Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

More documents

Recommendations

Info

Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 45situasjonen for alle berørte. Også sviktende oppfølging fra andre i nærmiljøet var irriterendeog en ekstra belastning. Folk kunne være flinke til å snakke, men mindre flinke til å hjelpe til.Mennesker syntes noen steder at kommunen var dårlig til å informere, hjelpe til ogtilrettelegge, at de var dårlig på organisering og tok lite ansvar. En kommuneansatt lærte atman bør sammenkalle til åpne møter så fort som mulig, selv om man ikke har så myeinformasjon å komme med. Folk har behov for å snakke ut. Det er viktig at folk får føle atkommunen bryr seg og vil ta ansvar. Og slike møter viste folk at kommunen brydde seg.Andre uttalelser gikk på at det virket som om mye hjelp i kommunen var tilfeldig og litegjennomtenkt og at myndighetenes bistand under en katastrofe ikke var så mye å skryte av. Eteksempel er fra Kirkenær: Foreldre fortalte om sandtaket som gikk under navnet Fangeleiren.Arbeidet her var bra organisert. Det kom også folk fra Flisa for å hjelpe til. Men det var påFlisa det gikk galt. Disse foreldrene undret seg derfor over hvorvidt organiseringen på Flisavar god nok.ANDRE FORHOLDHadde det skjedd andre viktige ting i familien før eller i samme periode som flommen (somfor eksempel flytting, sykdom, skilsmisse)? Nesten 3 av 10 foreldre (19 - 27%) svarte ja pådette spørsmålet. Disse hadde opplevd fysisk sykdom/ulykke/abort (7 foreldre), dødsfall ifamilien (7 foreldre), at de har flyttet eller at familiemedlemmer har flyttet (4) og psykisklidelse/depresjon (3). Utover dette er det også foreldre som har opplevd å måtte avlysebryllup, ha bryllup midt i flommen, personlige konflikter og så videre. Foreldrenesbeskrivelser viser at noen har hatt en tøff tid under og etter flommen, hvor mye har skjedd påsamme tid. Flommen kan ha vært en mindre belastning enn andre ting som har skjedd. Bare 5barn svarte ja på det samme spørsmålet (15%). Disse hadde opplevd flytting, skilsmisse,sykdom, ulykke og dødsfall i familien. Dette var forhold som både hadde skjedd før og etterflommen.Vi ville også sikre oss at foreldre og barn kunne få fram ting som var viktig for dem og som viikke hadde spurt om.Av de 14 voksne som svarer her finner vi uttalelser som angst for ny flom og redsel for nestevår, flomvern, at flommen ble lite snakket om på arbeidsplassen (Taushet og "finn deg tilrette"- holdning), lite planlegging og beredskap, ingen evaluering og veiledning. Noen varogså bekymret for egne barn med problemer. En del var også i kontakt, enten privat eller iarbeid, med mennesker som var sterkt preget av flommen. Enkelte sa også at de opplevdealvorlig sykdom og død i familie og at dette nok ville prege besvarelsen av spørreskjemaet. Ettema som også kom fram, var forholdet mellom myndigheter representert ved politikere,takstfolk m.fl. og de skadeutsatte. Her fant vi uttalelser som gikk på mangelfull informasjon(misforståelse), arroganse og kommunikasjonsproblemer. En slik situasjon ble naturlig nokopplevd som stressende. Flere vurderte å anke, men en del gjorde ikke dette fordi det ville blifor dyrt.
Barnefamilier rammet av flom- Senter for Krisepsykologi Side 46OPPSUMMERING OG RÅDTil tross for at et stort arbeid ble nedlagt for å komme i kontakt med rammede familier vardeltagelsesprosent og antall deltagere lavt. Dette gjør det, som vi har beskrevet i metodedelen,vanskelig å generalisere resultatene til alle flomberørte familier. Hadde vi fått flere familiersom deltakere i undersøkelsen og også flere av de verst eksponerte, ville nok bildet somfremkommer i denne rapporten sett noe annerledes ut. Med disse begrensninger, vil vi nå gien oppsummering av resultatene.Blant de som deltok var også eksponeringen relativ lav og bare fire av ti voksne opplevde atting som tilhørte familien ble ødelagt og ca. 1/5-del fikk skader på sitt hus og omtrent hverfjerde familie måtte evakuere fra hjemmet. Dagliglivets rutiner ble likevel forstyrret både forvoksne som måtte være borte fra jobb på grunn av flom, og for barn som fikk sin skolegangforstyrret.OPPSUMMERING AV ETTERVIRKNINGERVANLIGE KRISEREAKSJONERKjennetegn ved eksponeringenFlere av de berørte familiene var gjennom opplevelser som må karakteriseres som såekstraordinære hendelser at det vil kvalifisere for denne diagnosekategorien. Resultatene viserat responsen på dette bl.a. var frykt, hjelpeløshet eller angst og hos enkelte barn: disorganiserteller agitert atferd.Akutte reaksjonerEn del av foreldrene og barna opplevde umiddelbare reaksjoner under og rett etterflomkatastrofen som kan klassifiseres som vanlige reaksjoner på akutt stress. Noen foreldreog barn følte det som skjedde som uvirkelig og sjokkartet, andre forsøkte å unngå og skjermeseg mot det som skjedde og minnene av dette. Foreldre og barn fortalte videre omumiddelbare konsentrasjonsproblemer, irritasjon, rastløshet, vaktsomhet og mentalegjenopplevelser av det som skjedde. For noen ble nok de umiddelbare reaksjonene såpasssterke at dette forstyrret arbeidsevne og mellommenneskelige relasjoner.GjennopplevelserVoksne og barn har i tiden etter flomopplevelsene gjenopplevd det som skjedde på ulikemåter, bl.a. gjennom tilbakevendende og plutselige mentale sanseinntrykk som bilder oghørselsinntrykk, hatt sterke følelser omkring det som skjedde (redd, sint, lei seg, oppgitt,deprimert), blitt minnet på det som skjedde av forskjellige grunner og mye tanker om detteeller kjent det som om man var tilbake i tiden og opplevde det på nytt. Noen voksne fortalteom uro i kroppen når de ble minnet på det som skjedde.
Page 1 and 2: Rapport utarbeidet av:Rolf Gjestad,
Page 3 and 4: Barnefamilier rammet av flom- Sente

Rolf Gjestad, Atle Dyregrov og Magne Raundalen - Senter for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?