Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Her oppdaget jeg et interessant perspektiv på kokkene, nemlig gjestenes. Jeg valgte å følge dette sidesporet, og spurte videre: ”Hvor mye tror du det betyr for gjestene at de har innsyn til kjøkkenet?” ”Det tror jeg betyr veldig mye”, sa Chris. ”Gjestene går ofte ut og spiser, ikke bare for maten, men for opplevelsen. Den oppfatningen jeg har, er at gjestene liker å se profesjonelle folk som jobber, og jeg tror de får en helt annen opplevelse rundt maten. De sitter og følger med på alt som skjer, og jeg tror de føler at de tar litt del i det de spiser. Så jeg tror det betyr veldig mye for gjestene, spesielt hvis maten tar litt tid, ser de at det er full fart. Det er tempo. De ser at vi står ikke å slapper av”. Gjestens perspektiv gir viktige opplysninger om det å bli kokk. Det gir et blikk utenfra på miljøet, hvordan det er å arbeide som kokk, og forventningene som stilles til en som lager mat på dette nivået. En lærer av dem en intervjuer. Selv om en har den nødvendige kunnskapen til å stille de rette spørsmålene, eksempelvis ved å selv ha erfaring fra det samme feltet man studerer (Kvale 2001:53), vil en oppdage at informanten alltid vil komme inn på interessante problemstillinger, spørsmål og vinklinger som en selv ikke har tenkt på. Følger en opp dette, vil også teksten berikes av deres formuleringer. Den Andres fortellinger, og ikke egne, er de som er det viktige. Intervjuet er en egnet metode for å samle inn disse fortellingene. I likhet med utøveren av kampkunst og kokekunst, trenger en også førstehåndserfaringer for å bli en bedre intervjuer. Å intervjue er noe som beherskes forholdsvis raskt, samtidig som det er noe en alltid kan bli bedre på. Et steg i riktig retning kan være å gjøre intervjuguiden om til et tankekart. * Your interview will be strong to the extent that you get the main points made without waste (Zinsser 2006:108). William Zinsser sier dette i forbindelse med at intervjueren har forpliktelser overfor både den intervjuede og leseren. Ens plikt overfor dem man siterer, er å få fram deres ståsted med deres egne ord. Forpliktelsen overfor leserne, er at en gir dem essensen i det som har blitt sagt. 21
Når en kommer til det stadiet at en skal bruke intervjuene, er det lagt ned mye arbeid. En har tenkt ut hva en vil og kan skrive om; en har reflektert over gjennomføringen av intervjuene; en har funnet personer som vil la seg intervjue; intervjuet disse personene; og gjort seg flid med å transkribere intervjuene for kunne bruke dem i teksten en arbeider med. Etter alt dette arbeidet er det naturlig at en ønsker å få med så mye som mulig av det som er sagt. Å ville ha mest mulig igjen for innsatsen, må likevel ikke overskygge de forpliktelsene en har overfor den intervjuede og leseren. Den transkriberte teksten etter mine intervju er på omlag 100 sider. Informantene er her sitert verbatim. Alt er skrevet ned slik det ble sagt. Den intervjuende har likevel ikke hele tiden formulert hva de mener på en presis måte. Dette kjennetegner også eksperter: even the minds of experts will wander (Feigenbaum og McCorduck 1984:82). Intervjueren forstår utmerket godt hva den intervjuede sier, selv om informanten hopper litt frem og tilbake i argumentasjonen eller ikke fullfører setningen. Lesernes øyne derimot, klarer ikke å overse dette. Og siden forskeren skal gjøre rede for informantens ståsted, må intervjueren først og fremst være sannferdig mot hva som ble sagt. Noen ganger må skribenten derfor bearbeide de nedskrevne intervjuene. Zinsser (2006:108f) anbefaler at en siterer den intervjuede verbatim, så langt det lar seg gjøre. I de tilfellene det ikke er aktuelt, anbefaler han å linke sammen uttalelser, slik at den intervjuedes syn kommer klart frem. Finner man en kommentar på en side, som underbygger et poeng et annet sted i teksten, vil en gjøre alle en tjeneste ved å linke dem sammen, sier han. Den intervjuedes ståsted tydeliggjøres, og leseropplevelsen forbedres. D) Innholdsanalyse I tillegg til kvalitative forskningsintervju anvendes det i denne studien også kvalitative innholdsanalyser (Grønmo 2004:187): ”Kvalitativ innholdsanalyse bygger på systematisk gjennomgang av dokumenter med sikte på kategorisering av innholdet og registrering av data som er relevante for problemstillingen i den aktuelle studien. I prinsippet kan kvalitativ innholdsanalyse brukes på alle typer dokumenter, uansett om dokumentene foreligger i form av tekst eller tall, lyd eller bilder”. 22
Page 1 and 2: Kunsten å koke vann Odd-Magne Hans
Page 4: Forord Denne mastergradsoppgaven i
Page 8: Innledning Denne teksten er skrevet
Page 11 and 12: Friksjon er våre førstehåndserfa
Page 13 and 14: hadde ikke tenkt over at vannet fra
Page 15 and 16: Disipliner som historie, statsviten
Page 17 and 18: Gry Paulgaard (1997) anser ikke den
Page 19 and 20: Restaurantene er også lokalisert i
Page 21: Da jeg studerte den transkriberte t
Page 25 and 26: Noen mener at uansett hvor bevisst
Page 28 and 29: Kapittel III. Å bli kokk: Kunsten
Page 30 and 31: Førstehåndskontakten med kjøkken
Page 32 and 33: Kokken vil tydelig få merke alle f
Page 34 and 35: Kokkelærlingers og kokkers beskriv
Page 36 and 37: En må ikke glemme at noen er uenig
Page 38 and 39: 52 Grader. De første små boblene
Page 40 and 41: en metafor på kroppens beredskap,
Page 42 and 43: Inntil da visste jeg ikke at en kun
Page 44 and 45: are kunne noe, men også vite hvorf
Page 46 and 47: En annen side ved brødrene Dreyfus
Page 48 and 49: jo bedre vil en få brukt tiden til
Page 50 and 51: Kokkelærlingene vil komme til å l
Page 52 and 53: Hva ligger i å behandle råvarene
Page 54 and 55: de anrettes. Mens kjøttet og fiske
Page 56 and 57: Gastronomiens mål er: ”(…) å
Page 58 and 59: som kokkene, må de både lære å
Page 60 and 61: hvordan dette gjøres, for deretter
Page 62 and 63: ting skal gjøres. Situasjonen på
Page 64 and 65: må kunne legge de opp så det ser
Page 66 and 67: ”I found the biggest frigging pot
Page 68 and 69: Noen kokker kommer inn i denne onde
Page 70 and 71: Mestringsfølelsen kan også fremme
Page 72:
Picture a martial artist kneeling b
Page 75 and 76:
Whites definisjon av ”nouvelle cu
Page 77 and 78:
eksempel, ved å kunne lage mat på
Page 79 and 80:
dagen har indisk mat vært hans fav
Page 81 and 82:
hans beskrivelse av filosofien i Ta
Page 83 and 84:
Et utfyllende svar på dette spørs
Page 85 and 86:
Edvardsen, E. (2008b): Forelesning
Page 87 and 88:
Nelson, G. (2003): How to See - A G
Page 92:
Samtykkeerklæring Jeg har fått sk
Page 96:
Intervjuguide I: Hvordan begynte di
Page 99:
6 Med naturvitenskaplige fagtekster
show all

Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?