BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

lige med for eksempel fortellingen om Abraham og Isak. livet skal være stort og farlig. det er det minste de kan forlange, skriver Bjørnebo. det er et langt stykke fra vår hang til enkle og koselige fortellinger for barn … Gabrielle Faith Guss (høgskolen i oslo) har forsket på forholdet mellom barns dramatiske lek og teaterkunsten – og finner mange likheter. hun kaller barns dramatiske lek for teaterets oldemor. så det er kanskje ikke så rart at vi har problemer med å skille lek og kunst? Forfatteren Gro dahle skriver om barn og poesi i «BU 1201», den nye skriftserien om barn og ungdom s litteratur. Jeg siterer herfra, fordi Gro dahle så fint beskriver barn og sin egen diktekunst – og så slår vi et slag for den nye skriftserien samtidig! «diktet ligner barnets tanke. diktets språk ligner ofte på hvordan barn bruker ordene. Ifølge utviklings psykologen Piaget, kan nettopp barne språket i den preoperasjonelle fasen ligne dikt. I denne fasen er barnet mellom ca. to og sju år. dette er en førbegrepslig fase, en utviklingsperiode der barnet begynner å bruke språket til å tenke med, til å oppdage verden med. dette er en oppdagelsesfase, en fase for utforskning og læring. ordene peker på verden, og gjennom ordene kan verden formuleres. Men ennå er ikke språket spikret, ennå ikke etablert i stabile forbindelser. Setningene som kommer, kan for voksne høres rare ut, og det barnet sier, kan fortone seg både morsomt og underlig. den preoperasjonelle fasen kan beskrive barns opplevelser og reaksjoner. Ved å tenke på språket gjennom dette utviklingstrinnets kvaliteter, kan det være lettere å forstå måten barn anvender ordene på. Slik kan barns språklige resonnementer minne om poetisk språk, og ende opp som forunderlige betraktninger et dikt verdig. Mye av det som preger det preoperasjonelle utviklingsstadiet, kan minne om diktets virkemidler og undersøkende språk. Barn snakker som dikt, og dikt snakker som barn. I denne preoperasjonelle fasen er språket et verktøy for å forstå. og leken med ord og forklaringer er en språklig forskningsstasjon for verden og symbolene. det er ikke så stor forskjell fra det å stille rare spørsmål slik barn spør, til å dikte. Jeg ser på det å skrive dikt som nettopp en kombinasjon mellom forskning og lek, som minner om barns oppdagelsesferd. dikt er en sjanger velegna for oppfinnsomheten og den språklige lekenheten, en sjanger for påfunn og fantasi og eksperimenter. Sånn sett tror jeg at diktet handler om å oppdage verden, slik barn oppdager verden, prøver seg fram, leker seg fram, forsøker å forstå og sette sammen og prøve ut på nytt og på nytt.» Hvordan kan vi tenke om læring i forhold til barnets kunstmøte? «Vi kan ikke lære noen noe læring foregår i den enkelte. det eneste vi kan gjøre, er å invitere inn i et rom, hvor læring er mulig», sa en gang tidligere direktør ved Edvard Grieg museum Erling dahl jr. 9 BARN I KUNSTEN
10 BARN I KUNSTEN Motivasjonen er dermed utfordringen, når vi inviterer inn i det rommet der læring er mulig. det handler om å skape interesse hos barnet: slik at barnet selv går i gang med undersøkelse og forskning. Videre skjer læring i en sosial kontekst, der vi er en del av samspillet og hvor barnet kommer til kunstarenaen med sin egen sosiale gruppe, som har sitt eget liv og samværsform. For oss er dette med å skape interesse et hovedmål. Vi har barna på besøk i kun kort tid – fra 45 minutter til tre timer. Vi har bare en sjanse! Vi må skape interesse og nysgjerrighet på denne korte tiden, slik at barna selv vil undersøke videre eller at barnehagen, skolen eller familien har fått et nytt engasjement og får lyst til å komme tilbake for å oppsøke verk og kunnskap selv. Hvordan inviterer vi barna inn i et rom der læring er mulig? Når vi planlegger produksjoner og formidlingsprogrammer for barn må vi alltid på forhånd reflektere over følgende