Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 11samlet seg på eiendommen, at krater dannet seg og at diesel og olje fløt ut i hagen. Av devoksne, er det 7 som beskriver store og altomfattende skader, 16 som opplevde skader påjord/åker/beiteland osv., 12 med skader på veier og gårdsplasser, 11 med skader påhage/plen/gjerder og bed. Noen fikk også problemer med kloakkanlegg/pumper/drikkevanneller lignende installasjoner. Også her svarer barna mye det samme som de voksne og vi skalderfor ikke gå nærmere inn på dette.Det neste spørsmålet var: "Er det andre ting som ble ødelagt som du vil nevne her?".Spesielle ting her var lekestue, uthus, eiendeler i uthus og garasjer og fór til dyra. Noenfortalte om dyr som druknet. Andre svar var egen arbeidsplass, uteareal til barnehager ogredskaper som ble ødelagt.EVAKUERINGOmtrent hver fjerde familie måtte evakuere fra sitt eget hjem under flom-katastrofen (voksendata).Av disse foreldrene var 76% med på å pakke tingene i huset vekk. Av de 14 barna var10 med på pakkingen. For 83% av foreldrene måtte tingene pakkes vekk fort for å unngåflommen. Det tilsvarende tallet for barna er 92%. Tingene ble stort sett satt en etasje opp isamme hus. Andre satte tingene sine hos slekt, naboer eller venner eller i kirka. Noen kunnesette tingene i andre hus som de eide, som andre gårdsbygninger.Hvor lenge bodde disse familiene et annet sted enn hjemme eller var evakuert? Det var 28voksne som svarte på dette. Av disse var 64% evakuert i 10 dager eller mindre. Resten boddehjemmefra i 90 dager (3 mnd) og opp til tidspunktet de svarte på spørreskjemaet, det vil si: devar ennå ikke flyttet hjem igjen. De som måtte evakuere, bodde hos familie (foreldre /besteforeldre, onkler, tanter), hos naboer, kjente eller venner/venninner. De bodde i leid hus, ihytte/feriehus eller i campingvogn/brakke (på gården). Noen kunne også bo i 2.etasje påhuset, slik at de slapp å flytte ut av huset.Av de som var evakuert, bodde de fleste familiene samlet. Men 7 familier bodde ikke sammenhele tiden og 4 familier bodde ikke sammen i det hele tatt. Hver tredje familie av de evakuertebodde i huset sitt igjen ved undersøkelsestidspunktet.ARBEID FOR Å STOPPE FLOMMEN OG HJELPETILTAKLitt under halvparten av familiene svarte bekreftende på at deres familie hadde gjort noe for åbeskytte familien mot flommen. I undersøkelsen som barna svarte på, var det noe overhalvparten som svarte ja på dette. Men andelen barn som selv var med i arbeidet, var 19%. Avde 38 foreldrene som svarte på det åpne spørsmålet om hva som ble gjort og hvem som gjordedette, går de fleste beskrivelsene ut på flomhindrende tiltak i bygda/tettstedet (17 foreldre),flomhindrende tiltak på egen eiendom (12) og evakuering (7). Det var flest fedre som var medpå dette arbeidet, selv om en del mødre også deltok. De voksne var med på hjelpetiltak sominnebar nabohjelp, flytting fra og evakuering av eget og andres hjem, opprydning, graving ogbygging av flomvern, frakt av dyr og kjøring. Av de som svarte på hvordan disse tiltakenefungerte, synes de fleste at de fungerte bra eller veldig bra. Noen viste ikke hvordan tiltakenehadde fungert fordi de selv var isolert av vannmassene eller fordi de ikke deltok av andregrunner. Andre tiltak mot flommens skadevirkninger som ble iverksatt, var at foreldreneforsøkte å berge hjemmet (16%) og at de var med på å berge andres hjem i nærheten (54%).Mange voksne opplevde at militæret hadde stor betydning i arbeidet mot flommen (50%),mens hver femte opplevde at de hadde en del betydning (19%).