Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel IV.<br />
Kokepunktet: <strong>Kunsten</strong> <strong>å</strong> holde <strong>vann</strong>et <strong>koke</strong>nde<br />
Kjøkkenet er ikke bare stedet lærlingene kan f<strong>å</strong> <strong>vann</strong>et til <strong>å</strong> <strong>koke</strong>. Dette er ogs<strong>å</strong> stedet<br />
kokkene kan holde <strong>vann</strong>et <strong>koke</strong>nde. Innser en at det er først n<strong>å</strong> en begynner <strong>å</strong> lære, vil<br />
en kunne bli en enda bedre kokk, og lære <strong>koke</strong>kunsten videre til andre.<br />
”Det er viktig at lærlingene spør mye,” sa Kim ”at de spør hvordan? hvorfor?”<br />
En slik holdning er ikke bare noe som kjennetegner gode lærlinger, med ogs<strong>å</strong> gode<br />
kokker. For nybegynneren er det <strong>å</strong> spørre første steg mot lære noe. For kokken er det<br />
første steg mot <strong>å</strong> ta det han kan et skritt videre.<br />
”Vi er alle lærlinger, vi lærer alle hele tiden”, sa White. Å fortsette <strong>å</strong> anse seg selv<br />
som lærling, er i tr<strong>å</strong>d med Hubert Dreyfus (2003) beskrivelse av hvordan ekspertene<br />
blir mestere. De som blir mestere skiller seg fra ekspertene ved at de ikke sl<strong>å</strong>r seg til ro<br />
med <strong>å</strong> handle intuitivt. Kommende mestere dveler ved til utfallet av det de gjør. Et<br />
eksempel ved det <strong>å</strong> dvele ved praksisen p<strong>å</strong> kjøkkenet, ville kanskje være noe s<strong>å</strong>nt som at<br />
en spør seg hvorfor tomatene smaker bedre etter at en har varmebehandlet dem. Siden<br />
det <strong>å</strong> være ekspert i brødrene Dreyfus´ betydning er noe allment, vil muligheten til <strong>å</strong><br />
utvikle seg videre fra ekspert til mester gjelde svært mange. Den allmenne bilkjører vil<br />
bli en enda bedre <strong>å</strong> kjøre bil, snekkeren vil bli enda bedre <strong>å</strong> snekre, og kokken vil bli<br />
enda bedre <strong>å</strong> lage mat.<br />
Kokker utvikler seg alts<strong>å</strong> ved <strong>å</strong> gjøre som lærlingene, og stille spørsm<strong>å</strong>l ved det<br />
de selv gjør. P<strong>å</strong> denne m<strong>å</strong>ten kan en forbedre det en allerede kan. En slik holdning l<strong>å</strong> til<br />
grunn for raffineringen av sausene p<strong>å</strong> ”the Oak Room” som vi hørte om tidligere.<br />
Dette er ett eksempel p<strong>å</strong> tenkningen innen tradisjonen som kalles ”nouvelle<br />
cuisine” (White 2007, Skogseth 2009). Arvid Skogseth viser til at det er med denne<br />
tradisjonen, som fikk sitt gjennombrudd i begynnelsen av 1970-<strong>å</strong>rene, at en begynte <strong>å</strong><br />
videreutvikle klassiske retter og tilberedningsmetoder. Kokkenes hovedoppgave var n<strong>å</strong><br />
<strong>å</strong> forenkle de klassiske rettene, og i ”det nye kjøkken” skulle maten tilberedes ved at en<br />
først gjorde i stand sin ”mice en place”, for s<strong>å</strong> <strong>å</strong> lage maten ”à la minute,” slik at en<br />
ivaretok r<strong>å</strong>varenes kvalitet best mulig. Dette er helt i tr<strong>å</strong>d med beskrivelsen over, hvor<br />
vi har s<strong>å</strong> hvordan kokkene først gjør alle forberedelsene, før de ferdigstiller rettene p<strong>å</strong><br />
gjestenes bestilling.<br />
73