spørsmål: 1) hvem er barnet og hvordan ser barndommen ut? 2) hva er kunst for? og kunst for barn? 3) hva er læring og hvordan lærer vi? Kari Thorkildsen (hIB) har laget og gjennomført mange programmer for Barnas Kulturhus. hun var i mange år barnehagekontorets representant og samarbeidspart i huset. hun lærte meg at det var primært spørsmål om to forhold: skape fokus og skape incitament. Skaper man fokus, kan det skapes oppmerksomhet og dermed et møte og en relasjon. og kan man skape motivasjon slik at barn selv setter i gang undersøkelse og forskning, kan nesten hvilket som helst barn lære å arbeide med hva som helst Vi prøver å bruke dette som rettesnor i program utvikling og planlegging av formidling, som for eksempel: 1) Kari Thorkildsen hadde et program i kunstindustrimuseets utstilling «Mennesket og tingene gjennom 500 år» for førskolebarn. hun tok utgangspunkt i ideen fra E.T.A. hoffmanns eventyr, om hva som skjer om natten, når vakten har gått: da kommer alle gjenstandene ned fra veggene og så kommer fortellingen om de dramatiske tingene som skjer. Sølvkabinettet hadde glassmontre med gullsmedarbeider tett i tett. Når vi åpner døren, peker Kari på tre dukker som står fremme på gulvet og sier: «hysj, skal vi høre hva de sier?» hun forteller at de krangler om hvilke type skatt dette er: Er det en vikingskatt, kongeskatt eller en sjørøverskatt? Barna har selvfølgelig sine egne favoritter blant skatter og studerer nå objektene nøye for å få bekreftet sine teorier. Slik ser de og fokuserer på den enkelte gjenstand. Til sist velger de seg en dukke og presenterer gjenstanden som viser at dette er en vikingskatt, fordi … 2) Et annet eksempel er barne og famileguiden vi laget for Troldhaugen/Edvard Griegs Museum: «Følg frosken!» her er det frosken som er guide. Som barn interesserer vi oss for frosker (Edvard Grieg hadde en liten porselensfrosk i lommen, som han gned litt på for å berolige nervene før han skulle på podiet og dirigere de store orkestrene.) Frosken er tegnet sammen med utvalgte gjenstander eller skulpturer vi ønsker å trekke frem. Barna leter så opp hvor frosken er og ser det frosken ser. Vi engasjerte avistegneren leif Raa fra Bergens Tidende, fordi han hadde så tydelige og klare tegninger som var lette og raske å lese. Kristi odeen hadde ansvar for tekst og utvikling av brosjyren. 3) Barne og familieguiden som vi laget for Bergen Kunstmuseum: «Kom og se!» (den gang Bergen Billedgalleri) hadde en katt som guide. Som små er vi jo interessert i kattepuser. En liten pike har mistet katten sin, og vi følger kattepotemerkene fra bilde til bilde. Selvfølgelig kommer katten til rette – i hans heyerdals bilde «Pike med katt». Kari Bakke laget denne guiden. På museet var de så spenstige at de satte opp små pleksiglassskilt med kattepoter ved «våre» kunstverk! Maleriet «Pike med katt» (1887) av Hans Heyerdal henger på Rasmus Meyers Samlinger, Kunstmuseene i Bergen.
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61:
forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63:
Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65:
På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67:
«Bydetektivene slår til!» er et
Page 68 and 69:
67 BARN I KUNSTEN
Page 70 and 71:
1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73:
skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75:
lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77:
• For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79:
MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81:
deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83:
TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85:
2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87:
• Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89:
VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 90 and 91:
89 BARN I KUNSTEN
Page 92:
• «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?