You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
forteLLinGens EGET lIV<br />
tekst: siri Breistein<br />
Fortellingen vekker til live døde museumsgjenstander.<br />
Kari Thorkildsen har fortellingen som sitt fremste<br />
verktøy, både i arbeidet som høgskolelektor på hiB<br />
og i utvikling av egne formidlingsprosjekter for barn.<br />
I fortellingen ligger en nerve som fungerer som døråpner<br />
– som en kickoff.<br />
– du kan lese i øynene til barna hvordan<br />
fortellingen virker. Fortellingen skjerper blikket og<br />
sansene og får barnet til å skape nye indre bilder.<br />
skrelleteknikk<br />
– Men kan hvilken som helst fortelling vekke<br />
begeistring?<br />
– du må finne noe som engasjere, noe som<br />
vekker tilhøreren. Mine egne studenter skaper ofte<br />
fortellinger fra sitt eget liv – men det blir ofte flatt<br />
og kjedelig. Jeg ber dem om å finne fortellinger med<br />
nerve, og det trenger ikke å være barnelitteratur. Jeg<br />
har blant annet jobbet mye med å formidle henrik<br />
Ibsen til barn, men du må skrelle vekk detaljer,<br />
personer – ja, alt det overflødige.<br />
det handler om å finne kjernen i historien,<br />
selve skjellettet, som kan vekke barnet. Når Kari formidler<br />
historien om den syvende far i huset videre til<br />
toåringer, skreller hun historien ned til: «Kan jeg får<br />
sove her i natt?» det fremhever det undelige for de<br />
aller minste, samtidig som det vekker en gjenkjennelse.<br />
Kroppspråk og stemmebruk<br />
I 1998 utviklet Kari Thorkildsen undervisningsprogrammene<br />
«Mennesket og tingene gjennom 500 år»<br />
og «hvem er general Munthe?» og inviterte barnehager<br />
til et gjenåpnet kunstindustrimuseum i <strong>Bergen</strong>. I<br />
følge Thorkildsen er det vanskelig for barn å identifisere<br />
seg med faktainformasjon. de må kunne se det<br />
for seg, kjenne noe igjen, også i det abstrakte. Fortellingen<br />
skaper identifikasjon med tingene. Gjennom<br />
fortellerteknikker kan du lage det rart, underlig og<br />
morsomt.<br />
I det du tar i bruk stemmen din som et<br />
verktøy skaper du musikk. det taktile er viktig i<br />
museumsrommet, men her får du ikke ta på tingene.<br />
Mer enn å være opptatt av kunstens intensjon og at<br />
barna skal lære om farger og årstall, kan du bruke<br />
kroppspråket og det kreative uttrykket ditt til å skape<br />
innlevelse. Men da må du ikke være redd for å gjøre<br />
om på museumsrommet.<br />
«Ved gulvet i porselensavdelingen ved gjestebordet<br />
ligger en koffert. Barn og voksne samler seg rundt og<br />
all oppmerksomhet er rettet mot kofferten som enda<br />
er lukket. Hva skjuler den? Med hviskende stemme blir<br />
tilhørerne fortalt at det visst nok skjer saker og ting her<br />
om natten. Kofferten åpnes og alle ser en fløtemugge,<br />
et stettglass, en kaffekopp og en liten fruktkniv. (...)<br />
Gjenstandene settes på et koffertlokk og fortellingen<br />
starter.»<br />
Fra rapporten «omvisning i Vestlandske Kunst industrimuseum»<br />
(1999) av Kari Thorkildsen.<br />
Annerledes møbler på Vestlandske Kunstindustrimuseum<br />
Foto: Veronika Stuksrud<br />
Wow-øyeblikket<br />
Kari Thorkildsen opplever at dagens mediebilde<br />
kan være med til å gi barn innganger til et mangfold<br />
av fortellinger, men barn trenger hjelp til å finne<br />
konsentrasjonen. Barna er mer rastløse og trenger<br />
å bli overrasket for å bli fanget og engasjert. I møte<br />
med mediebilde skapes ingen helhetlig fortelling for<br />
barn, den kommer stykkevis og delt, og i møte med<br />
bruddene må barna ofte tenke mer selv. Bruddene<br />
oppstår også i mange av de nyere billedbøkene som<br />
feirer det absurde og surrealistiske.<br />
– de voksne går så fort inn i det tradisjonelle<br />
fortellingene og inn i de klassiske teatertradisjonene,<br />
men kanskje bør de begynne i motsatt ende? Jeg<br />
59<br />
<strong>BARN</strong> I <strong>KUNSTEN</strong>
Change language