Kunsten å koke vann - Munin - Universitetet i Tromsø

En må ikke glemme at noen er uenig i at å kunne koke vann er en kunst. J-A.
Brillat-Savarin (2007:35) er kritisk til valget av å kunne koke som eksempel på
kokekunst: ”Koke kan enhver kokk – steke kan kun den fødte mester,” sier han. Koking av vann
vil i lys av en slik uttalelse kunne framstå som et lite egnet eksempel for å snakke om
kokekunst. Før jeg viser til at ikke alle kokker kan koke, viser jeg til at ikke alle er enige
at en må være ”født mester” for å lære å steke.
I følge George Nelson (2003:xvii) kan alle i prinsippet lære å se: ”Seeing is not a
unique God-given talent, but a disciplin. It can be learned” . Nelsons utsagt står i skarp
kontrast til Brillat-Savarin som hevder at de som mestrer kunsten å steke, kan dette
fordi de er født med et talent som bare er unt noen få. Med Nelson kan en derimot si at i
prinsippet er det ikke noe forskjell på det å kunne se når det koker eller steker. I
prinsippet er det mulig for alle å lære begge sider av kokekunsten.
Å koke må ansees som en kunst. Å kunne koke vann innebærer mer kunnskap
enn å kunne bringe vannet til kokepunktet. Å kunne velge rett mellom kaldt og varm
vann, er som vi har sett én betingelse for å mestre kokekunsten. En annen ting kokken
må kunne, er å se når vannet faktisk koker. Et tredje aspekt ved å kunne koke, er å se
når maten er passe kokt.
Kokk og matskribent Andreas Viestad (2008:9) viser til at det kreves en god del
erfaring for å kunne avgjøre når vannet koker til ulike formål. Han forteller om den
gang han oppdaget at han ikke kunne koke tevann. Det startet med en uskyldig krangel:
”- Nå koker det, sa hun utålmodig da den første dampen begynte å sige ut av tuten på
vannkjelen.
- Nei, gjør det egentlig det? var det noen som sa. Det kan ha vært meg.
- Det koker ikke før det fosskoker skikkelig.
- Jo, det er klart det kan koke uten å fosskoke, forsvarte hun seg.
- Hvordan kan det da kalles å koke?
- Det er forskjell på å koke litt og å fosskoke. Og det trenger ikke alltid å fosskoke. Nå koker
det i hvert fall, sa hun.
Det kom en jevn strøm av damp ut av tuten på kjelen.
- Nei, ikke ennå, fortsatte en annen insisterende. Denne gangen var det ikke meg.
- Jeg lever hovedsakelig på te, så jeg burde vite hva jeg snakker om, og nå koker vannet,
innvendte hun, og tok kjelen av plata.
- Du kan heller mene noe om pasta eller noe sånn.
35