BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

Erfaringsmessig trenger ikke barn en egen kunst skapt spesielt for dem, barn har like gode forutsetninger for å forstå og ha glede av den kunsten som lages i dag, og for den saks skyld hele kunsthistorien, som voksne. derfor må en ikke nødvendigvis skape egne barneprosjekter, men presentere den kunsten som skapes for et voksent publikum også til barn. Forutsetningen er at de er forberedt gjennom en kunnskap og kompetanse de kan fortolke og forstå kunsten gjennom – rett og slett gitt anledning til å kunne kommunisere med den kunsten de møter. da er barn, som voksne, også mer motiverte og mottagelige for nye inntrykk – men i dagens kunstformidling for barn er dette ikke selvsagt verken blant kunstinstitusjoner eller enkeltkunstnere. et kompromissløst hus Barnas Kulturhus har gjennom 20 år stått for kvalitet i barns møte med kunst, og alltid kompromissløst stått på barnas side i den harde prioritering kulturpolitikken representerer. Gjennom sitt arbeid har Barnas Kulturhus nettopp stått for et moderne syn på premissene for barns møte med kunsten, og har gjennom sitt samarbeid med en lang rekke aktører vært svært gode ambassadører for barnas interesser i møte med kunst og kulturinstitusjonene. Synet på samfunnets ansvar for å gi barna gode kunstopplevelser er problematisert og tydeliggjort gjennom husets arbeid, kanskje særlig i forbindelse med utviklingen av den kulturelle skolesekken. håper det kommer mange flere hus som Barnas Kulturhus over hele landet. det har barna fortjent! om barn og musikkprosjekter: BIT20 Ensemble har i mange år hatt komposisjonsprosjekter med utgangspunkt i et referanseverk fra samtidskunsten. Barna arbeider med de samme kunstneriske utfordringene som komponisten og skaper sine egne løsninger og komposisjoner. den Nye operaen inviterer elevene til å sette opp en scene fra den operaen elevene senere skal møte. dette gir de unge muligheter til å presentere sitt egent, ta i bruk egen kreativitet og samtidsaktuelle former. Samtidsmusikkfestivalen Borealis hadde et skolesamarbeid med utgangspunkt i Bergen Travpark. Barna og musikerne tok opp lyder fra travparken og hestestallene og komponerte på datamaskin. deretter ble elevenes arbeid/verk presentert – for skolens øvrige elever og hestene! Kunstnerne fra Borealis brukte det samme materialet til et nytt verk til neste års åpningskonsert. Når elevene møter den profesjonelle kunsten har de kompetanse gjennom at de selv har lekt og arbeidet med problemstillingene. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk: Scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv. den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videregående skole. dette betyr at alle elever fra 6 til 19 år innlemmes i ordningen. Se www.denkulturelleskolesekken.no Den Kulturelle skolesekken i Bergen tilbyr elever kulturelle opplevelser innen alle kunstsjangre og samarbeider med hele kunstlivet i byen. På www.kulturskolesekken.no presenteres kunst og kulturtilbud til skolene, og her kan skolene bestille plass på programmene. de fleste tilbudene som presenteres finansieres av den kulturelle skolesekken (dKS) og er gratis for skolene. Aktører som ønsker å være med i den kulturelle skolesekken tar kontakt med sekretariatet. Frist for å sende inn tilbud på programmer er 1. desember hvert år. Fra heftet «Bergen – en by i verden. Om rommene, husene og arven» (1999). Tekst og ide: Johanne Gillow og Bodil Magnus «hvordan en lyd høres i et rom forteller oss mye om hva slags rom vi er i. Kan du for eksempel huske hvordan lyden i en svømme hall høres ut, eller på en jernbanestasjon, et sykehus, et idrettstevne eller på et sirkus? Prøv om du kan huske hvordan lydene høres ut i forskjellige rom.» 35 BARN I KUNSTEN
