BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE EllER FAST AdRESSE? av annicke Gill Mangel på faste spillelokaler hvor forestillingene spilles over tid, gjør at de frie scenegruppene blir usynlige i teaterbybildet. I Bergen har vi et stort teaterhus, den Nationale Scene, som ligger på Engen. Vi har også et lite teaterhus som ligger litt i skyggen av det store, men som har gitt mange barn i Bergen sine første teateropplevelser. det er Barnas Kulturhus, et bortgjemt hvitt trehus med blondegardiner som taler sitt tydelige språk om fortiden – men det er bare utenpå. For innenfor dørene i Norges første barnekulturhus er rommene fylt opp med utstilling, teater og verksteder. Black-box for de minste Barnas Kulturhus har helt siden starten vært en arena for det frie scenekunstfeltet i Bergen. En intimscene i blackbox utforming som er velegnet for forestillinger for de mindre barna. de fleste frie sceniske gruppene som holder til i Bergen har spilt forestillinger på Barnas Kulturhus. Til tross for nær og god publikumskontakt er lokalet ikke egnet til større produksjoner, og da oppstår et problem. det finnes få scener eller arenaer for det frie scenekunstfeltet hvor nye forestillinger kan presenteres. Store stasjonære scener er forbeholdt dNS og de private teatrene, unntaksvis slippes de frie gruppene til også på deres arenaer. Men mangel på faste spillelokaler der forestillingene kan spilles daglig over tid, gjør at de frie gruppene blir usynlige i bybildet. Ikke fordi gruppene er inaktive, de fleste er opptatt med å spille forestillinger for den kulturelle skolesekken rundt om i skolenes gymsaler og musikkrom. Dedikert til barneteateret hvorfor fortsetter da de fleste gruppene å spille under så lite gunstige betingelser? Fordi de fleste utøvere er dedikerte til scenekunsten, og fordi å lage godt teater for barn både er en utfordring og glede. For barnepublikummet er ærlig og gir respons på godt og vondt. dette samspillet med publikum, som er forskjellig fra dag til dag, oppleves ikke på samme måte med et voksent publikum, og det er dette samspillet som får skuespillerne til å fortsette til tross for dårlige rammevilkår. Barn i byen er vant til å se teater, takket være blant annet Barnas Kulturhus, dNS og den kulturelle skolesekken. det finnes mange grupper som spiller ny dramatikk for barn hver dag. Forestillinger som engasjerer, underholder og som kanskje også sier en del om livet – slik som ikke inngår i pensum på skolen. Barn trenger stoff til refleksjon omkring deres egne liv – og andres. Barn er ikke opphengt i tradisjoner, det er det vi voksne som er. derfor er et barnepublikum åpne for nye uttrykksmåter i større grad enn voksne er. teater i globalt format For tiden er både figurteater og skyggeteater populært, men også sirkusinspirerte forestillinger og koblingen musikk/ teater er viktige sceniske uttrykk. ordet er blitt helt borte fra enkelte forestillinger, det visuelle og musikalske uttrykket framstår som viktigst. Medieteknologi har også satt sitt preg på nyere barneforestillinger, annicke Gill er scenekunstner og har lang erfaring som skuespiller og instruktør. hun driver Teater UNo, et dukketeater for barn i alle aldre og har spilt flere forestillinger på Barnas Kulturhus. På 70tallet var Annicke Gill medlem i friteatergruppene Niels Klim Teateret og Tippetueteateret. Annicke Gill har hovedfag i dramapedagogikk fra høyskolen i Bergen og er tidligere kunstnerisk leder for Vestlandske Teatersenter. teater uno – har samarbeidet med Barnas Kulturhus siden det ble stiftet i 2005, og har her spilt forestillinger som «Farvel herr Muffin» og «ofelias Skyggeteater». Teater Uno har som satsingsområde kulturformidling til barn og unge med hovedvekt på drama og teater. Se www.teateruno.no «Ofelias skyggeteater» er utviklet av Adele Duus Lærum og Annicke Gill. Foto: Atle Kårstad/Barn i Byen 39 BARN I KUNSTEN
40 BARN I KUNSTEN teater og filosofi: I forbindelse med forestillingen, «Farvel herr Muffin», som handler om et gammelt marsvin som tenker over livet sitt før han en dag dør, innledet Annicke Gill et samarbeid med filosof Anders P. Petersen. det ble lagt opp til samtale etter forestillingene hvor barna fikk snakke om stykkets tema. det satte igang tankeprosesser om det å være menneske, på godt og vondt. I en filosofisk samtale er det særlig fire «regler» som er viktige å overholde: 1) Man skal ikke arbeide for å finne «sannheter» 2) læreren skal aldri si hvordan ting er, om man feks. kommer til himmelen når man dør 3) Man skal aldri henge ut noen 4) Man skal bestrebe seg på å snakke generelt om det man snakker om. Elevene kommer med eksempler, men man hever det til et generelt/ allment nivå. Se mer om barn og filosofi: www.tenkdet.no et filosofisk barneblad. og multimedia er blitt vanlige dramaturgiske og scenografiske elementer. Med denne utviklingen skapes det forestillinger i globalt format, her kan de fleste barn komme kunstuttrykket i møte uansett språklig kompetanse. Festivaler som «Mini Midi Maxi» bidrar også til at barn i Bergen får se god scenekunst fra andre land, og det gir våre egne frie grupper mulighet til kunstneriske møtepunkter og faglig påfyll. det frie scenekunstfeltet er i dag svært mangfoldig med hensyn til sammensetning og organisering. Noen av gruppene, som dukkenikkerne og Krabatene, har holdt på i mange år. Men de fleste er nyutdannede kunstnere fra inn og utland med ulik kompetanse som inngår samarbeid på prosjektbasis. derfor blir forestillingene også svært varierte i form og innhold. friteaterets ønske om mer spillerom hva er de største utfordringene for det frie scenekunstfeltet i årene framover? I et stadig mer institusjonalisert kulturliv er det viktig å gi spillerom til kunstnere som arbeider i det lille formatet, til kunstmøter mellom publikum og utøver, og at kunsten kan presenteres på arenaer utenfor institusjonene. I de senere årene har Bergen kommune satset på produsentrollen innenfor scenekunst, og dette har vært et viktig bidrag til å profesjonalisere scenekunstnere på kommunikasjon med publikum, overfor næringsliv og bevilgende instanser. Men fremdeles er mye ugjort angående ressurser til øvingslokaler, produksjonsstøtte og ikke minst, arenaer der gruppene kan presentere sine forestillinger for byens barn. I 2012 åpner Vestlandske Teatersenter sitt nye teaterhus på Møhlenpris, hvor Cornerteatret blir en viktig arena for frie grupper og for senterets teaterskole. Samtidig flytter produsenter og andre teaterfaglige folk inn. dette vil bidra til å styrke kvaliteten og mangfoldet innen det frie scenekunstfeltet i årene framover. og Barnas Kulturhus? Med sin kunstfaglige profil og vekt på nyere kunstuttrykk, vil det gamle huset fylles med barn i minst 20 år til. Magien i den lille teatersalen vil fortsette å trollbinde barn i generasjoner framover – for møtet mellom barnet og kunstneren går aldri av moten og samarbeidet med frie sceniske grupper vil definitivt fortsette.
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61: forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63: Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65: På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67: «Bydetektivene slår til!» er et
Page 68 and 69: 67 BARN I KUNSTEN
Page 70 and 71: 1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73: skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75: lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77: • For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79: MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81: deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83: TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85: 2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87: • Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89: VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 90 and 91:
89 BARN I KUNSTEN
Page 92:
• «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?