Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
- Jeg mener n<strong>å</strong> fortsatt at det ikke <strong>koke</strong>r skikkelig, hvis vi med <strong>koke</strong> antar at <strong>vann</strong>et skal<br />
holde rundt hundre grader celsius. Eller har du en annen definisjon av koking? En jeg ikke<br />
kjenner til?<br />
- Gi deg! Vannet holder hundre grader, det er jeg sikker p<strong>å</strong>. Det trenger ikke bli dampbadstue<br />
her inne bare fordi man skal lage te.<br />
Med de vante bevegelsene til en som lager te mange ganger hver dag, helte hun <strong>vann</strong>et<br />
over i den gamle, bl<strong>å</strong> tekanna som var forvarmet med varmt<strong>vann</strong> fra springen. S<strong>å</strong> gikk vi ut<br />
i varmen og lyset, og den litt gufne stemningen forsvant som dugg for sola. Og teen var god<br />
slik den bare blir n<strong>å</strong>r den blir laget av rutinerte tedrankere. N<strong>å</strong>r jeg skal lage meg en kopp<br />
eller kanne, blir den enten for sterk eller for svak, noen ganger er den b<strong>å</strong>de tynn og bitter p<strong>å</strong><br />
en gang.”<br />
Uenighetene blant de <strong>koke</strong>kyndige tyder p<strong>å</strong> at det finnes mer enn en definisjon p<strong>å</strong> n<strong>å</strong>r<br />
<strong>vann</strong>et <strong>koke</strong>r. I verket Cha Jing , som oversatt betyr Teens hellige skrift, skrev poeten<br />
Luwuh p<strong>å</strong> midten av det <strong>å</strong>ttende <strong>å</strong>rhundre om ikke bare ett, men tre <strong>koke</strong>stadier i<br />
tilberedningen av te. Okakura Kakuzo (2005:18f) gjengir de tre <strong>koke</strong>stadiene til Luwuh<br />
slik:<br />
”Det er tre <strong>koke</strong>stadier: det første er n<strong>å</strong>r sm<strong>å</strong> bobler p<strong>å</strong> størrelse med fiskeøyne svømmer til<br />
overflaten, det andre n<strong>å</strong>r boblene er som krystallkjeder i en fontene, og det tredje er n<strong>å</strong>r det<br />
foss<strong>koke</strong>r i kjelen. Kake-teen blir ristet ved ilden til den blir like myk som en barnearm og<br />
kan raspes til pulver mellom fine papirstykker. Salt drysses i p<strong>å</strong> første <strong>koke</strong>stadium og teen<br />
p<strong>å</strong> det andre. P<strong>å</strong> tredje stadium helles en øse kaldt <strong>vann</strong> i kjelen for <strong>å</strong> f<strong>å</strong> teen til <strong>å</strong> synke og<br />
gjenopplive ”ungdommen i <strong>vann</strong>et”. S<strong>å</strong> helles drikken over i kopper og drikkes. O, nektar!”<br />
Historien til Viestad har en interessant fortsettelse. Dagen etter hans ”bitre” erfaring<br />
rigget han til et eksperiment for <strong>å</strong> finne ut n<strong>å</strong>r <strong>vann</strong>et <strong>koke</strong>r etter den naturvitenskaplige<br />
definisjonen. I likhet med beskrivelsen til Luwuh skiller Viestad (2008:14) mellom ulike<br />
<strong>koke</strong>stadier:<br />
”Denne oversikten er basert p<strong>å</strong> et eksperiment der jeg kokte 2! liter <strong>vann</strong> i en 28 cm stor<br />
gryte – temperaturen er m<strong>å</strong>lt med to steketermometre (…).<br />
36
Change language