36 BARN I KUNSTEN annette Marandon er kurator og formidler visuell kunst ved Barnas Kulturhus inkludert kunstbiennalen for barn, BaKu. Marandon utgjør den ene halvdel av Kunstpilotene, som er frilans kunstformidlere. I samarbeid med kunstinstitusjoner gjør Kunstpilotene spesialprosjekter hvor barn og unges samhandling med kunsten står i fokus. la deg utfordre av en kunstpilot! Ta pulsen på samtidskunsten med Kunstpilotene. Væren I KUNSTEN ... På dyPT VANN I «BENdING WATER» av annette Marandon Kunst er et godt sted å bare være i. Klær og sko er tatt av og barn og voksne er samlet utenfor døren til utstillingssalen på Barnas Kulturhus. En formidler ønsker velkommen og viser frem en stor blåfarget flaske med vann som en kan kikke gjennom (omgivelsene deformeres og får et blålig skjer), vippe frem og tilbake (vannet renner), lytte til (skvulpelyder) og kjenne på (kjølig). En flaske med vann, nysgjerrigheten er pirret og tankene rettet mot det våte element. Vi er klar til å tre inn i videoutstillingen «Sven Påhlsson; Bending water». sanser som skjerpes I utstillingsrommet møtes barna av et utstillingsdesign som inngår i dialog med videoverket, et verk som forestiller simulerte vannanimasjoner. Verket i seg selv er slående der det i en kontinuerlig bevegelse nærmest maner frem kraftige eksplosjoner og rotasjoner uten lyd. Stillt overfor denne øredøvende stillheten skjerpes sansene. Er det slik at våre egne lyder og bevegelser lydsetter og kontrasterer verkets formspråk? Barn og voksne samles på gulvet foran den store videoprojeksjonen. Gulvet er dekket av et sandfarget teppe («havbunn») og over hodene på oss skinner det i en aluminiumsfarget presenning, spent horisontalt som en tynn «vannhinne» eller «havoverflate». Befinner vi oss over, under eller i «vann»? fra utstilling til laboratorium Mindre varianter av «velkomstflasken» deles ut og samtalen starter. Flaskene med vann konkretiserer videoverkets abstraksjonsnivå og gjør det mulig å holde samtalen i bevegelse – flytende mellom det vi ser på lerretet, det vi selv kan erfare og gjenkjenne og det vi sammen kan utforske ved for eksempel å rulle flaskene langs gulvet. Vi tenker, kommuniserer og leker. Utstillingsrommet er delt i to hoved soner: konsentrasjon videoverk og aktivitet verksted med oppgaven: «lag koraller og koralldyr til korallrevet vårt» og midt immellom, flyttbare «holmer» og «skjær» av sjøgress og bananfiber som snudd oppned også kan fungere som båter i et frådende hav. Utstillingen i regi av Nasjonalmuseet, som opprinnelig består av to videoer, projektor og lerret, har fått et utvidet handlingsrom på Barnas Kulturhus med en egenprodusert utstillingsdesign og formidling, som åpner opp for et skifte i fokus fra utstilling til laboratorium. Kunst som tidsfordriv? hvorfor aktualisere en kunstutstilling som opprinnelig er produsert for et voksent publikum for aldersgruppen tre år og oppover? Bør en alderstilpasse kunstutstillinger? Er kunst, eller snarere kunstforståelsen, aldersavhengig? dersom en utskiller kunstområdet som noe annet – som et tillegg til andre (og allerede anerkjente) erfaringsområder i et menneskes liv – står en i fare for å redusere kunst til et tidsfordriv, som et ascessoar en smykker seg med. Bestemmer en derimot kunst som en integret del av menneskets erkjennelsesområder, også barns, er ikke lenger problemstillingen relevant. Med en filosofisk tilnærming til kunst og kunstformidling handler det om erkjennelse og erfaring og skal dette taes på alvor, også for de yngste, må handlingsrommet utvides til også å omfatte hele mennesket; tanke og kropp – utforsking og lek. en filosofisk kunsttilnærming hva vil det si å ha en filosofisk tilnærming til kunstformidlingen? Kunst kan betraktes på avstand eller en kan være i betraktningen. I kunstformidlingssitusjonen står en
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61: forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63: Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65: På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67: «Bydetektivene slår til!» er et
Page 68 and 69: 67 BARN I KUNSTEN
Page 70 and 71: 1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73: skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75: lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77: • For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79: MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81: deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83: TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85: 2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87:
• Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89:
VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 90 and 91:
89 BARN I KUNSTEN
Page 92:
• «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?