BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

4) Under strategien med fokus og incitament, finner
vi også «fiksjonskontrakten» som formidler/kunstner
lager med barna/publikum. En slik kontrakt inneholder
blant annet klargjøring av hva som er fiksjon og
hva som er «på ordentlig». her blir vi sammen enige
om hva som skal skje og hva som er «reglene», men
også forventninger og motivasjon skapes her. Noe
magisk kan skje? Mottaket gir en ypperlig anledning
til å sette fokus og gi et incitament og skape forventning
og interesse. og barna er klare for oppdagelsesreisen!
Barnets forventninger kan være bestemt
av informasjon de har fått før de kommer eller av
aktivitet de har deltatt i før. I Barnas Kulturhus hører
vi ofte «Når begynner teateret?», når barna for
eksempel skal delta i en utstilling. For sist de var her
så de teater! I praksis har kunstmøtet begynt lenge
før de kommer inn døren til oss eller museet. Bare
det å komme til byen og til et nytt hus, kan være en
utfordring. ofte konkurrerer vi med mange av barnas
andre opplevelser den dagen – som for eksempel
en bussreise. Gode mottak er viktig for at de små
barna skal kunne bevege seg videre og ta enda flere
utfordringer. også annet personell ved institusjonen
er med å sette «atmosfære» og grunnlag for et godt
møte, inklusivt vaktmesteren barna møter i døren.
Tillat meg å ta et lite innsmett: Fiksjonsavtalen
har også betydning for ansvar og arbeidsfordeling
mellom de voksne. Når barn kommer fra
barnehage eller skole, er det de voksne ledsagerne
som har ansvar for barna. de kan ikke gi fra seg
dette ansvaret, før de kan være sikre på at ansvaret
overtas av en annen. Formidler må gjøre ansvarsfordelingen
mellom seg og pedagogen tydelig: Jeg tar
det faglige ansvaret for forløpet her og ber deg om
hjelp til å løse evt. sosiale situasjoner, fordi du kjenner
barna. ofte kan en høre oppgitte kommen tarer
fra kunstformidlere om pedagoger som «blander
seg inn» i forløpet. Kun med en avklaring av roller og
ansvar, kan de voksne slippe deler av sitt ansvar.
5) Rommet og verkstedet kan også være invita sjoner.
Utforming av rommet kan skape fokus og motivasjon.
Reggio Emilia­pedagogene kaller rommet «den
tredje pedagog». dramapedagogene kan også dette
med å bruke rommet. Rommet kan skape interesse
og forskertrang hos barn og sette stemning eller
undring og gi oppmerksomhet til noe vi ønsker å fokusere
på. (Men det er viktig å være oppmerksom på
at vår egen begeistring kan ta over og vi lager kreativ
underholdning heller enn å sikre fokus på kunsten og
arbeidet med kunsten!)
Kan du si mer om betydningen av rommet og
Barnas Kulturhus sin vekt på verkstedsarbeid?
Vi ser jo ikke bare med øynene! Fra begynnelsen
møter og erfarer vi verden gjennom kroppen. Visuelle
bilder utvikles senere og er avhengig av de primære
Barna Kulturhelg 2011. Foto: Tove K. Breistein
haptiske erfaringene. Vi ser og erfarer med hele
kroppen og alle sansene. Barn er i verden gjennom
kroppen. læring og erfaring er kroppslig. I verkstedet
inne i utstillingen kan vi se ved å bruke hendene
og selv undersøke former og materiell. Utfordringen
er å utvikle verksteder og rom slik at de går til
kjernen av problemstillingene i kunstverkene vi skal
arbeide med. det er ikke bare barn som erfarer og
lærer gjennom kroppen – selv Albert Einstein skal ha
tilstått at hans tanker innen matematikk og fysikk ble
foregrepet i kroppslige og muskulære bilder heller
enn i ord og matematiske begreper.
I alle kreative og kunstneriske prosesser er
det et nødvendig samspill mellom kropp og psyke.
Kunst og kunstneriske uttrykk arbeider med førspråkelig
forståelse av verden. Forståelse og mening
er kroppslig erfart og levd, heller enn primært
intellektuelt forstått. Identitet, hukommelse og
mening, og vår opplevelse av virkeligheten styrkes og
artikuleres gjennom kontakt og interaksjon av mange
sanser. og barn er også i verden på denne måten!
her vil jeg vise til sitat som jeg har hentet fra bøkene
fra den finske arkitekten Juhani Pallasmaa, som er
kritisk til vår tids arkitektur som han mener primært
baseres på visuell persepsjon og ikke på sansene og
vår kroppslige måte å være i verden på («The Eyes of
the Skin», 2005):
«The hands wants to see, the eyes want to
caress». Johann Wolfgang von Goethe
«The dancer has his ear in his toes».
Friedrich Nietzsche
«The taste of the apple…lies in the contact of
the fruit with the palate, not in the fruit itself,
in a similar way … Poetry lies in the meeting
of poem and reader, not in the lines of symbols
printed on the pages of a book. What is essensial
is the aesthetic act, the trill, the almost
physical emotion that comes with the reading».
Jorge Luis Borges
11
BARN I KUNSTEN