Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Restaurant i ordets opprinnelige betydning, er fortsatt en sentral side ved dagens<br />
restauranter. Buljong og kraft er essensiell i mye av maten p<strong>å</strong> moderne restauranter. Å<br />
kunne <strong>koke</strong> <strong>vann</strong> er derfor fremdeles viktig for <strong>å</strong> forst<strong>å</strong> hvilke kunnskaper som ønskes<br />
videreført i dagens restaurantkjøkken. Eyvind Hellstrøm, som i en <strong>å</strong>rrekke holdt en høy<br />
standard p<strong>å</strong> restaurant Bagatelle i Oslo, den høyeste rangerte restauranten i Norge med<br />
sine to stjerner i Michelinguiden, uttaler seg slik om <strong>koke</strong>kunsten:<br />
”Kraften er <strong>koke</strong>kunstens sjel (…) Det grunnleggende i fransk kjøkken er (…) uttrekk av<br />
smak gjennom tilberedelse av buljonger, ”les bouillons og les fonds”(…) En kraft er <strong>vann</strong><br />
som har smak. Det er alt det dreier seg om i <strong>koke</strong>kunsten. Å gi smak til r<strong>å</strong>varen gjennom en<br />
<strong>koke</strong>prosess og forvandle det naturlige til spiselig og aromatisk tekstur og konsistens”<br />
(Hærland og Hellstrøm 2007:216).<br />
Å kunne <strong>koke</strong> <strong>vann</strong> er essensielt for <strong>å</strong> kunne arbeide i dagens restauranter. Særlig de<br />
spisesteder som vedkjenner seg sine franske aner. For <strong>å</strong> lære mer om kunsten <strong>å</strong> <strong>koke</strong><br />
<strong>vann</strong>, og hvordan denne videreføres, ville restauranten være stedet <strong>å</strong> oppsøke for b<strong>å</strong>de<br />
kokkelærlingen og forskeren.<br />
Mitt valg av restauranten som felt kan diskuteres. Problemstillingen tilhører en<br />
gammel debatt. Jeg sikter til debatten som omhandler nærhet og distanse. Det som her<br />
diskuteres er en bestemt utfordring forskeren kan st<strong>å</strong> over for:<br />
”En som kommer innenfra, vil ha problemer med <strong>å</strong> oppn<strong>å</strong> analytisk distanse, mens en som<br />
kommer utenfra, vil ha problemer med <strong>å</strong> komme innenfor hva forst<strong>å</strong>else ang<strong>å</strong>r” (Paulgaard<br />
1997:71).<br />
Å gi et entydig svar p<strong>å</strong> om jeg er innenfor eller utenfor er svært vanskelig. P<strong>å</strong> den ene<br />
siden tilsier min bakgrunn som kokk at jeg er innenfor. Det er nærliggende <strong>å</strong> si at jeg<br />
gjennomfører det Cato Wadel (1991) kaller feltarbeid i egen kultur. P<strong>å</strong> den annen side<br />
peker mitt ti<strong>å</strong>rige fravær fra restaurantkjøkkenet (noe som har gjort at <strong>vann</strong>et ikke er s<strong>å</strong><br />
varmt som det en gang var), i tillegg til satsningen p<strong>å</strong> en akademisk utdanning, i retning<br />
av at jeg er utenfor. Jeg er med andre ord ikke helt innenfor, fordi jeg ogs<strong>å</strong> har<br />
opparbeidet meg en viss distanse til feltet. Dette gjør at jeg verken kan plasseres i<br />
kategorien innenfor eller utenfor. Jeg er begge deler.<br />
15