Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø

Inntil da visste jeg ikke at en kunne høre 15 når en skulle snu kjøttet. Jeg hadde
imidlertid nå lært at det er mulig å høre ting ikke alle andre hører.
Når jeg kunne gjøre flere ting samtidig var det ikke på grunn av min
kjøkkenbevissthet, men min situasjonsrumlighet. I denne teksten kan jeg gi uttrykk for
hvordan min kjøkkenbevissthet hadde betydning for resultatet når vi stekte andebryst.
Resultatet av min situasjonsromlighet derimot, var uttrykt gjennom maten som ble satt
på bordet på hybelen min.
Kunsten å koke vann er her helt i tråd med Merleau-Pontys begrep om kroppens
situasjonsromlighet. Å mestre kunsten å koke vann innebærer å ha utviklet en kroppslig
beredskap for å håndtere situasjonen. På denne måten kan kokken koke, uavhengig av
hvor han er i rommet. Hit kan en kun komme ved friksjonen, ved de mangfoldige
kroppsliggjorte erfaringene fra restaurantkjøkkenet.
Jeg hadde vist holdt koken bra likevel.
Et viktig likhetstrekk med mine og Bufords eksempler, er at det er ved å arbeide
på kjøkkenet, man kan lære å lage mat på profesjonelt vis. Bill Buford (2009:23) uttaler
seg også i klartekst: ”Du lærer ved å jobbe på kjøkkenet. Ikke ved å lese en bok eller se på et TV-
program eller gå på kokkeskole. Det er sånn det må gjøres.” Han understreker også at det ikke
er så vanskelig å lære å lage mat som det kan høres ut. Bufords siste uttalelse ovenfor,
hvor han beskriver hvordan kokkene arbeider, har en fortsettelse:
”Ikke desto mindre virket det usannsynlig at dette var noe jeg kunne mestre; kjøkkenverdenen
var fortsatt så håpløst ugjennomtrengelig. Fra begynnelsen av dagen til slutten var stedet
preget av hektisk aktivitet. Faktisk var det, uten at jeg fullt ut innså det, noe å lære i
virvaret, for i virvaret var det alltid gjentakende mønstre. Om og om igjen hendte det at jeg
kjente en bestemt lukt idet en oppgave var i ferd med å bli avsluttet, helt til jeg omsider hadde
lært meg å identifisere ikke bare hva slags mat det var snakk om, men også hvor langt den
var kommet i tilberedningsprosessen. Neste dag skjedde det samme.”
Å lære å lage mat er ikke så vanskelig som det kan høres ut som.
En slik vurdering, at det er ved friksjon at en lærer å lage mat, står som sagt i kontrast
til skolens anbefaling av utdanningsforløpet. Hovedgrunnen til dette er skolens syn på
hva som er viktig å lære. Jon Bojer Godal (1997) beskriver situasjonen slik:
41
*