Hele bladet - Fidelity

Triangle Celius ES, enda en mening:
Ren klasse A?
Siden Triangle opptil flere steder har blitt påstått å være en
"Klipsch med ordentlig lyd", så var det vel bare rett og rimelig
at en slik barnslig Klipsch-misbruker fikk låne ørene til vidundrene,
også. Så får vi se, da, om de banker horna i bakken!
Det er et par ting jeg har
skjønt. Det ene er at
Triangle ikke liker å kalle
diskantløsningen sin for
"horn". Og det andre er at
Stereophile har funnet ut at de
liker dynamiske høyttalere som
faktisk er nettopp det. Til det første
er det å si: Går’e som ei and,
ser’e ut som ei and, og kvekker’e
som ei and, vel, da er’e som
regel ei and. Og til det andre:
Velkommen i klubben,
Stereophile!
Så la oss bare gyve rett på, og
ta dette med dynamikken med
en gang. Om de kan matche
Klipsch på hjemmebane? Ikke
tale om! Men de er uansett både
hurtigere og tøffere enn den
gemene hop av høyttalere der
ute, og slik jeg hører disse høyttalerne,
er de en virkelig seriøs
utfordrer til JM Lab, for eksempel.
Men stilt opp mot et par
sprengningseksperter som RFserien
fra Klipsch, må de bare
finne seg i å bli grundig ekspedert,
for å si det sånn.
Men, herlighet, det er da flere
ting i verden enn eksplosjoner!
Selv George W. Bush ser ut til å
begynne å begripe dette etter
hvert. Og la oss begynne "nordpå".
Diskantområdet på Triangle
Celius 202 ES er bare helt vidunderlig.
Her er jeg redd du må ut
med nokså mye større summer
for å finne noe som er objektivt
klart bedre. Og dette elegante
diskantområdet er sterkt delaktig
i å fremheve de utrolig store og
tredimensjonale lydbildene disse
høyttaleren er mester for. På
sånne ting er ikke Klipsch helt på
høyden, så som dere begriper, er
altså Triangle noe mer konvensjonelle enn disse
amerikanske smell-bong-bongene. Men det må
allikevel understrekes at litt avhengig av rom og
oppsett, kan denne ellers herlige diskanten få
en vel fremtredende posisjon i lydbildet for
enkeltes smak.
Videre nedover i mellomtonen kan Trianglene
vise til innlevelse og homogenitet, og en fin
underbygging av den meget oppløste og ele-
80
3/2005
gante diskanten. Stemmer og instrumenter
fremstår med eleganse, glatthet og god klangdybde.
Meget bra. Mens bassområdet er noe
mer trøblete. Det har en relativt åpenbar utbuling
rundt og noe under 100 Hz, vil jeg anta, og
dette blir en viss overkill i en del rom. Denne
utbulingen gjør festen morsommere, uten tvil,
men den må tas hensyn til. I utgangspunktet
satte jeg høyttalerne på spikes, men etter tips
Av Håkon Rognlien
haakon.rognlien@c2i.net
fra kollega Gunnar Brekke, fjernet jeg
de bakre spike’ne, og lot høyttalerne
derved tilte litt bakover, hvilende på
den fremre, store spik’en, samt de to
bakre gummiputene. Jeg stilte dem opp
med relativt mye toe in. Og voila!
Maken til endring! Brått var homogeniteten
der, nå var det et veldig harmonisk
lydbilde der alt ble pin-pointed,
og der alle tendenser til overlading av
rommet forsvant som dugg for kameralinsa
en vindfull sommerdag.
Men likefullt vil jeg påstå at bassområdet
er denne høyttalerens akilleshæl.
Presisjon og attakk er noe begrenset,
mens de heller ikke dykker helt ned i
de dypeste daler etter torden og jordskjelv.
Det som finnes av bass er godt
avstemt med resten av lydbildet, men
imponerer altså ikke med slagkraft,
dybde og hurtighet.
Kanskje ville man komme på ideen å
kombinere disse høyttalerne med diverse
rørforsterkere med begrenset effekt,
og det fungerer relativt ok. Men her
må du være varsom, for de viser seg å
være noe tyngre å kontrollere enn
enkelte andre aktuelle høyttalere til
slikt bruk. Jeg hadde betydelig mer
moro av dem ved hjelp av sterk transistorforsterkning,
enn med 300B og ren
klasse A. I sistnevnte tilfelle, hadde det
lett for å ende med laber presisjon og
tempo nedover i frekvensene. Prøv før
du handler, er ufravikelig i denne
sammenhengen.
Triangle Celius 202 ES er altså særdeles
gode høyttalere i prisklassen,
spesielt grunnet den nær geniale diskantgjengivelsen,
som i lag med det
dynamiske og lekne uttrykket og de
gedigne lydbildene, nok er mye av
grunnen til at Stereophile har valgt å
rangere dem som "Klasse A". Jeg foreslår
strømsterke, hurtige forsterkere
med varm og fyldig klang (og her er
fransk er ingen dum idé, Cairn er jo et åpenbart
eksempel), for å få disse flotte høyttalerne til å
yte optimalt. Videre er plassering og kabling viktige
fokusområder. Ikke enkelt, altså, men jeg
har mine tvil om du finner høyttalere i prisklassen
som kan gi særlig bedre resultat når jobben
er gjort. Kongehøyttaler!
Pris: kr. 19.900,-
Importør: Norsk Hi-Fi Center