BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

Fra sanseutstillingen «En, too og tree» på Barnas Kulturhus, produsert av kunstner Maria Udd med musikk av Jørgen Knudsen. Foto: Tove K. Breistein Mariakirken og sang i koret. Klassen var nå et kor. Vi kunne begynne kirkevandringen i «koret». drama og teater er et svært sterkt virkemiddel i formidling. det gir mulighet til innlevelse. det var naivt å anta at vi kunne presentere gode undervisningsprogrammer med utgangspunkt i byens kulturliv, og at skolene med bakgrunn i disse, selv skulle oppsøke kulturhistoriske steder eller kunstmuseer. Vi forsøkte dette, siden det ikke var økonomi til ansettelse av formidlingspersonell. På 90tallet hadde landet en høy arbeidsledighet og vi utnyttet arbeidsmarkedsressurser til utvikling av formidlingsprogrammer. Men det finnes ikke noen «billige» former for kunstformidling: programmene må formidles av kompetent personell på stedet! Så utvikling av undervisningsmateriell har vi sluttet med! I en del programmer utvikler vi «undervisningsark» som barna bruker under formidlingen – til egne skisser, oppmålinger etc. her legger vi også inn «triggere» – spennende elementer som skolen kan arbeide videre med i ettertid. I samarbeid med kunstinstitusjoner om utvikling og drift av nye programmer, er det nødvendig å kunne tilføre nye ideer, barnefaglig kompetanse og økonomiske midler. dKB har hatt stor suksess med dette. Imidlertid har fokuset her vært å tilby programmer til kun et utvalg av barnehager, og programmene har sjelden inngått i institusjonens allmenne tilbud til alle barnehager etterpå. dette er knyttet til organisering av prosjekter som har hatt lengre kompetanseutviklende forløp i noen barnehager som mål. det som er åpenbart er likevel at samarbeidet har gitt institusjonene nye erfaringer og nye ideer. Vi ser dette i dKB og vi så det blant annet i samarbeidet med Bergen Museum (i dag Universitetsmuseet i Bergen). Formidlingsansvarlig den gangen, Morten Steffensen, inviterte oss inn til utvikling av mange nye programmer i museet i de kulturhistoriske samlinger: i kirkesamlingen og Egyptsamlingen, i Botanisk hage og i Naturhistorisk Museum. Du har tidligere nevnt betydningen av å løfte i flokk – hvorfor er det så viktig? I 2006 gjennomførte vi den første Kulturhelg for barn. Alle byer har en Kulturnatt, men nå fikk Bergen også en Kulturhelg for barn! Barnas Kulturhus tar initiativet og koordineringen, sikrer felles markedsføring, samt kunstneriske programmer ute i byens rom. den enkelte kunst og kulturinstitusjon presenterer sine egne aktiviteter og tilbud. Med felles dag og tid og felles markedsføring blir dette en vinnvinnsituasjon for alle. Barnefamiliene shopper kunstaktiviteter i løpet av en hel helg og kan oppdage nye kulturtilbud og institusjoner. Kulturlivet får presentert seg og får nye publikummere. Greta Evjen har fra 2006–2011 vært koordinator for Kulturhelgen. Finansielle samarbeidspartnere: Sparebanken Vest og Bergens Tidende. Vi brukte den samme modellen i festivalen «Ruiner, hull og andre hemmeligheter» på Bryggesiden. Festivalen kom i stand i Kulturminneåret. Fra oss har nå Elisabeth hoff (i samarbeid med linda Rios og Elisabeth Slaattelid) koordineringsansvaret. Foruten alle institusjonene på Bryggesiden skjer festivalen i samarbeid med Byantikvaren. det handler i grunnen om å se helheten. også innenfor informasjon og markedsføring har vi forsøkt å se på helheten for barn i byen: Under kulturbyåret i 2000 la vi om programinformasjonen og la oss på Kulturbyårets profil der også andre barne og familieprogrammer i kulturbyåret ble presentert. da kulturmagasinet Barn i Byen ble etablert i 2001, la vi igjen om informasjonsstrukturen og inngikk samarbeid med magasinet om all vår programinformasjon. hvorfor? det er viktigere for oss å delta i utvikling av kultur for barn og muliggjøre tilgjengelighet, enn å «holde på vårt eget». da vi etablerte websiden www.kulturskolesekken.no sikret vi at alle som hadde tilbud til barn/ skoler kunne bruke denne infosiden. Uansett om programmene var finansiert fra dKS eller ikke. dette ville sikre brukerne lett tilgang til aktuell informasjon om hva som skjer på kunst for barnesektoren. Alle kan få tildelt brukernavn og passord. denne ideen og websiden ble for øvrig kopiert av helsinki for info om barn og kultur i hele hovedstadsområdet i Finland. Du er opptatt av barn som byborgere – hva innebærer det? I arbeidet med «Min by – våre byer», erkjente vi at barn også er byborgere! Uten at noen eller få hadde reflektert over hva dette innebærer for eksempel i byplanlegging. hva vet planmyndigheter om barns bruk av fysisk areal? I 2011 tok vi opp utfordringen fra kulturkomiteens vedtak i tilknytning til den nye planen om kulturformidling til barn og unge: «… utformer en verktøykasse for utvikling av torg og møteplasser knyttet til kommuneplanen og byromsmeldingen, hvor barn og unge kan trekkes aktivt inn i utformingen av byrommet. Byen trenger også lekende barn.» Knyttet til Arkitektforeningens jubileum 2011, inngikk vi et samarbeid om barns ønskesteder og høsten 2011 gjennomførte vi kunstprosjekter ved Ny Krohnborg skole og Slettebakken skole, der et mål var å få vite noe om barnas erfaringer i nærmiljøet: hva utpekte og definerte barn som gode versus dårlige steder for lek, vennetreff og samvær. Utfordringen er å finne metoder for slik kartlegging. Metoder som gir oss kunnskap om barns erfaringer og bruk av arealer og videre metoder for presentasjon, som har en form planmyndigheter kan nyttiggjøre seg i byutviklingsarbeidet. høsten 2011 inngikk vi også et 17 BARN I KUNSTEN
