har i
grunn holdt disse to for å være om lag like
gode, om enn nokså forskjellige, for det meste.
Ikke nå mer! Dette er helt rått rocka! Dette
swinger, det gløder i rillene, dette lever så du
blir svett av å ikke danse! Nå viser virkelig
denne spilleren storhet! Jag har kort sagt ikke
vært i nærheten av å ha en spiller som så
lekende lett og tindrende klart finner den enkelte
pickups beste egenskaper og bretter dem ut
til allmenn beskuelse. Og de egenskapene som
kan beskues fra denne pickupen når den monteres
i Linn LP12 er bare sykt mye bedre enn
min elskede IQ3. Denne kombinasjonen er et
gampetreff! Og med vannvittig god margin
verdt merutlegget i forhold til Adikt, må jeg tilføye,
for sistnevnte er rett ut sagt ikke god nok
for en så formidabel spiller.
Halleluja!
La oss ta utgangspunkt i Deep Purple og deres
"Spanish Archer" fra "House of blue light".
Først må jeg bare få si at gitarspillet på denne
låta er noe av det mest geniale og halsbrekkende
som har vært presentert på plate i
moderne tid. Såpass bra er det, at selv når Adikt
råder grunnen ytterst i Akito-armen er det både
20
4/2005
levende å gøyalt å lytte
til. Men dessverre skjemmet av at
denne innspillingen er nokså dårlig, teknisk sett.
Det fordrer ordentlig utstyr å få varme og naturlighet
ut av denne. Med Adikt blir den nokså
flatt og teknisk i stilen, og jeg er ikke veldig
imponert i grunn. Over på IQ3 blir det åpenbart
mer smell nedover, en smule mer avslappet oppover.
Det åpner seg litt i mellomtonen, og blir
generelt mer ørevennlig. Men fortsatt gjenstår
noe før det blir liv i rockefoten. Hils på L04.
Hallelujastemning i stua! Opp av stolen med
gamlingen, fram med coveret, for der står teksten,
og jeg er glad jeg var alene under denne
seansen. Og den nåleslipinga gjør jo at systemet
blir så ufattelig mer stille enn med begge de
andre pickupene.
Nerven
Så tar vi fram en gammel innspilling med Sonny
Boy Williamson ("The real blues"), ei plate med
minimal informasjon i diskantområdet, og som i
grunn har stått for meg som nokså tam, til tross
for nydelig vinylkvalitet. Også her våknet denne
skiva til helt nytt liv med L04 i armen. For en
nerve Sonny Boy hadde! Og jeg har ikke oppfattet
det før nå, for min Pro-Ject finner ikke denne
nerven, til tross for at den er både harmonisk og
elegant blitt, med sin nye arm. Men ha en ting
klart: Pro-Ject RPM 9 med en brukbar arm (dvs
ikke Pro-Jects egen...) og en brukbar mm, spiller
i mine ører minst like godt som Linn LP12 med
Adikt, og da altså til en veldig annen pris. Mens
vi altså ser et gedigent sprang oppover kvalitetsstigen
når vi setter på en god mc på Linn,
får vi ikke på langt nær det samme spranget
med Pro-Ject. På dette punktet skiller klinten
seg fra hveten, ja.
Total knock-out
Hvor mye trenger jeg å si om klassiske verker
etter dette, tro? For her tar det virkelig av,
jo. Kontroll, storhet, klangstruktur og tredimensjonalitet
er vel nøkkelordene om jeg skal
beskrive hvordan Linn LP12 knuser min gode
Pro-Ject. Men altså ikke uten at du faktisk lar
den får leke med kamerater den fortjener. Det
ligger i kortene at du sikkert kan finne også
bedre pickuper enn Benz L04, selv om denne
altså viste seg å være en sånn hånd-i-hanskegreie
vi bare elsker å dumpe borti. Linn LP 12
fester grepet, og Linns ideer om trampe-taktenfaktor
fyller hele mitt hus!
Slutten på kapittel én
Vel, det var første kapittel. Linn LP12 med Adikt
er ikke et lurt kjøp. Legg på noen få høvdinger
når du først er i gang å bruke opp dine oppsparte
midler, du vil knapt tro det du får igjen
for de siste tusingene. En god moving coil med
sylskarp nålesliping, og du vil ha et av de mest
stille og allikevel livlige vinylsystemene i historieboka.
CD blir bare til å le seg i hjæl av etter
dette! Og om du nå ble provosert, kan jeg trøste
deg med at det var nettopp det jeg prøvde å
gjøre. Gjør deg klar til neste kapittel, du, det er
der du får lese om jeg klarer å forholde meg
normalt til banken min etter å ha hatt hele
pakka på besøk!
Benyttet utstyr:
RIAA: NAD PP1, Pro-Ject Tube Box,
Innebygget i Audio Note M5
Pickuper: Audio Note IQ3, Benz L04
Forsterker: Audio Note M5 (pre), Krell
KAV 400xi
Høyttalere: Klipsch RF5, Avance Dana680
XT, Carlsson OA 50 (oppgradert)
Kabler: Infinite Resolution, Duelund,
Synergistic, Audio Note
Platespilleren har stått på veggbord fra
Quadraspire