18 BARN I KUNSTEN nordisk samarbeid med helsinki og århus om utvikling og kompetansedeling for slike arbeidsmåter. i 2008 inviterte Barnas Kulturhus inn et forskerblikk for å evaluere kunstmøter på huset – hva kan forskning tilby kulturfeltet? Vi har ikke vært flinke til dokumentasjon og forskning, teoriutvikling og refleksjon, noe som skyldes lite ressurser og små stillinger. Vi deler vel slik skjebne med kulturlivet generelt … Men jeg ser hva feltet barn og kunst kunne ha fått ut av en forskningsressurs som fulgte produksjon og formidling i perioder! Vår kunnskap om barn og kunst og hva god kunst er for barn, ville kunne fått et løft gjennom et samarbeid mellom akademia og praksisfeltet. Jeg syns det er mye tendens til «gjenbruk» for eksempel av Piaget. Ny kunnskap om barns kompetanse og kunstmøter vil vi først få når forskerne går ut og deltar direkte i praksisfeltet. Bergen kommune har nå inngått avtale med hiB om samarbeid om forskning på barn og kunst/ kultur. Men det mangler finansiering av slik forskning. FoUmidler er ikke tilstrekkelig. dKB har gjort et stort arbeid på området barn og kunst og har samarbeidet med hiB og førskoleutdanningen. Ut over årlige konferanser om barn og kunst, har førskolestudenter hatt praksisplass i dKBs pilotbarnehager og prosjektleder har deltatt i undervisningen med sine erfaringer og utfordringer. At dette har hatt betydning for rekrutteringen til arbeid i dKBbarnehager er åpenbart! det var dKB som først utfordret hiB til forskningsinnsats på kunstprosjekter i pilotbarnehagene. Barnas Kulturhus har også brukt høgskolens ansatte til observasjon og rapportering på kunstprogrammer. Noe som gir ideer og erfaringer begge veier – til praksisfeltet og til utdanningssystemet. er kunstformidling på mange måter en evig kamp mellom pedagogikken og kunsten? Barnekulturbegrepet er mangfoldig. Kunst og kultur for barn omtales ofte med begrepet barnekultur. Begrepet innebærer kultur for barn, kultur med barn og kultur av barn/barns egen kultur.Når vi tenker formidling til barn, er ikke dette noen ensidig praksis fra voksne til barn. Et kulturmøte innebærer ofte både et dannelsesmoment og et element av utveksling med barns kultur og kompetanse. Vi snakker om at det trengs både kunstfaglig kompetanse og barnefaglig kompetanse på feltet. Kanskje det er derfor den rene akademiske pedagogiske forskning og den rene kunstfaglige forskningen kan oppleves som mindre relevant på formidlingsfeltet til barn? det er nettopp ulik tverrfaglig kompetanse som kreves. I den første evalueringen av dKS ble ordningen og tilbudene vurdert ut fra en motsetning mellom pedagogikk og kunst/pedagoger og kunstnere. Linda Rios fra Barnas Kulturhus tar barna med under hus og gater. Her dukker det opp hemmelige gater og ruiner. Foto: Tove K. Breistein denne motsetningen er langt ifra det praksisfeltet forsøker å utvikle. Vi opplever at vi beveger oss inn i et landskap med både kunstfaglige utfordringer og barnefaglige utfordringer. I utvikling av kunstmøter må vi se på kunstnerens mulighet for å arbeide som kunstner, verkets rolle og betydning og barns mulighet for å delta og tilegne seg. Vi prøver å skape dette nye rommet der både et barneperspektiv, et pedagog isk perspektiv og et kunstperspektiv møtes. Istedenfor å snakke om enten/eller, vil vi gjerne snakke om både/og. Vi prøver å utvikle «et tredje rom» – der reelle kunstmøter kan skje. I kunstfaglig forskning og evaluering er barnefaglig forståelse av særlig mindre barn et fravær. I forskning på kunstformidling til små barn, synes det som en ikke kan «lese»/se barn på lavere aldersgrupper. En baserer
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61: forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63: Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65: På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67: «Bydetektivene slår til!» er et
Page 68 and 69:
67 BARN I KUNSTEN
Page 70 and 71:
1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73:
skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75:
lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77:
• For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79:
MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81:
deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83:
TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85:
2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87:
• Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89:
VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 90 and 91:
89 BARN I KUNSTEN
Page 92:
• «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?